Venter strøm av flyktninger fra Afghanistan

Da Bistandsaktuelt gikk i trykken hadde USA fortsatt ikke satt i gang med gjengjeldelsesangrep etter terroraksjonene i New York og Washington. Men i frykt for et eventuelt bombeangrep har FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner trukket seg ut av Afghanistan og tusenvis av afghanere flykter fra byene og til landsbygda eller mot nabolandene.
I en felles erklæring advarer lederne for fem FN-organisasjoner mot den humanitære krisen i Afghanistan, og ber verden om mer bistand for å avverge en katastrofe.
En humanitær krise av sjokkerende proporsjoner er i ferd med å utvikle seg i Afghanistan, skriver FN-lederne Carol Bellamy (UNICEF), Catherine Bertini (WFP), Ruud Lubbers (UNHCR), Mark Malloch Brown (UNDP), Kenzo Oshima (OCHA) og Mary Robinson (FNs kommissær for menneskerettigheter) i en felles erklæring.
- Vi ber en verden som er såret av de forferdelige og dypt beklagelig terroristangrepene den 11. september, om å huske på prinsippene innen internasjonal humanitær lov, og å ta alle forholdsregler for å beskytte sivilbefolkningen, især millionene av kvinner og barn, fremholder FN-lederne.
Uten at det sies eksplisitt avspeiler erklæringen frykten for hva som kan skje dersom USA går til militære angrep på det fattige fjellandet.

Katastrofe-indikatorer. FN-lederne retter oppmerksomheten mot følgende indikatorer på det de mener er «en bred og katastrofal humanitær krise» i Afghanistan:
• Mer en fem millioner mennesker er nå avhengige av humanitær hjelp for å overleve, inkludert en million mennesker som har måttet flykte fra sine hjem
• Titusener av mennesker er allerede på flukt, men UNHCR tror svært mange ikke vil være i stand til å flykte
• 3,8 millioner afghanere er avhengige av matvarehjelp fra FN. Innen 1. november vil tallet ha steget til 5,5 millioner, estimerer WFP
• Nærmere 20 prosent av de nødstilte er barn under fem år, ifølge UNICEF. Mange av disse kjemper allerede for å overleve.


Mer støtte. FN-organisasjonene driver nå en rekke leire for flyktninger i og utenfor Afghanistan. Men mangel på tilgang til humanitær hjelp gjør at situasjonen hurtig forverres.
I øyeblikket er det ikke mulig å få ytterligere matleveranser inn i Afghanistan. Lagrene som er der vil være tomme innen to-tre uker, heter det i erklæringen.
- Vi ber hele det internasjonale samfunnet, spesielt landene i regionen, om å bidra til å forebygge en større tragedie ved å støtte de humanitære hjelpetiltakene, ved å presse på for at vi får en trygg adkomst til alle nødstilte, og ved å støtte alle tiltak som minsker muligheten for en humanitær katastrofe i Afghanistan og nabolandene, og ved å åpne sine grenser for de som er i nød, skriver FN-lederne - som innstendig oppfordrer det internasjonale samfunnet om å øke støtten til regionen.
- Vi har nylig bevilget 4,5 millioner kroner, i tillegg til de 74,5 millionene vi hittil i år har brukt på afghanske flyktninger i Pakistan. Men vi vurderer fortløpende nye oppfordringer fra FN, sier informasjonssjef Jon Mørland i Utenriksdepartementet.
UD vil også se nærmere på bistanden til Afghanistan, opplyser Mørland.

- Alarmerende. FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR, frykter nå en økning av antall internt fordrevne til to millioner mennesker. I tillegg ventes en økt flyktningestrøm på opptil to millioner mennesker til nabolandene.
- Situasjonen i Afghanistan var veldig alvorlig, men nå er den nesten alarmerende. Fra før er tre millioner mennesker avhengig av matutdeling, sier Kirkens Nødhjelps stedlige representant Geir Valle på telefon fra Peshawar i Pakistan.
Norges Røde Kors trakk ut sine internasjonale hjelpearbeidere søndag 16. september, og vil ikke sende noen inn i landet før situasjonen vurderes som forsvarlig. Men 1000 lokalt ansatte vil fortsette arbeidet så lenge lagrene med mat og medisin er tilgjengelige.
- Problemet er at lagrene tømmes og vi prøver nå å få adgang til å fly inn flere forsyninger. Foreløpig har vi ikke fått den nødvendige tillatelsen fra Taliban-regimet i Afghanistan, sier fungerende utenlandssjef Turid Glærum i Norges Røde Kors. Da Røde Kors trakk seg ut av landet, antok man at lagrene ville kunne holde i tre-fire uker. Det samme melder FNs matvareprogram.

Vanskelig hjelp. Uansett amerikanske angrep eller ikke har Afghanistan lenge vært på randen av en humanitær katastrofe. Tørke, krig og ekstrem fattigdom har ført til at levekårene for store deler av den afghanske befolkningen det siste året er dramatisk forverret. - Vi er meget bekymret for situasjonen for afghanerne. De var i en forferdelig vanskelig situasjon fra før, og nå er den blitt helt fortvilet. Når folk er på vandring blir det også veldig vanskelig å nå dem med hjelp, sier Glærum.

Teppebombing? Kirkens Nødhjelp har rundt 1600 lokalt ansatte gjennom sine samarbeidsorganisasjoner, og Geir Valle forteller at foreløpig er deres arbeid i gang som vanlig, til tross for vanskeligere kommunikasjon. - Hva som nå skjer kommer an på hvordan USA slår til. Dersom de «teppebomber» Afghanistan vil det få store sivile konsekvenser, men de kan også gjennomføre helt målrettede angrep på Osama bin Laden og Taliban, og det trenger ikke sivilbefolkningen å merke noe av. Det er angsten for bombing som har ført til flyktningstrømmen, sier Valle.
Han forteller at selv om Pakistan har stengt grensene, så er myndighetene i ferd med å forberede flyktningleirer.

30 millioner. Statssekretær Raymond Johansen i Utenriksdepartementet karakteriserer den humanitære situasjonen i Afghanistan som meget dramatisk. - Vi har planer om å gjøre om mye på nødhjelpsbudsjettet vårt, slik at vi kan bidra til å lindre skadene og smertene, sier Johansen til Bistandsaktuelt.
Han opplyser at UD totalt har gitt 30 millioner kroner gjennom norske frivillige organisasjoner og FN-organisasjoner de siste ukene. Johansen melder at det kan bli aktuelt med enda mer dersom det skulle være ytterligere behov. Han opplyser at Taliban-regimet i øyeblikket er utsatt for et enormt press for å tillate forsyninger inn i landet.