17 milliarder til veibygging i Sør-Sudan er borte

Systematisk korrupsjon og skamløs rovdrift. 

Det er blant beskrivelsene FNs menneskerettighetskommisjon for Sør-Sudan bruker for å sette ord på situasjonen i landet i en fersk rapport. 

Regjeringen i Sør-Sudan har mottatt nærmere 250 milliarder kroner i oljeinntekter siden de løsrev seg fra Sudan og ble verdens yngste stat i 2011.

Nesten ingen av disse pengene har gått til tjenester som infrastruktur, helse og utdanning, men heller gått til landets politiske elite, ifølge FNs rapport.

– Vår rapport forteller historien om plyndringen av en nasjon, sier kommisjonens leder Yasmin Sooka under en pressekonferanse i Kenyas hovedstad Nairobi, der rapporten ble lagt fram tirsdag denne uken.

– Dette har ført til sult, sammenbrudd i helsesystemene og forårsaker dødsfall som kunne vært unngått. I tillegg har det også fyrt opp under dødelige væpnede konflikter om ressurser, fortsetter hun. 

17 milliarder til veibygging forsvunnet

Blant prosjektene som er tappet for milliarder, er det såkalte «Oil for Roads»-programmet. Det skulle sørge for at oljeinntekter gikk til utbygging av vei. Men mindre enn fem prosent av de planlagte veiene, ble faktisk bygget til industristandard.

Nesten 22 milliarder kroner skulle brukes i dette programmet, men ifølge FN-rapporten er 17 milliarder av dette borte og ikke redegjort for.

Rapporten viser også at programmet har politiske forbindelser, ettersom brorparten av pengene til programmet gikk via selskaper eid av Sør-Sudans visepresident, Benjamin Bol Mel. 

Han har fått mye makt på kort tid og har sittet som visepresident siden februar. I regjeringen sitter han også med ansvaret for å koordinere flere departementer som berører økonomisk politikk, utvikling og forvaltning. Altså har han fingrene sine i saker som handler om skatt, budsjett, infrastruktur og inntektskilder.

Mandag denne uken fikk han også rollen som general i landets etterretningstjeneste, National Security Service, ifølge flere uavhengige afrikanske medier som Radio Tamazuj. 

– Ikke en budsjettfeil

Både visepresidenten og flere av selskapene hans er allerede oppført på USAs sanksjonsliste, som gjør det ulovlig for amerikanske personer og selskaper å gjøre forretninger med ham. 

Banker over hele verden nekter som regel å flytte penger for folk på sanksjonslisten, fordi de kan bli straffet hvis de gjør det.

Benjamin Bol Mel blir pekt på som den mest aktuelle arvtageren etter president Salva Kiir. 

– Pengeoverføringene er ikke abstrakte budsjettfeil. De har ført til dødsfall som kunne vært unngått, utbredt underernæring og har ført til at mange ikke har fått utdanning, sier Carlos Castresana Fernandez, et medlem av menneskerettighetskommisjonen.

– Sør-Sudans internasjonale partnere må gjøre det klart at denne situasjonen er uakseptabel, fortsetter han.

Norge er betydelig involvert i Sør-Sudan, først og fremst gjennom penger til nødhjelp. I 2025 gir Norge 147,7 millioner kroner i humanitær bistand til Sør-Sudan, gjennom organisasjoner som FN, Røde Kors, Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp.

Norge har også vært involvert i fredsarbeidet i Sudan og Sør-Sudan siden 90-tallet. 

– Viser at arbeidet er viktigere enn noen gang

Bistands- og utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) er tydelig på at norske penger ikke blir gitt til regjeringen i Sør-Sudan.

– Norsk støtte har i flere år bidratt til å redde liv og bedre levekårene i Sør-Sudan. Det er avgjørende at denne støtten når frem til dem den er ment å hjelpe. Derfor går all norsk bistand gjennom FN, humanitære organisasjoner og sivilt samfunn – og ikke gjennom myndighetene, sier han.

Aukrust sier Norge lenge har vært tydelige overfor sørsudanske myndigheter om behovet for å bekjempe korrupsjon, styrke åpenhet og sikre at landets ressurser kommer hele befolkningen til gode.

– FNs menneskerettighetskommisjons siste rapport viser at dette arbeidet er viktigere enn noen gang, sier Aukrust.

Regjeringen i Sør-Sudan kaller mange av anklagene i FN-rapporten for «absurde» og mener deler av rapporten inneholder metodiske svakheter, i tillegg til å overskride kommisjonens mandat.

Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 etter tiår med borgerkrig mot Sudan. Men allerede i desember 2013 brøt det ut en blodig intern maktkamp mellom president Salva Kiir og visepresident Riek Machar. Konflikten utviklet seg raskt til borgerkrig, med brutale overgrep, etniske dimensjoner og store ødeleggelser.

I 2018 ble en fredsavtale inngått (R-ARCSS), og i 2020 ble en samlingsregjering dannet. Likevel har landet siden den gang vært preget av gjentatte sammenstøt, lokale væpnede konflikter, korrupsjon og politisk maktkamp.

I 2025 har volden og den humanitære krisen i Sør-Sudan eskalert kraftig.