Vil bruke 8 mrd kroner til gjeldslette

Et av tiltakene vi har satt i gang for å redusere vårt store bistandsetterslep er å overføre ubrukte midler til gjeldslette. En større del av disse pengene vil bli brukt til å dekke opp deler av Afrikabankens store tap, blant annet de store tilgodehavende fra det daværende Zaire. 300 millioner euro er for øvrig allerede ført over til Verdensbanken, sier Poul Nielson.
Opplysningene er svar på spørsmål om hvilke konkrete tiltak EU har satt i gang etter omfattende kritikk av den svært langsomme og omstendelige saksbehandlingen av bistandsbevilgninger i EU-systemet. Som EU-kommisjonens øverste ansvarlig på området er det hans oppgave å få fortgang. Er det mer framgang å spore?
- Ja, så absolutt. Vi nærmer oss nå også et rimelig tidsforbruk på å behandle søknader. Mens det tidligere kunne være snakk om fire-fem år for større utviklingsprosjekter, snakker vi i dag om det halve. Og raskere enn dette er det ikke særlig realistisk å bli. Også i min tid som dansk utviklingsminister var det vanlig å regne et par år fra man begynte å snakke om et prosjekt, til at man kunne sette spaden i jorda.
- Dessuten, når det gjelder nødhjelp kan vi vanligvis ta avgjørelser i løpet av en uke, og i helt prekære situasjoner i løpet av noen timer, framhever Nielson

80 mrd. i året. Den bistanden som formidles gjennom EUs felleskasse utgjør årlig om lag ca 80 milliarder kroner. Det er om lag halvparten av Verdensbankens samlede utlån siste år. Som enkeltgiver er EU-kommisjonen den femte største i verden, etter USA, Japan, Frankrike og Tyskland. Til sammen står EU-kommisjonen og EUs femten medlemsland for 55 prosent av hele verdens bistand. Det er et beløp i størrelsen 360 milliarder kroner.
- Ja, vi er rimelig store og vi må huske at vår bistand er gaver og ikke lån, understreker EU-kommissæren.
- Jeg pleier å minne Verdensbankens James Wolfensohn på dette, når jeg møter ham. Jeg sier også til ham at det er vi som må «betale» de sosiale omkostningene av Bankens strukturtilpasninger - gjennom vår bistand til helse og utdanning.

Fordobling. - På 1970-tallet gikk 70 prosent av EUs bistand til Afrika. I dag går 30 prosent av midlene til Sentral- og Øst-Europa. Polen og Tsjekkia er de største mottakerne?
- Riktig, men samtidig har det vært en fordobling av EU-bistanden det siste tiåret. Beløpene som overføres til Afrika og andre fattige områder har dermed ikke blitt mindre, men snarere det motsatte. Likens er det viktig å peke på at bistand til europeiske land er nært knyttet til sikkerhetspolitiske forhold. Det er ikke primært snakk om utvikling eller fattigdomsreduksjon.
- Et grunnleggende spørsmål i EU er landbrukssubsidier. Sidas generaldirektør Bo Göransson sa for en tid tilbake at EUs samlede bistand til landbruk i utviklingsland svarer til 1,5 prosent av hva EU bruker til å støtte eget landbruk. Kommentar?
- Det er bra at du tar opp dette spørsmålet. Det gir meg anledning til å peke på det lite kjente faktum at EU vil redusere sine landbrukssubsidier med 55 prosent fram til 2006. Kommisjonen hilser også velkommen alt eksternt press som kan medvirke til å gjennomføre reformer i EUs landbrukspolitikk.
- En ny flaggsak i EU er å fjerne toll og avgifter på alle varer fra verdens 48 fattigste land, unntatt våpen. Men det vil ta flere år før dette blir gjennomført?
- Forklaringen på dette ser en jo lenger sør i Europa en kommer. Det er der import fra fattige land kan skape konkurranse i forhold til egen produksjon. Vi snakker om at noen varer er mer følsomme enn andre, særlig gjelder dette sukker, ris og bananer. Derfor har det ikke vært helt enkelt å få dette til. Især i Frankrike har det vært stor motstand mot forslaget. På den andre siden har Danmark, som er en relativt stor sukkerprodusent sluttet seg til, og det er jeg glad for, sier Poul Nielson.