Vil ha plan for å nå én prosent

Til tross for glede over at bistandsbudsjettet øker med halvannen milliard kroner, kommer alle de største organisasjonene med kraftig kritikk over at regjeringen ikke følger opptrappingsplanen. Lengst går generalsekretær Halle Jørn Hanssen i Norsk Folkehjelp, som håper å få de øvrige «fem store» organisasjonene med seg, i å legge press på politikerne før budsjettet skal vedtas:
- Jeg vil foreslå for Stortingets utenrikskomité at de legger opp til et forpliktende vedtak i Stortinget om å øke prosentandelen til én prosent i løpet av neste stortingsperiode, Jørn Hanssen.

Mer til flyktninger. Også når det gjelder økningen av potten til å dekke utgiftene til flyktninger i Norge, er organisasjonene samstemte i kritikken.
-Dette er det klart mest uheldige i budsjettet. Et dårlig signal. Dette burde ha gått over kommunaldepartementets budsjetter, mener generalsekretær Steinar Sørli i Flyktningerådet.
- Denne posten foreslås økt med nesten 200 millioner i forhold til inneværende år, mens bevilgningen til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak ute i verden faktisk reduseres. Dette rammer en stadig økende andel kvinner og barn på flukt i verden, framhever Gro Brækken, leder i Redd Barna.

For lite til organisasjoene. Organisasjonene kritiserer også det faktum at et budsjett som øker med 14 prosent i rene penger, ikke finner rom for å gi mer til de frivillige organisasjonene. For tredje år på rad står bevilgningene til disse på stedet hvil.
- Dette betyr en reell nedgang, og rammer bistandsarbeid som er godt etablert på grasrota i mange av våre viktigste samarbeidsland, sier Brækken. - Ja, det er kritikkverdig, særlig ut i fra i de siste årene har de frivillige organisasjonene utviklet seg mye i forhold til å forvalte bistand. Dette blir ikke utnyttet optimalt, legger Halle Jørn Hanssen til.

Øremerking. Når det gjelder økningen av bevilgningene til FN-systemet, er representantene for organisasjonene enige om at dette er en fornuftig vei å gå. Men de peker samtidig på, at dersom myndighetene ønsker at norske organisasjoner skal kunne hente mer av sine midler fra FN-organisasjonene, så må ting legges bedre til rette.
- Myndighetene må bane vei for oss i FN. For eksempel kan deler av de norske midlene øremerkes norske organisasjoner eller prosjekter, sier Alte Sommerfelt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Fortsatt 20 prosent egenandel. Fra budsjettet framgår det at regjeringen beholder egenandelen på 20 prosent for de frivillige organisasjonenes bistandsarbeid. Forslaget om redusert andel eller at den kuttes helt, har vakt ulike reaksjoner blant de frivillige organisasjonene.
På den ene siden står Kirkens Nødhjelp. Denne organisasjonen er svært fornøyd med at regjeringen ikke har forhastet seg med å innføre endringer i regelen om 20 prosent egenandel.
-Det er bra at dette ikke endres på ennå. Det ligger komponenter i budsjettet og diskusjonen som kan tyde på myndighetene vil styre de frivillige organisasjonene mer enn i dag. Tar vi bort egenandelen selger vi samtidig vår uavhengighet, mener Atle Sommerfelt.
Norsk Folkehjelp skulle på sin side gjerne sett at kravet om egenandel faller bort så fort som mulig:
- Budsjettet gir i alle fall signaler som går i riktig retning, sier Hanssen. Han peker på at myndighetene gir rom for at også dugnadsarbeid kan telle med. Norsk Folkehjelp har i seinere tid argumentert nettopp for at dette må regnes på linje med innsamlede midler.
Atlasalliansen - der de funksjonshemmedes bistandsarbeid er samlet - har tidligere uttalt at de vil få store problemer med økonomien dersom egenandelen beholdes som i dag.
- Per i dag gis det ikke rom for unntak fra egenandelen i forhold til langsiktig utviklingsprosjekter, sier avdelingsdirektør Kjetil Paulsen i UD. Han opplyser at også at Utenriksdepartementet vil utrede muligheten for å tillegge frivillig innsats hjemme og ute som del av egenandelen.