– Verden vil åpne pengesekken, sier Frafjord Johnson

Norge skal være vert for en internasjonal giverkonferanse 2-3 måneder etter at rammeavtalen for fred er undertegnet. Konferansen blir trolig holdt før sommeren.
- Den store interessen for å engasjere seg i Sudan er forståelig, sier Frafjord Johnson. - Dette er Afrikas lengste konflikt, regnet i år, med to millioner drepte og fire millioner drevet på flukt. Dessuten er det en konflikt med mye utenrikspolitisk sprengstoff: Sudan har stått på listen over land som huser terrorister, og den langvarige konflikten i landet er en konflikt som krever en rettferdig løsning. Bare i dét ligger en symbolkraft som tenner mange.
- Parallelt med fredsforhandlingene fortsetter kampene i Darfur. Bare den siste uka har 15.000 nye flyktninger strømmet fra Darfur over grensa til Tchad, slik at det samlede tallet på sudanske flyktninger der er kommet opp i 110.000. Gir det grunn til uro?
- Ja, det gir så absolutt grunn til uro. Vi er redd Darfur skal overta helt, eller i det minste få fredsforhandlingene i Sudan ut av fokus. Dette er et problem som må tas tak i raskt. Darfur er et eksempel på at Khartoum må rydde opp, ellers kan dette undergrave forhandlingsviljen. Dessuten er Darfur en veldig alvorlig humanitær situasjon, med 600.000 internt fordrevne i tillegg til flyktningene i Tchad, sier Hilde Frafjord Johnson.

Personlig engasjement. Kilder i UD berømmer utviklingsministerens sterke og personlige engasjement i Sudan-forhandlingene. Hun har telefonkontakt med begge parter i forhandlingene flere ganger om dagen, og spiller en betydelig rolle i meklingsarbeidet. Kildene påpeker at i tillegg til stor kunnskap og arbeidsevne har hun med sin afrikanske oppvekst også helt spesielle forutsetninger for å kommunisere med, forstå og mekle mellom partene i en afrikansk konflikt.
Fredsforhandlingene er nå inne i de avsluttende rundene: De to omstridte områdene Blue Nile og Nuba Mountains er ferdig forhandlet, og partene er i gang med Abyei. Nå er det imidlertid forhandlingspause, antakelig fram til midten av februar.
- Abyei er ekstra komplisert på grunn av sin helt spesielle forhistorie, sier Hilde Frafjord Johnson.
- Provinsen ligger på grensa mellom nord og sør, og var opprinnelig bebodd av gok-dinkaer. Men disse ble etter hvert fordrevet av arabiske nomadegrupper - misaria - som kom sørover med kveget sitt for å finne beite. Bedre ble det heller ikke av at en leder for gok-dinkaene godtok at Abyei skulle overføres administrativt til Kordofan. Abyei-provinsen hadde tidligere sortert under Bahr-el-Ghazal og dermed britisk administrasjonsstyre.
- Abyei er viktig for folk i sør, både konkret og symbolsk, sier Hilde Frafjord Johnson. - Det er funnet olje der, og i tillegg er dette gammelt dinka-land. Betegnende nok inneholdt Addis Abeba-avtalen av 1972 et eget punkt om folkeavstemming i Abyei. Nå er dette et stridsspørsmål i forhandlingene.

På hver sin planet. - Partene er blitt enige om å dele oljeinntektene 50-50. Hvordan tror du den fordelingen blir tatt imot på bakken i Sør-Sudan?
- Akkurat på det punktet lever folk i Sør-Sudan og folk i Nord-Sudan på hver sin planet. I sør sier folk at «oljen er vår», vi skal ha 100 prosent, 90 prosent, 80 prosent. I hvert fall ikke mindre enn 50 prosent. I nord sier folk «vi gir bort ressurser som vi har vært med på å utvinne». Nord ser på 50-50-avtalen som en betydelig konsesjon, godt i overkant av hva de hadde tenkt seg; en avtale som blant annet har tvunget dem til å legge om statsbudsjettet. Det oppstår et budsjettgap for Khartoum når halvparten av oljeinntektene faller bort, sier Hilde Frafjord Johnson.
Hun forteller at Norge sammen med USA, Storbritannia og de andre meklerne gikk inn for en 50-50-deling.

Fair fordeling. - Vi opplevde dette som en fair fordeling, og samtidig én som kunne føre til en løsning. Men det bekymrer oss, og vi ser det som et problem at partene i liten grad skal dele inntekter fra andre områder enn olje. Sør ville det, men svaret var nei fra nord etter olje-innrømmelsen. Det fikk holde, da var det ikke rom for mer deling.
På den annen side var fordelingen av oljeinntekter sett som et av de vanskeligste punktene i forhandlingene, og det er derfor en viktig seier at partene er kommet til enighet om en fordeling, sier utviklingsministeren som var til stede da ressursfordelingsavtalen for Sudan ble undertegnet i Kenya 7. januar.
Hun legger til at det skal opprettes en oljekommisjon med bred representasjon også fra SPLM. Kommisjonen skal holde øye med utvinning, inntekter og kontrakter, ikke minst for å avverge korrupsjon. På dette punkt har SPLM også fått innsynsrett i tidligere inngåtte avtaler - det vil si at de kan få se betingelsene i kontraktene, men ikke reforhandle dem.
- Siste punkt i forhandlingene blir maktfordelingen mellom partene. Blir det vanskelig?
- Nei, jeg tror det blir relativt lett. På det punktet har partene for lengst gitt signaler som jeg regner med vil manifestere seg i politiske posisjoner.

Viktig for Bush. - Amerikanerne presset på for å få til en avtale slik at president George W. Bush kunne ha den som en fjær i hatten i sin tale til det amerikanske folk om rikets tilstand den 20. januar. Hvorfor er fred i Sudan viktig for den amerikanske administrasjonen?
- Fordi man i Sudan-spørsmålet har fått en allianse i USA mellom aktivister i alle leire som krever en løsning; det kristne høyre, svarte borgerrettsforkjempere, menneskerettsforkjempere og organisasjoner mot slaveri. Denne alliansen har nær kontakt med en lang rekke framstående senatorer, som presser administrasjonen. Akkurat denne fronten kan bli vanskelig for Bush i en valgkamp. Administrasjonen må nå rapportere til Kongressen om Sudan hver sjette måned. Hvis Kongressen ikke er fornøyd, kan den komme til å fremme lovforslag som vil presse administrasjonen ytterligere, sier utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.