Jan Egeland står ved en NRC-merket terrengbil på et gjørmete område i Kabul.
Jan Egeland stående i gjørme ved siden av en av organisasjonens trofaste arbeidshester i Kabul i 2019. Hensikten var å besøke internt fordrevne familier.

Egeland har en drøm:

Null diesel i felt, vil frakte nødhjelp med el-bil 

Å få organisasjonens rundt tusen feltkjøretøyer over fra diesel til el. Det er en langsiktig drøm for generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen, skriver fagbladet Motor.

Publisert

Tv-aksjonen i høst, med Flyktninghjelpen som vertskap, er blant arrangementene som på sikt skal kunne skaffe finansiering for å virkeliggjøre Egelands dieselfri-visjon.

Intervjuet med Egeland er gjort som et ledd i bladet Motors  intervju-serie «10-punktsjekken», der de ukentlig spør norske bileiere om hvordan de klarer å holde bilutgiftene sine nede. Egeland er plukket ut fordi han rår over en gedigen flåte av kjøretøyer til bruk i felt.

Den består av cirka ett tusen kjøretøy, i over 40 land. De fleste er Land Cruisere.

– De er helt avgjørende når vi skal klare å gi hjelp til nesten 10 millioner mennesker, flyktninger og fordrevne i krigs- og krisesoner, forteller Egeland til fagbladet.

Robust arbeidshest

«En meget robust firehjulstrekker», lyder nødhjelpsveteranens karakteristikk av Land Cruiser.

– Den kan ta oss frem gjennom alle veiløse strekninger, over ørkensand eller inn i regnskog med enorme lag søle og dammer. Og den er rimelig, med tanke på at det er en arbeidshest under ekstreme forhold i frontlinjene, sier Egeland.

Oransje og hvitt terrengkjøretøy med NRC-merke foran stråhus og mennesker.
En arbeidshest som tåler ekstreme forhold. Slik karakteriserer Jan Egeland «nødhjelpsbilen» Toyota Landcruiser.

Generalsekretæren forteller at han selv ikke sitter mye bak rattet, men at han sitter mange timer i passasjersetet eller i baksetet når han er på besøk i felt.

Som eksempel på en feltreise i bil viser Egeland til at han i slutten av august besøkte Sør-Somalia. Da kjørte han rundt 20 timer i bil i løpet av fem dager. Hensikten var å komme frem til flyktningleirer og områder hvor tusenvis av mennesker som har flyktet fra krig og tørke får og muligheter til å drive jordbruk.

Fraktes fra kenyansk kystby

For en hjelpeorganisasjon med prosjekter i en rekke av verdens mest uveisomme regioner er drivstoff til biler en betydelig logistikk-utfordring, fastslår Egeland.

Han trekker fram det krigsherjede og fattige Sudan som ett eksempel.

– Nå er det slik at diesel må fraktes i tankbiler kanskje fra Mombasa på den kenyanske kysten, og langt av gårde gjennom Sør-Sudan for å komme til Sudan. Det innebærer at dieselen blir dyr, og et ettertraktet mål for væpnede styrker, sier Egeland.

Vi ha alt over på el

Generalsekretæren forteller samtidig til bladet at han har en drøm om å elektrifisere Flyktninghelpens biler – med solenergi – for på den måten å slippe både transport av diesel over store avstander og å unngå å bli utsatt for plyndring.

– Det tror jeg gradvis vil skje over de neste ti årene, og at vi da har gratis energi fordi vi vil eie våre egne solcellepaneler på Flyktninghjelpens samlingssteder rundt omkring i landene, sier Egeland.

Han erkjenner samtidig at batteriteknologien og ladekapasiteten foreløpig – per 2026 - ikke er god nok. 

Flyktninghjelpen er Norges største hjelpeorganisasjonen med omlag 14.000 ansatte i over 40 land.

Oransje og hvite terrengkjøretøy står ved en bygning, med mennesker og en grønn fjellside i bakgrunnen.
Flyktninghjelpen rår over en kjøretøyflåte på rundt tusen biler. De fleste er i bruk i noen av verdens fattigste og mest uveisomme områder.
Powered by Labrador CMS