Fordrevne palestinere i matkø i Gaza, er del av et større mønster over hele verden, ifølge en ny FN-rapport.

Ny FN-rapport:

266 millioner rammet av akutt matkrise: – Sult brukes som våpen

266 millioner mennesker levde i akutt matkrise i fjor, ifølge ny FN-rapport. I Gaza var hele befolkningen rammet, mens hungersnød også ble registrert i Sudan, Sør-Sudan og Haiti.

Publisert Sist oppdatert

«Global Report on Food Crises» (GFRC), en årlig rapport som måler matsikkerhetssituasjonen i verden. Rapporten bruker en skala fra én til fem, der én er trygg mattilgang, mens fem er ren hungersnød. 

Årets rapport, som ble offentliggjort fredag, viser at 266 millioner mennesker lever i en matsikkerhetssituasjon som kan betegnes som kritisk eller verre – altså fra fase tre og oppover.

Om FN-rapporten

GFRC er en rapport som produseres av FAO og Verdens matvareprogram (WFP), i samarbeid med partnere i Det globale nettverket mot matkriser (GNAFC). Formålet er å gjøre felles analyser for å kunne fatte bedre beslutninger om hvordan å bedre matsikkerhetssituasjonen i verden. Rapporten finansieres av EU, med støtte fra det britiske «Foreign, Commonwealth & Development Office».

Krig skaper mer sult

Krig og konflikt er den viktigste trusselen mot matsikkerhet i alle verdens regioner, etterfulgt av ekstremvær og økonomiske sjokk – faktorer som også ofte forsterker hverandre.

I henhold til GFRC, opplevde én sjettedel av verdens befolkning en form for konflikt i året som gikk.

«Sult brukes i stadig større grad som våpen i krig», bemerker FNs generalsekretær i sin innledning til rapporten.

De stedene i verden der flest mennesker lever med kritisk mattilgang eller verre, er Nigeria (3,6 millioner), DRC (27,7 millioner), Sudan (24,6 millioner), Jemen (18,1 millioner) og Afghanistan (17,4 millioner).

Matutdeling i en av flyktningleirene på Gazastripen.

Den største økningen i antallet mennesker som opplevde kritisk usikker tilgang på mat i 2025, fant sted i Myanmar, men tallet økte også i land som Zimbabwe, Afghanistan og DRC.

Matsikkerhetssituasjonen har derimot bedret seg blant annet i Bangladesh, Syria og Niger.

– Det som virkelig bekymrer oss er intensiteten og alvorligheten samt varigheten på matkrisene, sier direktør for kontoret for kriser og motstandsdyktighet ved FNs Landbruksorganisasjon (FAO), Rein Paulsen, i en kommentar.

Gaza: Hele befolkningen lever med kritisk usikker mattilgang

Sett som andel av befolkningen, skiller situasjonen på Gaza seg likevel ut – der opplevde 100 prosent av befolkningen kritisk usikker tilgang på mat i året som gikk – 37 prosent av disse opplevde hungersnød.

En bonde i utkanten av Khartoum i Sudan.

Hungersnød ble også registrert i deler av Haiti, Sudan og Sør-Sudan. Det totale antallet mennesker som opplevde hungersnød i 2024, er 1,4 millioner – hele ni ganger mer enn da målingene startet i 2015.

Økningen i krig og konflikt er den absolutte hovedårsaken til hungersnød.

– Hungersnød er direkte relatert til konflikt, understreker Paulsen.

Bekymret over mangel på informasjon

2025 er det året som færrest land har vært i stand til å delta i GFRC siden målingene startet i 2015.

 «Nedgangen i innsamlede data skyldes i hovedsak mangel på finansiering og autorisering av og tilgang til datainnsamling», heter det i rapporten.

Det er en trend som bekymrer Rein Paulsen.

– Det kan se ut som matsikkerhetssituasjonen i verden er forbedret, men det vi har foran oss, er blindsoner – steder vi ikke har informasjon om, fastslår Paulsen, som understreker at situasjonen krever akutte tiltak.

– Der vi mangler informasjon, kan vi heller ikke anslå hvor store behovene er og evnen vår til å utforme og implementere tiltak, påvirkes av dette, sier han.

Må prioritere matproduksjon – også i kriser

Paulsen er også bekymret over den stadig reduserte tilgangen til økonomisk støtte til landbrukstiltak i krisesituasjoner.

– Vi vet at for å takle akutt usikker mattilgang er det fundamentalt å satse både på direkte matleveranser og på støtte til matproduksjon, også i kriser. Vi har bevis på at når vi klarer å kombinere disse to på riktig måte, kan den positive effekten på matsikkerhet være hele 17 ganger større enn når det bare gis matvarehjelp, påpeker han.

Powered by Labrador CMS