IMF og Verdensbanken varsler nytenkning
Lenge var Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet måltavle for tomater og råtne egg, anklaget av bistandsaktivister for å undergrave stater og forverre fattiges kår i land i sør. Nå skaper institusjonene tvil blant aktivister ved å ta selvkritikk og snakke om «sosiale betingelser».
Når en afrikansk kvinne nå er administrerende direktør i Verdensbanken og en fransk sosialist er direktør i Det internasjonale pengefondet (IMF) skaper det en viss forvirring hos mange av kritikerne av de to Bretton Woods-institusjonene.
Direktøren for Det internasjonale pengefondet (IMF) Dominique Strauss-Kahn presenterer seg som en endringsagent.
– IMF har forandret seg, forandrer seg fortsatt og vil fortsette å gjøre det, fortalte han i Stockholm nylig.
– Vi er nå tilbake til utgangspunktet for IMF. Vi skal bidra til økonomisk stabilitet som er forutsetning for fred, sier Strauss-Kahn. Han innrømmer at den økonomiske krisen har ført til at IMF har revurdert sin rolle.
Mer fleksible
IMF ble beryktet på venstresiden på 1980- og 1990-tallet da de satte strenge betingelser for lån, og påtvang mange fattige land strukturtilpasningsprogrammer. I flere land bidro dette til økonomiske vansker og store lidelser når helse og utdanningsprogrammer ble lagt ned og tjenester privatisert.
– Betingelsene var for omfattende og i mange tilfeller ikke til særlig hjelp. Vi stiller nå færre betingelser og er mer fleksible enn tidligere, sier Strauss-Kahn. Fondet opererer nå med begrepet «sosiale betingelser».
– Du kan ikke hjelpe et land dersom det ikke har et sikkerhetsnett for de mest utsatte befolkningsgruppene, sier han.
IMF har lånt ut fire ganger mer i 2009 enn de gjorde i 2007. 17 milliarder dollar er blitt lånt ut med null rente. Fondet trenger samtidig økt påfyll med midler til å møte den store etterspørselen.
– Samtidig vil jeg understreke at utvikling ikke bare er et spørsmål om ressurser, men også styresett og legitimitet, sier den tidligere sosialiststatsråden. Han mener også at mer kan gjøres for å gi utviklingsland innflytelse i IMF.
Til unnsetning
Ngozi Okonjo-Iweala, fra Nigeria, er nå administrerende direktør i Verdensbanken. Okonjo-Iweala mener hun styrer en frisk og rask 65 år gammel institusjon.
– Ingen annen institusjon har på samme måte kommet fattige land til unnsetning. Verdensbanken delte ut 58 milliarder dollar i fjor. Mye av dette gikk til å sørge for at lærere og helsearbeidere ble betalt og folk fikk hjelp til å kjøpe mat, sier Okonjo-Iweala, som tidligere var finansminister i Nigeria.
Hun mener banken er blitt mer desentralisert, arbeider tettere med det sivile samfunn og har mer fokus på resultater.
Fortsatt kritiske
Kritikerne av IMF og Verdensbanken er imidlertid ikke overbevist.
Nobels fredsprisvinner og grunnleggeren av Grameen Bank, Muhammad Yunus, påpeker at to tredjedeler av verdens befolkning står utenfor det formelle finanssystemet.
– Det er en situasjon som ikke kan vare i lengden. Mye av diskusjonen om reform i Verdensbanken har fokus på det bestående økonomiske systemet. Men det er behov for en verden med et sosialt orientert næringsliv, sier han.
Lederen for internasjonale kampanjer i ActionAid, Otive Igbuzor, mener at tiden er inne til å pensjonere Bretton Woods-institusjonene.
– Det er fortsatt slik at hoveddelen del av IMFs lån går til rike land. Sommeren 2008 hadde 82 prosent av pengene som IMF har gjort tilgjengelig som følge av G20-resolusjoner gått til europeiske land, mens kun 1,6 prosent har havnet i Afrika. Finanskrisen er langt fra over, og tiden er inne til å hjelpe de fattige, sier Igbuzor.
