Villige never tar tak – for naboer på Kola

Frivillige i Vesterålen har sendt 96 vogntog med nødhjelp til Kola. En arbeidsgjeng bruker ferien til å rehabilitere barnehjem i Monceorsk. Drivkraften er gleden over at hjelpen nytter.

Publisert

Murmansk-aksjonen i Vesterålen er et dugnadsløft. Hjertelag parret med praktisk arbeid lindrer nød på Kola.
- Aksjonen startet i 1991 med utgangspunkt i et tverrkirkelig engasjement. Etterhvert er den blitt en ren humanitær organisasjon. Vi har ikke noe medlemskap, men et arbeidende styre på fem personer og en fast dugnadsgjeng på 15-20 aktivt interesserte mennesker, forteller styreleder Bernt Johnsen.

UD-støtte. Aksjonens nedslagsfelt er særlig Vesterålen og Lofoten. Både privatpersoner og bedrifter bidrar. - Vi holder en høy profil i lokalpresse og radio, slik at folk til enhver tid blir minnet om at vi finnes og trenger hjelp. I tillegg nyter vi godt av noe offentlig støtte fra Utenriksdepartementet og kommunene rundt os, men dessverre har denne støtten tørket inn. Fra UD har vi i år fått 20.000 kroner, mens kommunene har gitt symbolske beløp.
Dermed blir det den private givergleden som driver aksjonen videre.
For ildsjelene i Vesterålen er møtet med nøden på Kola rystende. - Gamle, handikappede og institusjonsbarn har uverdige forhold. Nedslitt bygningsmasse og elendige sanitærforhold gir beboere en gledesløs tilværelse. Eimen av urin slår imot oss, forteller Johnsen.
I den senere tid har aksjonen engasjert seg spesielt i å rehabilitere barnehjem sammen med Røde Kors.
Næringslivet i Vesterålen gir byggevarer, baderomsutstyr, toaletter, maling og annet utstyr. Håndverkere bruker sin ferie til å utføre arbeidet. En arbeidsgjeng på 10 håndverkere fra Sortland brukte påsken til dette arbeidet.

1000 tonn mat. Siden 1991 har aksjonistene sendt av gårde 96 trailerlass med mat, klær, skoleutstyr og sykehusutstyr. I alt er det sendt mer enn 1000 tonn mat og 60.000 esker med klær.
Aksjonen har vokst de senere årene. 60 av trailerlassene er sendt avgårde siden 1997, og bare i år er det sendt ni lass.
- Læreren Ove Jensen har kjøpt en trailer som vi får bruke til selvkost, forteller Johnsen.
Sorteringsanlegget på Sortland er kjernen i virksomheten. Alt skal sorteres og pakkes om. - Vi må forsikre oss om at hjelpen holder skikkelig kvalitet. Vi sender ikke østover klær som vi ikke selv ville kunnet gå i, sier han.

Kontroll. Dugnadsarbeidet sikrer også at administrasjonskostnadene blir liggende nær null. Aksjonen samarbeider tett med myndigheter og humanitære miljøer for å kartlegge hjelpebehovet rundt Murmansk. Johnsen forsikrer at hjelpen kommer fram.
- Vi har laget rutiner for distribusjon og kontroll som skal sikre at hjelpen kommer fram. Alt leveres ut mot kvittering. Etterprøvingen viser at hjelpen er brukt som forutsatt, selv om ingen kan gi 100 prosent garanti.

Sengetøy-nødhjelp. - Som en organisasjon med et lite administrativt apparat kan vi snu oss fort. I forbindelse med Kursk-ulykken nylig fikk vi innmeldt et akutt behov for sengetøy til pårørende. Meldingen kom på torsdag, allerede tirsdag var innsamlet sengetøy på trailer til Murmansk.
- Hva driver dere?
- For min egen del trenger jeg noe meningsfylt å drive med når jeg nå trapper ned mot pensjonsalder. De fleste av oss er idealister og dessuten interessert i lære en annen kultur å kjenne. Drivkraften er å se at kontakten er nyttig. Når gamle og unge løftes fra apati til glede, så er det belønning og motivasjon god nok.

Terje Marøy er frilansjournalist.

Powered by Labrador CMS