– Legitimt med politiske føringer

Tankesmien International Peace Institute (IPI), som ble ledet av Terje Rød-Larsen, mottok 130 millioner i norsk støtte mellom 1997 og 2018. 

I kjølvannet av avsløringene om overgriperen Jeffrey Epsteins relasjon til Rød-Larsen og tankesmien, har en tidligere Norad-direktør hevdet i Panorama at millionstøtten ikke var et resultat av faglige vurderinger, men av politiske hensyn og bindinger. 

En tidligere UD-ansatt, som selv forvaltet bistand til IPI, har også fortalt at det kom en «tydelig føring ovenfra» om at støtten skulle innvilges.

Arne Disch, seniorpartner i konsulentselskapet Scanteam, mener det ikke er problematisk at slike vedtak om støtte er politisk styrt:

– Norge er «et lite land i verden». Det er vanskelig for oss å bli hørt, utfordrende å få våre synspunkter presentert og diskutert. Det å støtte møteplasser hvor vi kan framføre våre budskap på en fornuftig måte blir nok ansett for å være verdifullt, sier Disch. 

– IPI, som ble opprettet i 1970, ligger rett overfor FNs hovedkontor i New York og er derfor et viktig samlingspunkt for møter og diskusjoner med sentrale personer om problemstillinger som ofte er av stor interesse for Norge, fortsetter han.

Anbefalte fortsatt støtte

Disch har selv gjort en rekke konsulentoppdrag for norske myndigheter på utviklingsfeltet. En av dem var en vurdering av IPI i 2012. Ifølge rapporten var partnerskapet med IPI nyttig nettopp som en møteplass og plattform for Norge. 

Rapporten foreslo fortsatt norsk støtte til IPI, med et tak på ti prosent av IPIs totale finansiering. Rapporten kom også med anbefalinger til hvordan Norge kunne utnytte partnerskapet bedre.

– Det har altså vært foretatt gjennomganger av IPI, og politisk ledelse anså støtte til IPI for å være verdifullt, og det er legitimt at det da prioriteres, sier han.

Disch mener nettverk og «bak-kanaler» er viktigere enn noen gang før.

– Spesielt i en verden som blir systematisk destabilisert, blir det viktig å ha en rekke bak-kanaler hvor de som ønsker en mer ryddig verdensorden kan møtes, og forsøke å gjøre noe der det er mulig. Det er tross alt mye mer kostnadseffektivt enn å måtte gå inn etterpå og bygge opp igjen det som er revet ned, sier han.

– Nettverk er kritiske

Mye av diplomatiet handler om uformelle samtaler og nettverk, påpeker Disch. 

– Diplomatiets valuta er informasjonsutveksling, og nettverk er kritisk.

– Når det gjelder Epstein, har New York Times nylig publisert en lengre analyse av hvordan han bygde sin formue, og mye av dette var gjennom utnyttelse av personlige kontakter og direkte utpressing. Dette har han tydeligvis bygget videre blant annet ved å jobbe med israelsk og trolig også amerikansk etterretning. Mens hans pedofili var kjent, var den kyniske utpressingen og etterretningskontakter nok ukjent for de fleste. Men dette er vel utfordringen med uformelle nettverk – man blir invitert fordi det forventes noen fordeler – «I will scratch your back if you scratch mine».

Diskusjonen om tildelinger til IPI må holdes adskilt fra Terje Rød-Larsen som person, mener Disch.

– Vi må ikke blande sammen alt og bli moralsk forarget. 

Disch mener heller ikke kritikken til tidligere ambassadør Morten Wetland i Panorama om at millionene til IPI ikke bidro til å bekjempe fattigdom, er riktig. 

– Dersom man ser på hva IPI arbeider for og de faktiske aktivitetene, kunne dette vært tatt fra norsk bistands egne formålserklæringer. Revitalisering av multilateralt samarbeid, fredsoperasjoner og fredsbygging, kvinner, fred og sikkerhet, fred, klima og bærekraftig utvikling. Selvfølgelig er dette fattigdomsrelevant.

– Ikke et teknokrati

Politisk ledelse blir med jevne mellomrom kritisert både for å ha fulgt råd fra embetsverket, og for å ikke ha gjort det, påpeker Kristin Clemet, daglig leder i tankesmien Civita, tidligere utdannings- og forskningsminister og Høyre-politiker. 

– Så lenge vi lever i et demokrati og ikke et teknokrati, er selvfølgelig politikerne i sin fulle rett til å mene noe annet enn embetsverket.

Hun viser til det innenrikspolitiske eksempelet kontantstøtte for å illustrere det:

– Hvis det blir bevist at kontantstøtten holder kvinner hjemme, så kan du likevel gå inn for å bevilge penger til kontantstøtte fordi du har noen verdier som rager høyere enn det.

Det finnes ulike oppfatninger om hvordan man forvalter «samvirket mellom fag og politikk» i et departement. 

– Personlig er min holdning at det skal veldig mye til før man bør overprøve embetsverket. Jeg mener at da må det være velbegrunnet. Du må tenke deg godt om og stille alle spørsmål. Jo viktigere saken er, jo mer må man gjøre det.

Men ikke alle bevilgninger trenger en grundig saksbehandling, mener hun.

– Hvis man har ment at dette samlet sett har vært i Norges beste interesse, er det ikke sikkert det krever noen ekstremt grundig saksbehandling. Stortinget gjør jo dette hvert år. De pøser ut penger til enkelttiltak og organisasjoner uten forhandlinger i det hele tatt.

Budsjettprosessens logikk er at hvert departement vil prøve å «grafse til seg mest mulig penger». Men det er faglig uenighet innad og mellom departementer, sier hun.

– Finansdepartementet mener antagelig at man skal bevilge mindre penger til bistand, det er massevis av forslag fra Finansdepartementet om hvor vi bør kutte, mens Norad antagelig kjemper for høyest mulig bistand.