Verdensbanken vil ha økt satsing på landbruk

- World Development Report 2008 er en banebrytende rapport, sier seniorrådgiver i Norads avdeling for næringsutvikling, Michael G. Angstreich, og peker på hvordan han mener rapporten tydeliggjør sammenhengen mellom miljø og landbruk.
Angstreich håper at Verdensbankrapporten fører til en gjenopplivning av regjeringens handlingsplan for landbruk i Sør.
I 2004 lanserte Bondevik-regjeringen en egen handlingsplan for landbruk i Sør. Der lovet den «å øke ressursene til landbruksutvikling vesentlig de kommende årene». Etter det har ingen ting skjedd. Selv om Utenriksdepartementets rådgivende gruppe for bistand og landbruksutvikling, det såkalte Bie-utvalget, i 2003 anbefalte å øke den bilaterale bistanden til landbruksutvikling til 15 prosent innen tre år, har lite skjedd. Fra 2002 og fram til 2006 har prosentandelen ligget mellom 2,4 og 3,9 prosent.
- Jeg er skuffet over at Erik Solheim ennå ikke synes å ha forstått viktigheten av landbruk for å få til utvikling i de fattigste landene, sier Stein Bie - lederen for utvalget og en av Norges aller fremste landbrukseksperter.

På ville veier. Bie gir Verdensbanken mye av skylden for at de fleste giverland ikke har satset på landbruksutvikling.
- Den store synderen er Verdensbanken, som tidligere har ment at investeringer i primærnæringer ikke ga god nok avkastning. Og Norge har diltet etter. Jeg håper derfor at Verdensbankens World Development Report er en ny oppvåkning til problemet, sier Bie, som selv har vært en av bidragsyterne til rapporten.
Bie håper at også hans partifelle, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, vil velge en annen politisk linje. For selv om prosentandelen som gikk til landbruk var lav også under forgjenger Hilde Frafjord Johnson, mener Bie at det er blitt enda verre under Solheim:
- Frafjord Johnson uttalte seg positivt om økt satsing på landbruk. Erik Solheim har derimot gjort det klart at landbruksutvikling ikke er en prioritet i norsk bistand. Ved ikke å satse på landbruk, er Solheim etter min mening på ville veier. Han overser da kanskje den viktigste faktoren i bekjempelse av fattigdom, sier Bie.

God investering. Ifølge Verdensbanken er nemlig investeringer i landbruk god valuta for pengene. Vekst i bruttonasjonalinntekt med grunnlag i landbruk er ifølge Verdensbanken dobbelt så effektiv for å redusere fattigdom som om den økonomiske veksten skjer utenfor landbrukssektoren.
Enda mer effektive er landbruksinvesteringer i Kina og Latin-Amerika. De samlede landbruksinvesteringene i Kina har ifølge World Development Report vært 3,5 ganger mer effektive enn om investeringene hadde skjedd i andre sektorer, og i Latin-Amerika 2,7 ganger så effektive.
Rapporten trekker også fram Ghana som et nyere eksempel på hvordan vekst i landbrukssektoren har redusert antall fattige.

Behov for en hestekur. Verdensbanken oppfordrer nå myndigheter og givere om en storsating på landbruk.
«Landbruk har vært grunnlag for vekst og redusert fattigdom i mange land, men langt flere land kan oppnå dette dersom myndigheter og givere reverserer år med politisk forsømming og igangsetter en hestekur for å rette opp mangelen på finansiering og feilinvesteringer i landbruk», heter det i Verdensbankens rapport.

Usikker framtid. Ifølge Verdensbank-rapporten er økt satsing på landbruk særlig viktig i i Afrika sør for Sahara.
«Her vil matvareimporten trolig bli mer enn fordoblet innen 2030 under et «business as usual»-scenario», skriver Verdensbanken, og viser til klimaendringer, miljøødeleggelser, økt press på land- og vannressurser, høyere energipriser og usikkerhet omkring tilpasningsevnen til ny teknologi som store utfordringer. For å møte økt etterspørsel anslår Verdensbanken at kornproduksjonen må øke med 50 prosent fra 2000-nivå og fram til 2030, og kjøttproduksjonen med 85 prosent. På samme tid skal verden takle den økende etterspørselen etter biodrivstoff, som også legger press på verdens jordbruksarealer.