– Vi løfter frem helse

Dette er tre elementer som utviklingsminister Anne Kristin Sydnes understreker i en samtale med Bistandsaktuelt etter ett år i statsrådsstolen.
- Helsespørsmål har alltid hatt en sentral plass i norsk bistand, men vi har løftet frem dette området ytterligere. Satsingen kommer særlig til uttrykk gjennom vår støtte til det globale vaksinasjons-initiativet GAVI og i vårt aids-arbeid. I GAVI er vi aktivt med i de styrende organer, og vi bruker mye penger på området - en milliard kroner over en femårsperiode, hvorav 200 millioner kroner i år.
- Også innenfor aids-arbeidet har vi økt bevilgningene kraftig, blant annet gjennom en dobling av bevilgningene til FN-organisasjonen UNAIDS. Samtidig har vi fornyet vår arbeidsmåte gjennom etablering av Forum for aids og utvikling - for øvrig etter inspirasjon fra afrikanske samarbeidsland som har etablert lignende vidtfavnende aidsfora. Fra vår side er ønsket å mobilisere hele den norske kontaktflaten med land som er rammet av aids.

Aids på Bispemøtet. - Har dette forumet gitt noen konkrete resultater så langt?
- Vi hadde nylig et møte der det framkom at alle medlemmer av aidsforumet hadde tatt en rekke nye initiativer. Blant annet vil jeg nevne den siste uttalelsen fra Bispemøtet, som er en flott markering. I uttalelsen snakkes det åpent om seksualitet, kondombruk og det manes til kamp mot aids internasjonalt. Dette er helt klart noe vi vil kunne bruke i vårt internasjonale arbeid. Kirkelig kulturverksted, LO og NHO er tre andre aktører som har tatt en rekke nye initiativ.
- GAVI får nå kritikk av Health Action International for å ha feil fokus i sitt arbeid. Det er for mye vekt på nye vaksiner og for lite vekt på å nå marginale grupper med basisvaksiner?
- Jeg er uenig i at GAVI har et feil fokus. GAVI-initiativet har bidratt til å løfte hele vaksinearbeidet, og hovedfokuset er på grunnleggende vaksinedekning. Det er også slik at det legges stor vekt på å bidra til å bygge gode nasjonale helsesystemer.

Fornybar energi. - Er det andre områder innenfor utviklingspolitikken der Ap-regjeringen har markert seg som ulik den forrige?
- Vi har stått for et fornyet og sterkere fokus på fattige menneskers tilgang til energi. Dette har vi tatt opp både i Verdensbanken, UNDP og i ulike bilaterale fora. Det er særlig innenfor petroleum og vannkraft at Norge har kompetanse og komparative fortrinn, men vi er også opptatt av å kunne være en medspiller og samtalepartner på flere områder enn vann og petroleum. Bioenergi er for eksempel ekstremt viktig og har et stort potensial i mange utviklingsland. Dette gjelder også andre fornybare energikilder som sol og vind. Hvis vi kan bidra til at fattige land blir mindre sårbare overfor svingninger i oljeprisen gjennom å redusere importavhengighet, så kan det være et meget viktig økonomisk bidrag. Et annet felt der vi har markert oss er at vi har fått til en forenkling og forbedring av næringslivsordningene, og vi har markert sterkere ønskeligheten av å ha et aktivt næringsliv med i utviklingssamarbeidet.


Det er tvert om!- Er det riktig å si at bistanden er blitt politisert de siste årene, og at den i større grad er blitt et virkemiddel for norske ambisjoner innen internasjonalt fredsdiplomati?
- Nei, jeg vil heller se helt omvendt på det. Jeg ser på fredsarbeid som et veldig viktig element i det internasjonale arbeidet med å skape utvikling. I mange av våre samarbeidsland ser vi at alle forsøk på å skape en positiv utvikling undergraves av krig og konflikter. Men vi må samtidig jobbe parallelt med både utviklings- og fredsarbeid, og vi må ha et langsiktig perspektiv på bistanden for å forebygge konflikt og krig.

Behovsstyring. - Norge har tidligere fått kritikk fra OECDs utviklingskomité for at man bruker forholdsvis mye mer av bistandspengene på nødhjelp og humanitær bistand enn andre OECD-land. Det kan hevdes at en krone mer til nødhjelp er en krone mindre til langsiktig, forebyggende bistand?
- Jeg tror at det på dette området er viktig å styre etter det som er de konkrete behovene, med andre ord at vi bidrar når kriger og katastrofer skjer. Hva som er nødhjelpskroner og hva som er utviklingskroner kan være vanskelig å skille. Vi må også sørge for at bistanden helt fra «dag én» rettes inn mot å lette overgangen mellom den kortsiktige og den langsiktige bistanden. Hvis vi klarer dette, er det ikke slik at en nødhjelpskrone blir en krone mindre til utvikling. Noen steder ser vi for øvrig også at situasjonen kan gjøre at det er umulig å drive ordinær langsiktig bistand. Det er for eksempel tilfellet med Det palestinske området nå, der vi har måttet vri deler av bistanden, spesielt over mot ulike arbeidsintensive tiltak.

Vil få konsekvenser. - En annen kritikk som er fremkommet er at norsk bistand «spres for tynt utover» for mange land og for mange arbeidsområder. Vil dere gjøre noe med dette?
- Dette er noe som vi må se nærmere på. En ting er å se på begrepsbruken. Man kan for eksempel diskutere hvor hensiktsmessig det er å bruke et begrep som «prioritert samarbeidsland» når andre land enn de «prioriterte», i flere tilfeller, mottar mer norsk bistand. Det andre er at vi nå ser nærmere på kriteriene for valg av land som skal være en del av norsk utviklingssamarbeid. Dette vil jeg komme tilbake til i redegjørelsen for Stortinget 24. april. Et viktig element her er at det i dag er en større enighet om hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at bistand virker. Dette vil måtte få konsekvenser for hvilke land vi velger å ville samarbeide med.

Vurderer opprydding. - Det betyr også at dere vil rydde opp i bistandsporteføljen, slik at enkelte mindre sentrale land kan «ryke ut»?
- Ja, vi må også se på det, og det er en del av den diskusjonen vi må ha med Stortinget. Som et lite land tror jeg nok det vil være fornuftig for Norge å se på muligheten for en større konsentrasjon innenfor den langsiktige bilaterale bistanden. Blant annet fordi vår egen forvaltningskapasitet er begrenset. Samtidig øker vi bevilgningene til FN-organisasjoner som UNDP, men her er det større mulighet til spredning fordi det finnes administrativ kapasitet - og tilstedeværelse i de fleste land. Tilsvarende gir også de frivillige organisasjonene oss et større handlingsrom for bistandsinnsats i enkeltland.