Utviklingsfondet måtte betale tilbake 600 000 kroner etter avtalebrudd

I begynnelsen av juni i fjor mottok Norad et anonymt varsel med påstander om flere kritikkverdige forhold hos Utviklingsfondet og noen av organisasjonens partnere. Som følge av dette, hyret Norad inn KPMG for å granske påstandene.

I varselet fra juni 2025 ble det blant annet hevdet at Utviklingsfondets lokale partnerorganisasjoner hadde økt lønningene uten godkjenning, at lokale partnere ikke tilbakebetalte midler når prosjektaktiviteter ikke ble gjennomført, og at penger som var budsjettert til aktiviteter for målgruppen, gikk til lønninger.

Varslerne hevdet også at Utviklingsfondet vet om at dette foregår, men ikke gjør noe for å rydde opp.

Dette er anklagene som har mange likhetstrekk med tidligere varsler mot Utviklingsfondet, som Panorama har omtalt i en rekke saker.

KPMG, som blant annet gjorde undersøkelser i Etiopia, fant ikke bevis som støttet anklagene i varselet i sin granskning.

«KPMG finner ikke indikasjoner på fiktiv rapportering av aktiviteter; stikkprøver tyder på reelt gjennomførte aktiviteter og støtte til målgruppen», heter det blant annet i Norads saksrapport.

Varslere skuffet

Til Panorama sier en av varslerne at de er skuffet over Norad og KPMGs oppfølging av saken.

 – Dokumentasjonen vi leverte viser at Norad ikke kan ha tillit til Utviklingsfondet sin forvaltning av offentlig bistand. Det er ikke vi som påstår ting. Varselet består av intern dokumentasjon fra Utviklingsfondet. Det er denne dokumentasjonen som viser de kritikkverdige forholdene, sier vedkommende.

– Dere viser blant annet til intern dokumentasjon fra Utviklingsfondet, som ikke kunne deles med Utviklingsfondet fordi det ville kunne ramme varslere. Kan du si noe om hva denne dokumentasjonen inneholdt? 

– Samlet sett viser dokumentasjonen i varselet at store beløp som var tiltenkt aktiviteter for målgruppen i stedet ble overført som lønn til partneransatte, at Utviklingsfondet ikke hadde systemer som fanget opp dette, og at Utviklingsfondet bevisst villedet Norad om dette og at Utviklingsfondet bevisst feilfører regnskap.

– Men hvis dette stemmer og har foregått over tid – hvorfor fant ikke KPMG, som blant annet besøkte Etiopia som en del av granskningen, noen beviser? 

– Det er vanskelig å svare på når vi ikke har sett rapporten fra KPMG, og ikke vet hvordan undersøkelsene deres ble gjort. Men dokumentasjonen i varselet viser som sagt at lokale partnere i Etiopia i 2024 flyttet store beløp fra aktiviteter for målgruppen til lønninger for ansatte. Lokal revisor oppdaget dette våren 2025, og UF ba da lokale partnere tilbakebetale midlene. Dette gjorde det mulig for UF å rette opp regnskapet før det ble sendt til Norad. For å finne spor etter misligholdet måtte KPMG ha lett i regnskapsprogrammene til partnerne og ha sett på historiske bankoverføringer eller lignende.

– Varselet tilbakevist

Hailey Hammer, som er leder for marked og kommunikasjon i Utviklingsfondet, avviser anklagene.

– KPMG har gjort en grundig gjennomgang, og tilbakeviste varselet i sin helhet. Andre eksterne evalueringer og organisasjonsgjennomganger har også bekreftet at prosjektene gjennomføres og rapporteres i tråd med planene. Samtidig tar vi alle varsler på alvor og bruker dem aktivt til å forbedre arbeidet vårt.

– Hva er din kommentar til at varslerne opprettholder kritikken sin?

– KPMG har gjort en grundig og uavhengig gjennomgang av de fremsatte påstandene, og konkluderte med at det ikke var grunnlag for kritikken i varselet.

Også internrevisjonen i Norad er klar på at KPMG ikke fant bevis for anklagene i varselet.

