Vil skjerpe bistandskontrollen

Akselsen viste til hvordan bistandsbevilgningen bare for i år har økt med 2,2 milliarder kroner, og at det totalt sett de siste sju årene har vært nesten en fordobling av antall bistandskroner (nominelt, red.anm.).
- Bevilgningsøkningen vil fortsette så lenge det er vekst i norsk økonomi. Denne regjeringen har dessuten en ambisjon om bruke mer enn én prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand. Men det er farlig dersom debatten bare handler om kvantitet. Vel så viktig er det å diskutere innhold, sa Akselsen.
Han mente derfor at en hele tiden må stille seg spørsmål om bistanden virker, om pengene kommer fram dit de skal og å se kritisk på hvordan vi evaluerer bistandsinnsatsen.
- Manglende kontroll og evaluering kan undergrave den oppslutningen vi har om bistandspolitikken i Norge i dag, sa han, og uttrykte bekymring for om bevilgningene til kontroll har holdt tritt med veksten i antall bistandsmilliarder.

Bred støtte.
I innlegget stilte også Akselsen spørsmålstegn ved om dagens bistandspolitikk bidrar til utvikling, eller om den er med på å sementere uheldige maktstrukturer og fordelingsforhold.
- Lytter vi til kritiske røster - som direktør ved South Centre i Geneve, Yash Tandon eller den kenyanske professoren James Shikwati - som begge hevder at bistanden ikke lenger er et redskap for utvikling, men heller det motsatte? spurte utenrikskomiteens leder.
Han fikk takk fra samtlige politiske partier for å ha brakt temaet på bane - muligens med unntak av Kristelig Folkeparti. KrFs representant Jan Sahl var i hvert fall den eneste som ikke takket Akselsen.

- Bistanden virker.
Utviklingsminister Erik Solheim både takket og forsikret stortingssalen om at bistanden virker:
- Det er masse å glede seg over, sa Solheim og viste til eksempler som at det for ti år siden var det over 100 land i verden som hadde polio, mot dagens fire, at antall hiv-smittede i Zambia går nedover, at tre av fire barn i verden er nå vaksinert mot meslinger og at andelen av ekstremt fattige i verden synker drastisk - fra 28 prosent ekstrem fattigdom i 1990 til 19 prosent i 2002.
Han understreket imidlertid at framgangen ikke bare skyldes bistand.
- Investeringer, handel, fungerende stater, fred, lov og orden, et fornuftig investeringsklima, bistand og sosial innsats - summen av disse tingene drar nå mange land i riktig retning.
Utviklingsministeren trakk fram det å ha en fungerende stat og et sterkt næringsliv som de viktigste faktorene for å skape utvikling.
Han la videre vekt på viktigheten av å samordne norsk bistand med andre aktører, samt å skape fokus på resultater samt å se på utviklingslands inntektsmuligheter.
- Det å sette land i stand til å generere egne inntekter er ofte langt viktigere enn å pøse penger inn i landene selv, sa han og trakk fram hvordan Norge nå blant annet arbeider for å hjelpe Zambia til å få økte inntekter fra sin kobberproduksjon.
- Hvis Zambia var i nærheten av å få de samme inntektene av sitt kobber som vi får fra olje og gass, så ville behovet for bistand gå drastisk ned.

Bedre kontroll.
Solheim imøtekom imidlertid Akselsens bekymring for om dagens kontroll med bistandsmidlene er god nok:
- Det er veldig bra at det spørsmålet stilles, for det er et område hvor regjeringen har tatt mange initiativer. Vi har satt i gang en helt egen gjennomgang av vår tilskuddsforvaltning. Denne er i en sluttfase, og vil legges fram for Stortinget så snart den foreligger. Men det skal være en helhetlig kontroll, en bedre kontroll og en mer kompetent kontroll enn den vi kanskje har hatt til nå.