UD avviser at millionstøtten til Rød-Larsens tankesmie manglet faglig grunnlag
Bistanden til tankesmien International Peace Institute (IPI) skyldtes konkrete og faglige vurderinger, ifølge Utenriksdepartementet. De avviser kritikken fra en tidligere Norad-direktør, som mener omfanget av støtten var politisk motivert og ikke faglig vurdert.
– Norge støttet IPI for å fremme FNs arbeid for internasjonalt samarbeid og styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter, forteller Mariken Bruusgaard Harbitz, pressetalsperson i Utenriksdepartementet (UD).
Hun understreker at «det lå konkrete og faglige vurderinger til grunn for samarbeidet med IPI».
UD er derfor ikke enig i kritikken fra tidligere Norad-direktør Jon Lomøy, som forrige uke sa til Panorama at IPI fikk hele 130 millioner bistandskroner mellom 1997 og 2018 fordi «politiske bindinger var viktigere enn kritiske vurderinger».
Lomøy sa også at IPI-saken bare er ett eksempel på et større problem der politiske hensyn og kontakter har overstyrt faglige vurderinger i UD – til tross for et tydelig system for rapportering, regnskap og revisjon.
– På generelt grunnlag skal tildelinger av midler skje innenfor etablerte regelverk som nettopp er utformet for å sikre faglige vurderinger, etterprøvbarhet og forsvarlig forvaltning. Systemene for rapportering, regnskap og revisjon er sentrale elementer i dette arbeidet, forteller Harbitz.
Hun vil ikke gå nærmere inn på hvordan dette skjedde i IPIs tilfelle, fordi det i lys av avsløringene om koblingene mellom den avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epstein og Rød-Larsens tankesmie nå gjøres både en intern gjennomgang i UD og en ekstern granskning.
– Av hensyn til disse prosessene er det begrenset hva vi kan kommentere i detalj nå.
Støtten skyldtes ikke Rød-Larsen, ifølge UD
I samme Panorama-sak som Lomøy kom med kritikken, sa en annen tidligere Norad-direktør – Bård Vegar Solhjell – at han mener det er riktig å gi noe støtte til internasjonale institusjoner og tankesmier, men at IPI kan ha fått uforholdsmessig mye støtte siden lederen var norsk.
– Det er imidlertid ikke et særnorsk fenomen. Det er ganske vanlig internasjonalt, og kanskje i enda større grad i andre land enn i Norge, at det følger penger med et lederverv, sa han.
Også dette avviser Harbitz, som gjentar at det lå konkrete og faglige vurderinger til grunn for den norske støtten til IPI.
Planlegger ikke å gi Norad mer ansvar
UD hadde forvaltningsansvaret for støtten til IPI i hele perioden tankesmien mottok norsk støtte. Det var Fred- og forsoningsseksjonen og FN-seksjonen i UD som vekslet på å ha ansvaret for å forvalte midlene, opplyser departementet.
Etter at IPI-støtten ble avsluttet i 2018, har Norad overtatt store oppgaver fra UD, og forvalter i dag størstedelen av bistandsbudsjettet.
Lomøy etterlyser imidlertid at enda mer ansvar flyttes fra UD til Norad, for å få et tydeligere skille mellom politisk styring og forvaltning.
Solhjell mener også at mer ansvar bør flyttes, men av en annen grunn:
– Forvaltningskompetansen er mye sterkere i Norad enn i UD.
Dette er ikke aktuelt, ifølge Harbitz:
– Det er ingen planer om å endre fordelingen av forvaltningsansvar mellom Norad og UD.
Les mer:
-
Jeppe flyttet fra Bjerget til Victoria terrasse
-
Vi vil aldri sjå på Bill Gates med same blikk igjen
-
– Politiske bindinger trumfet faglige vurderinger
-
Epstein har gitt bistandskritikere vind i seilene, men er kutt løsningen?
-
Milliardstøtte via USA-baserte aktører, klart mest til klima
-
En standard for norske organisasjoner, en annen for USAs tenketanker?
-
Fred er ikke et eliteprosjekt
-
– Null effekt i fattige land
-
Mangler løpende oversikt over støtte til USAs tenketanker
-
– Slik fikk Mona Juul en så høy stjerne i UD