– Vi har god kontroll

En tredel av Tanzanias statsbudsjett kommer fra utenlandske donorer. Og som et av Norges viktigste samarbeidsland mottok Tanzania i årene 1991-97 nesten tre milliarder norske bistandskroner. Av dette utgjorde stat til stat-bistanden 2,1 milliarder kroner. Men havner den norske bistanden der den skal?
- I våre egne prosjekter og programmer er ikke korrupsjonen noe problem. Den norske riksrevisjon er veldig fornøyd. De senere årene har vi kuttet støtte til budsjettbalanse, fordi vi så at dette ikke var god bistand. Problemet for Tanzania ligger i at systemet ikke fått ordentlige mekanismer på plass, sier Jørgensen.

Dialog. - Hva gjør Norge konkret i forhold til korrupsjonen?
- Vi har en kontinuerlig dialog med presidenten. På faste møter kommer temaet ofte opp. Jeg tror at håpet ligger i den åpne debatten man har fått om spørsmålet. Den kan ikke snus, sier Jørgensen, som ser optimistisk på fremtiden. Men å endre både et system, holdninger og moral vil ta tid, fremholder han.
- Når man får en sterkere administrasjon og byråkrati kan kampen vinnes.

Smører. Andre er mer tvilende til om pengene kommer fram dit de skal.
- Når den norske bistandskronen er konvertert til tanzanianske shilling har man ingen kontroll. Det er i praksis umulig å gardere seg i et korrupt system, sier seniorøkonom Arne Disch i analysebyrået ECON, som nylig har gjennomført en evaluering av Norges bistand til Tanzania. Han mener det er helt umulig å anslå hvor mye av den norske bistanden som forsvinner.
Andre hevder at bistand generelt er med på å smøre et korrupt system.
- En av de beste måtene å stimulere til korrupsjon på er overfinansiering, slår den britiske bistandskonsulenten og medlem av TI i Tanzania, Brian Cooksey fast.
Han har bodd i Tanzania i en årrekke, og har skrevet en rekke artikler om korrupsjon innen bistanden.
Det eksisterer en stille avtale mellom giverne og mottakerne, hevder han; giverne vet at mottakerne stjeler av lasset, men er under press på å bruke opp pengene.
- Donorene liker store prosjekter bedre enn små, fordi det betyr mindre administrasjon. Legg så til tendensen blant donorene om å flokke seg rundt de samme aktivitetene eller sektorene samtidig, og du har oppskriften på hvordan alt for mye penger skaper lekkasjer i systemet, sier Cooksey.