Kritisk til organisasjoner som fortsetter å jobbe i Afghanistan

– Jeg er sterkt uenig med de internasjonale organisasjonene som nå fortsetter å jobbe med bare sine mannlige ansatte i Afghanistan. Og dette inkluderer FN. De ødelegger for vår mulighet til å komme tilbake og jobbe etter humanitære prinsipper, og de bidrar til å skape en presedens som går langt utover Afghanistans grenser, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

Det var første juledag at Taliban kom med en ordre til alle ikke-statlige organisasjoner om å ikke la kvinnelige ansatte få komme på jobb.

I forrige uke gjennomførte Egeland en diplomatisk offensiv i Afghanistan, og møtte blant andre tre ministre i Taliban-regjeringen, representanter for Tyrkia, Qatar, Emiratene, FN og titalls hjelpeorganisasjoner.

Målet var å påvirke afghanske myndigheter til å tillate at kvinnelige hjelpearbeidere får møte på jobb, samt at jenter og kvinner får gå på skoler og universiteter.

– Hva sa Taliban-ministrene til deg?

– De er paradoksalt nok helt enige i at forbudet mot kvinners utdanning og kvinnelige hjelpearbeidere bør oppheves. De sa til meg at de jobber for å få på plass et dekret som åpner for dette. Men Taliban er svært splittet internt, og derfor var det ekstremt frustrerende at jeg på grunn av dårlig vær ikke fikk møtt toppledelsen i Kandahar som planlagt, sier Egeland.

Les også: – Enormt skadelig beslutning

Ber UD stanse støtte

Organisasjonen han leder, med 1541 ansatte i Afghanistan, hvorav 469 er kvinner, har for øyeblikket stanset alt sitt humanitære arbeid.

– Vi hverken kan eller vil jobbe kun med mannlige ansatte. Det vil gjøre det umulig for oss å nå de aller mest sårbare som for eksempel enslige mødre og enker, og det bryter med de prinsippene vi jobber etter, sier Egeland.

Han ber nå Norge og andre giverland om å stanse all finansiering av internasjonale organisasjoner som fortsetter å jobbe bare med sine mannlige ansatte.

– Vi har fått signaler fra Sverige og EU om at dette kan være aktuelt for dem. Norge og andre givere bør også stanse støtten for dem som velger å jobbe videre på denne måten.

– Men det må jo være et dilemma å stanse arbeidet når behovene for hjelp er så store?

– Nei, jeg mener dilemmaet ikke ligger hos oss. Dilemmaet ligger jo hos lederne i Kandahar: Skal de følge sitt ekstremistiske syn på islam, eller skal de la befolkningen få mat og hjelp, sier Egeland.

Egeland understreker at Flyktninghjelpen, på lik linje med flere andre internasjonale organisasjoner, har fått forsikringer fra afghanske myndigheter om at kvinner som jobber med helse og utdanning, kan stille på jobb. I likhet med organisasjoner som Care og Redd Barna vil Flyktninghjelpen fortsette sitt hjelpearbeid der det er gitt garantier om at kvinner kan arbeide.

– Alle steder vi kan sende kvinner og menn på jobb, så gjør vi det. Vi vil forhandle lokalt og jeg håper vi kan få flere unntak på provins- og distriktsnivå. Dette er en historisk kamp for de humanitære prinsippene og den må vi vinne, sier han.

Les også: FN-topp møtte Talibans utdanningsminister i Kabul

Uenig med Egeland

Klaus Løkkegaard er sekretariatsleder i den danske organisasjonen Dacaar, som har rundt 1000 nasjonalt ansatte og har jobbet i Afghanistan siden 1984.

Han forteller at de vurderer situasjonen annerledes enn Egeland og Flyktninghjelpen.

– Vi stengte ned alt vårt arbeid på julaften, men bestemte oss så for å starte opp med noe arbeid – det vi kaller nødberedskap – fra 27. desember, forklarer han.

Som Egeland er Løkkegaard svært kritisk til afghanske myndigheters beslutning om å nekte kvinnelige ansatte i hjelpeorganisasjonene å jobbe. Han kalte beslutningen «katastrofal» og forteller at det har medført at Dacaar har stanset en rekke prosjekter og programmer.

De har likevel besluttet å videreføre 25-30 prosent av arbeidet sitt.

– Det dreier seg særlig om såkalte WASH-programmer, hvor vi bidrar til at folk får rent drikkevann og vann til landbruket. Dette er prosjekter hvor det i utgangspunktet var nesten bare mannlige ansatte og hvor hjelpen også når kvinner og barn, sier Løkkegaard.

Han legger ikke skjul på at både han selv og organisasjonen synes situasjonen er vanskelig.

– Jeg forstår godt Egelands standpunkt, og vi har selvsagt diskutert dette grundig internt. Dette er det største dilemmaet vår organisasjon har opplevd i de 40 årene vi har jobbet i Afghanistan, sier han.

– Hva tenker du om at Egeland mener det å jobbe med kun mannlige ansatte er brudd med humanitære prinsipper?

– Vi mener vårt humanitære mandat er slik at vi ikke kan snu ryggen til dem vi hjelper fra den ene dagen til den andre. Selv om situasjonen nå er svært uheldig og vanskelig, så når vi fortsatt ut med viktig hjelp, også til kvinner. Det mener vi at vi bør fortsette med slik situasjonen er akkurat nå.

Skeptisk til press

Løkkegaard sier at organisasjonen han leder, fortløpende vurderer situasjonen og om de eventuelt skal gjøre endringer.

– Egeland vil at giverne skal stanse støtten til internasjonale organisasjoner som jobber videre med sine mannlige ansatte. Er du enig?

– Jeg tror det mest konstruktive nå er at giverne bruker all sin styrke på å legge press på afghanske myndigheter, slik vi og mange andre organisasjoner gjør i en rekke fora. Men jeg tror ikke at de som styrer i Afghanistan, har humanitær hjelp til befolkningen øverst på sin agenda. Derfor tror jeg ikke trusler om å stanse humanitær hjelp vil få dem til å endre mening om disse spørsmålene, sier Løkkegaard.

Bistandsaktuelt har bedt UD om en kommentar, men UD ønsker ikke å kommentere denne saken nå.