 «Rapporten oppsummerer ingen funn som støtter varslerens påstand om at UF systematisk skal ha omdisponert midler fra aktiviteter til lønn på partnernivå eller at de har instruert DF Etiopias eller partneres revisor til å utelate forhold kommentert i 2024 management letter», heter det blant annet i saksrapporten.

David Kvåle Brødsgaard, leder for internrevisjonen i Norad, understreker at KPMG gjorde grundige undersøkelser uten å finne bevis for anklagene i varselet.

– Vi tar alle varsler på alvor og har over lang tid fulgt opp Utviklingsfondet tett. I dette tilfellet undersøkte granskningsekspertisen i KPMG varselet grundig, men kunne ikke finne bevis. Denne saken er nå avsluttet. Konklusjonen er at vi ikke har funnet bevis som underbygger varselet for at økonomiske misligheter har funnet sted.

Fant avtalebrudd og mislighold

Men selv om KPMG ikke fant bevis for anklagene i varselet avdekket revisorfirmaet altså flere avtalebrudd samt flere andre forhold som Norads internrevisjon kritiserer.

I saksrapporten fra Norads internrevisjon vises det til følgende avtalebrudd:

Flybilletter til en leders to familiemedlemmer ble belastet et prosjekt. Dette var ikke godkjent av Norad og hadde «ingen prosjektrelevans», ifølge Norads internrevisjon.

Flere tilfeller av manglende dokumentasjon etter anskaffelser.

Totalt måtte Utviklingsfondet betale tilbake 600 000 kroner til Norad. I tillegg kritiserer Norads internrevisjon andre forhold – kritikk som rammer både Utviklingsfondet og Norads forvaltning av støtten til Utviklingsfondet.

Blant annet har to organisasjoner som Utviklingsfondet samarbeider med i Etiopia, over flere år sendt sju prosent av støtten de får fra Utviklingsfondet videre til sine hovedkontor i Sveits og USA.

Denne praksisen er blitt godkjent av Norad, men direktoratets internrevisjon er kritisk. De omtaler dette som et «management fee» og skriver at Norad bør vurdere å «begrense hvilke typer kostnader ved hovedkontorer som kan dekkes som direkte prosjektkostnader».

Internrevisjonen påpeker at avtalene mellom Norad og Utviklingsfondet sier at «alle kostnader skal dokumenteres og være basert på reelle kostnader. Et generelt påslag for administrasjonskostnader eller 'management fee' oppfyller ikke dokumentasjonskravet», heter det i saksrapporten.

84 prosent offentlig støtte

Internrevisjonen påpeker videre at offentlig støtte utgjør rundt 84 prosent av Utviklingsfondets inntekter, og at en stor andel av den norske organisasjonens felleskostnader legges på prosjekter som Norad betaler for.

«Enkelte kostnader som normalt er administrasjon, føres som direkte prosjektkostnader», heter det blant annet i saksrapporten. Norads granskere viser også til at 1,8 millioner kroner, penger som Utviklingsfondet fikk fra en lokal partner for å bruke som egenandel, ikke kan gjenfinnes i prosjektregnskapene i Oslo. Dette mener internrevisjonen i Norad tyder på «svak økonomistyring».

Dette er ikke første gang Utviklingsfondet har fått kritikk. I 2022 gjorde revisorfirmaet EY en granskning av Utviklingsfondet og fant en rekke svakheter ved økonomistyringen på hovedkontoret samt i organisasjonens oppfølging av lokale partnere.

– Det er alvorlig og også uvanlig at man finner så mange svakheter på hovedkontoret til en mangeårig norsk avtalepartner, sa Per Fredrik Pharo, daværende avdelingsdirektør for Norads avdeling for klima, natur og næringsliv. 

Norads internrevisjon viser i sin saksrapport etter KPMGs granskning til den omfattende oppfølgingsplanen som er blitt iverksatt siden den gang og gir Utviklingsfondet honnør for oppfølgingen av svakhetene som ble avdekket.

