– Vi kan ikke fortsette i så stor skala, sier presidenten

I 1995 satt Mogae og et par av hans ministrer og lekte med tall på baksiden av en konvolutt. De regnet ut hvor mye det ville koste å sørge for medisiner til den aidssyke befolkningen. Resultatet var avskrekkende: Milliarder av dollar i året. Tanken ble lagt på is.
Men så kom Merck og Gates Foundation med penger og billigere medisiner.
- Da de kom til oss med forslaget, ble jeg behagelig overrasket, sier Mogae til Bistandsaktuelt.
- De ga dere et tilbud dere ikke kunne avvise?
- Du kan godt si det slik.

For dyrt. Men mens botswanere flest mener at beslutningen om å gi aidssyke gratis ARV-behandling er irreversibel, er presidenten av en annen oppfatning.
- Uten internasjonal bistand vil det bli umulig for oss å fortsette, sier han.
- Men det er klart at folk kommer til å bli desillusjonerte hvis dette skjer. De er jo blitt lovet medisiner. Politisk er det jo umulig å stanse et slikt program. Men realistisk sett blir dette for dyrt for oss. Det er et faktum vi må se i øynene, sier presidenten.

Tvangstesting. Botswanas president er ikke redd for å være kontroversiell også på andre områder. I januar i år vedtok Botswana å rutineteste alle pasienter for aids - trass i både nasjonal og internasjonal bestyrtelse. Nå snakker Mogae allerede om nødvendigheten av å tvangsteste befolkningen.
- Tvangstesting er en reell mulighet. Høyst sannsynlig blir vi nødt til å gå til drastiske skritt for å få bukt med epidemien, fremholder han.
- Hva vil forandre seg med tvangstesting?
- Folk vil trolig bli mer bevisste omkring faren de befinner seg i. Det ville også kunne endre de metodene vi bruker for å forebygge smittespredning.
Å få folk til å teste seg er fortsatt den store bøygen. Bare én av ti hivsmittede er klar over sin status.
- Hovedutfordringen er å få slutt på stigmatiseringen av hiv/aids. Det er dette som gjør at folk ikke tester seg, sier Mogae.
- Dere satser på en aidsfri generasjon innen 2016. Hvor realistisk er dette målet?
- Noen av målsettingene er det mulig å nå, for eksempel å stanse all mor-barn-smitte. Vi håper at alle som blir født i dag, vil være smittefrie om tolv år. Men så lenge vi tilbyr ARV-behandling, er vi garantert en stort antall aidssyke i befolkningen.

En betinget suksess. Så langt er «Masa»-programmet en suksess, hevder botswanske myndigheter, ACHAP, frivillige organisasjoner, og andre innenfor «aidsindustrien». Frykten for at folk skulle slumse med medisinene og utvikle resistens, har ikke slått til. Det er få bivirkninger hevder ekspertene; 85 prosent responderer svært bra på førstelinjemedisinene. De resterende 15 prosentene må over på andre - og dyrere - medikamenter.
Men programmet går ikke helt knirkefritt. Et stort problem er mangelen på helsepersonell, noe som har medført at antallet syke som får ARV-behandling er lavere enn ønsket. Bare en tredel av dem som har utviklet aids får behandling. I dag importerer Botswana blant annet leger fra Cuba, for å bøte på de verste manglene.
Dessuten håpet man at et tilbud om behandling skulle få folk til å bli mer villige til å teste seg. Det har i liten grad slått til. Fortsatt kjenner bare én av ti hivsmittete sin status.
- Folk er redde for å ta testen. De sier de ikke vil ha en dødsdom. Dessuten er sykdommen fortsatt veldig stigmatisert, sier Nono (24) fra organisasjonen Urban Youth, som driver med aidsinformasjon i Gaborones fattige bydeler.