Wolfowitz klorer seg fast
Statsledere og Verdensbank-ansatte trygler og ber om at han skal ta sin hatt og gå. Men Verdensbankens president, Paul Wolfowitz, har vært ute en vinternatt før og foretrekker å gå sine egne veier.
«En svertekampanje!» Slik lyder Wolfowitz' egen oppsummering av kritikken som har haglet mot han de siste ukene.
Da det ble kjent at han hadde sørget for at kjæresten Shaha Riza ikke bare ble forfremmet, men også fikk et saftig lønnstillegg på 360.000 skattefrie kroner, begynte det å ulme. En rekke europeiske land har åpent uttrykt mistillit og bedt presidenten gå av. Det samme har flere av visepresidentene, inkludert bankens nestkommanderende Graeme Wheeler.
42 tidligere bankansatte på senior- og ledernivå har i et felles opprop bedt sjefen trekke seg, fordi «Riza-saken» svekker Verdensbankens posisjon i den globale kampen mot fattigdom. Norge har også vist sin misnøye, og sørget for at møtet mellom Wolfowitz og de nordisk-baltiske ministrene, som skulle gått av stabelen i Reykjavik den 4. mai, ble avlyst.
Bekymringen er stor for at Verdensbanken nå mister troverdighet og blir stadig mer handlingslammet. Det arbeides intenst i styret og i en midlertidig arbeidsgruppe for avgjøre Wolfowitz' skjebne - men så lenge president Bush støtter sin gamle partifelle, virker det vanskelig å få han sparket.
Kompromissløs. Wolfowitz selv - kjent som en av de mest kompromissløse «haukene» i den neokonservative fløyen av det republikanske partiet - nekter å gi seg. For å markere sin standhaftighet har han hyret inn den kjente advokaten Robert Bennett, samme mann som hjalp eks-president Bill Clinton i forbindelse med Lewinsky-affæren.
Wolfowitz har tidligere vist at han ofte får det som han vil. Som viseforsvarsminister var han en av nøkkelpersonene i planleggingen av Irak-krigen, og han pushet kraftig på for å få satt i gang invasjonen i 2003. Han er heller ikke kompromissets mann når det kommer til mer prosaiske forhold - han var for eksempel sterk motstander av at det amerikanske militære skulle importere materiell fra land som var «uvennlige mot USA», og beordret derfor ødeleggelsen av 600.000 bereter laget i Kina i 2001.
Politiker. At Wolfowitz fikk jobben som øverste sjef i Verdensbanken i 2005, var kontroversielt. Ikke minst på grunn av hans rolle i Irak-krigen, men også fordi han er høyreideolog på sin hals. Flere mente han ville politisere bankens arbeid og kjøre fram egne kjepphester framfor å være en god leder. I en undersøkelse foretatt blant de Verdensbank-ansatte i 2005, uttrykte hele 92 prosent skepsis til Wolfowitz. Da han tiltrådte, satte han i gang en offensiv kampanje mot korrupsjon blant regjeringer og høytstående personer i utviklingsland som mottar penger fra banken. Selv om mange likte fokuset på anti-korrupsjon, høstet Wolfowitz kritikk for at kampanjen rammet mange fattige som mistet nødvendig hjelp fra Verdensbanken.
Som fersk president lovet han også å slå hardt ned på «uregelmessigheter» internt i banken. Ansatte som sa fra om bekymringer knyttet til korrupsjon, skulle verdsettes. Om han er like klar på dette punktet i dag, er uvisst.