«Bedømmingen er at Utviklingsfondet gjennomfører tiltakene i planen, men må fortsette å videreutvikle kontrolltiltak for å treffe riktig nivå og modalitet for økonomistyring og kontroll. Som følge av denne dialogen, har Norad mottatt flere varsler direkte fra Utviklingsfondet angående forhold de selv har oppdaget gjennom sine kontroller, med reiserapporter som bærer preg av at de har et sterkere fokus på verifisering av leveranser og kontroll av økonomisystemer og pengebruk.»

– Tar funn på alvor

Hailey Hammer i Utviklingsfondet understreker at organisasjonen har god økonomistyring.

– Vi tar funnene på alvor, har fulgt dem opp og tar læring av dem. Samtidig har vi solide systemer for økonomistyring og oppfølging, og arbeider kontinuerlig med forbedringer, sier Hammer.

– Har Utviklingsfondet «svak økonomistyring», slik Norads internrevisjon antyder i sin saksrapport?

– Nei, vi har sterke systemer og rutiner, og eksterne evalueringer og gjennomganger har bekreftet at vi har god økonomiforvaltning og prosjektoppfølging. Rapporten peker på enkelte forbedringspunkter, som vi følger opp.

– Norads internrevisjon skriver at Utviklingsfondet fører kostnader som normalt regnes som administrasjonskostnader som direkte prosjektkostnader. Betyr det at penger som skulle vært brukt direkte på prosjekter i stedet blir brukt til administrasjon på hovedkontoret i Oslo?

– Nei. Dette er kostnader knyttet til forvaltning og oppfølging av avtalen og som er lagt inn i budsjettene og godkjent av Norad.

– KPMG fant at to partnere belaster sju prosent, penger de sendte direkte til hovedkvarteret i Zürich og Colorado. Er dette en måte å beregne «management fee» for lokale partnere som Utviklingsfondet synes er ok? Og gjør andre partnere, som for eksempel Heifer, også dette?

– Nei. Dette er kostnader knyttet til forvaltning og oppfølging av avtalen og som er lagt inn i budsjettene og godkjent av Norad. Vi har endret praksis fra og med 2026 og partnerne leverer nå budsjett på et mer detaljert nivå.

Hailey understreker at Utviklingsfondet har høy bevissthet rundt risikoområder og at organisasjonen arbeider kontinuerlig med forbedring, i dialog med Norad.

– For oss er det avgjørende å sikre god forvaltning av midlene, slik at de kommer småskalabønder i sårbare områder best mulig til gode. Eksterne evalueringer av våre programmer viser at vi oppnår svært gode resultater i prosjektene våre og bidrar til positive endringer og bedre livsvilkår for småskalabønder og deres familier, sier hun.

– Ikke godkjent

I sin saksrapport er Norads internrevisjon kritisk til at Norad i sin saksbehandling har godkjent at enkelte kostnader som faktisk er administrasjonskostnader, er blitt ført som prosjektkostnader.

Astrid Tveteraas, leder for Seksjon for mat i Norad, forklarer dette slik:

– Norad har godkjent budsjett på et overordnet nivå, og de kostnadene KPMG senere fant i sine stikkprøver var ikke synlige i budsjettgrunnlaget. Derfor kan vi ikke si at Norad over tid har godkjent slike administrasjonskostnader bevisst, sier hun.

Tveteraas påpeker at Norad etter regelverket kan godta at en andel indirekte kostnader hos underpartnere føres som direkte prosjektkostnader.

– Det betyr likevel ikke at disse kostnadene er godkjent på detaljnivå. KPMG avdekket kostnader som ikke skulle vært belastet prosjektene, og at det er grunnen til at Norad har krevd 600 000 betalt tilbake, sier Tveteraas.

– Vet Norad hvor lenge Utviklingsfondet og lokale partnere har ført kostnader på denne måten?

– KPMGs rapport tyder på at dette har vært praksis gjennom hele avtaleperioden fram til 2024. Utover det kan ikke Norad si noe sikrere enn det som står i rapporten. Samtidig har Norad sett at Utviklingsfondet er svært avhengig av offentlige bistandsmidler og har hatt lite økonomisk handlingsrom. Norad har derfor oppfordret organisasjonen til å få flere inntektskilder og mer frie midler.