– Skatteunndragelse er et brudd på menneskerettighetene

Attiya Waris har en halv utdanning som revisor, en mastergrad i juss, en annen i menneskerettigheter og en doktorgrad i skatterett. Kombinasjonen har fått henne overbevist om at den beste måten å finansiere utviklingen av menneskerettighetene er å utbedre skattesystemene i verden. Til daglig underviser Waris ved Department of Commercial Law ved Universitetet i Nairobi. Nylig snakket hun om skatt og menneskerettigheter på juridisk fakultet ved Universitet i Bergen, på et seminar arrangert i samarbeid med Tax Justice Network - Nirge.

– Fortell om studien av skattenivå i afrikanske land og FNs tusenårsmål.

– Dette var en fascinerende studie av en enkelt grunn, og det var den tydelige sammenhengen mellom skattenivået og landets innsats for å oppnå FNs tusenårsmål. Jo mer skatt, jo lavere dødstall for barn under fem. Jo mer skatt, jo færre mødre som dør i barsel. Jo mer skatt, jo flere barn som går på skole. Jo mer skatt, jo færre mennesker som lever i slummen. Vi sammenlignet også utviklingsnivået med inntekter fra naturressurser, og her fant vi ingen sammenheng. Angola gjorde det for eksempel veldig dårlig. Oljefeltene er solgt, men pengene fra salget har forsvunnet. Statene er langt mer ansvarlig med skatteinntekter enn de er med andre inntekter.

Født med gjeld

– Sammenhengen gjaldt samtlige åtte tusenårsmål?

– Nei, det var et område vi ikke fant noen sammenheng, og det var på HIV/AIDS. Land som ellers brukte mye penger på utvikling, brukte ingenting på dette. Til slutt skjønte vi at det er på grunn av Gates Foundation. Land som fikk store midler utenfra, sluttet å bruke egne penger.

– Så du mener at skatter er en måte å finansiere tusenårsmålene?

– Jeg tror ikke at skatter er den eneste måten, men jeg tror det er den viktigste måten. Å klare seg selv er viktig. Det er ikke noe mer tilfredsstillende for et folk og et land å vite at de ikke lever med gjeld. Hvert barn i Kenya blir født med en 200 dollar i gjeld. Hvert norske barn blir født med en million på konto. Det har en effekt på befolkningen. Det er nødvendig med bistand, men den bør passe inn i landets utviklingsplan. Landet må selv styre det.

– Hvordan mister utviklingsland skatteinntekter?

– Dårlig lovgivning, korrupsjon, dårlig kapasitet i skattesystemet, manglende politisk vilje. I mange afrikanske land er det de samme som driver med politikk og med forretninger. Derfor er de ikke interessert i å utvikle gode skattesystemer. Befolkningen er heller ikke bevisste. De kan kanskje lese og skrive, men har ikke nødvendigvis forståelse for skattesystem og nasjonale budsjett.

Selskap vs. stat

– Hvilken rolle spiller de multinasjonale selskapene for skatteinntekter i utviklingsland?

– Hvis et selskap ønsker å etablere seg, forhandler det med staten om forretningsvilkårene. Ofte slipper selskapene helt å betale skatt. Dette er merkelig. I Afrika er dette gjerne selskap som driver med gruvedrift, olje eller jordbruk. De kan jo ikke flytte virksomheten til et annet land, så hvorfor vil landet la selskapet slippe skatt? Ikke nok med det. De betaler heller ikke moms på varer og tjenester, eller toll på det de importerer eller eksporterer.

  – Hvorfor er det slik?

– Det handler om det skjeve styrkeforholdet mellom selskapet og staten. Det er en overveldende følelse for et utviklingsland å forhandle med et selskap som har ti ganger så stort budsjett som landet selv har. Partene ser ikke på forhandlingene som at det er landet Kenya, som representerer 40 millioner innbyggere, som forhandler med et selskap som kanskje har 100 aksjeeiere. Det er et pengespråk.

Menneskerettsbudsjett

– Hva kan gjøres med selskapenes manglende betalingsvilje?

– Vi må svare selskapene som argumenterer med at de har en policy for samfunnsansvar, at det ikke er godt nok. Om de vil bygge et sykehus det ene året, og stenge det det neste, er det ikke noe staten kan gjøre. Skatter de derimot, kan staten selv bygge sykehuset. Vi må også arbeide for å bli kvitt fenomener som for eksempel internprising. Vi må sette en pris på pengene som forsvinner.

– Hvordan gjør vi det?

– Det er nå 70 år siden vi fikk FNs menneskerettserklæring. I hele verden, i hver en landsby, kjenner folk disse rettighetene. I budsjettanalyser i dag ser jeg at det ofte utarbeides egne utdanningsbudsjett eller kvinnerettighetsbudsjett. Dette er flott, men vi må få menneskerettighetene inn overalt. Vi trenger internasjonal enighet om at skatteinntekter, sammen med nasjonale inntekter og internasjonale ressurser, skal bli brukt for å oppnå menneskerettighetene. Nå er tiden moden for å si hva det koster å oppfylle menneskerettighetene, og at å unndra skatt derfor kan ses på som et brudd på disse rettighetene.