Det er særlig befolkningen i land med pågående og langvarige konflikter som er mest utsatt for matmangel og sult, ifølge en fersk FN-rapport.

Her er verdens mest sultkritiske områder

Mer enn 160 millioner mennesker står i fare for akutt matusikkerhet, og hungersnød er nært forestående i flere land, ifølge fersk FN-rapport.

Publisert Oppdatert

Ettervirkninger av pandemien, langvarige konflikter, vedvarende tørke, flom og økte mat- og drivstoffpriser som følge av krigen i Ukraina. Over 161 millioner mennesker i 20 land står overfor akutt matusikkerhet i de kommende månedene. Det slår Verdens matvareprogram (WFP) og FNs mat- og landbruksorganisasjon fast i en fersk rapport.

I seks land er situasjonen så ille at det kreves hastetiltak for å hindre utbredt død og fullstendig kollaps, ifølge de to FN-organisasjonene. Tallene for disse landene utgjør til sammen den største globale matkrisen i nyere historie, skriver WFP i rapporten.

Slik situasjonen er nå, står 750 000 mennesker i umiddelbar fare for å dø av sult.

I følgende land er hungersnød nært forestående:

Etiopia

  • Langvarig tørke
  • Økonomisk krise
  • Konflikt og intern vold

Det er knapt gått et år siden forrige varsel om hungersnød i Etiopia, som følge av begrenset humanitær tilgang, konflikt og manglende tilgang på kommersielle varer og tjenester. Nå slår FN alarm igjen. 16,8 millioner mennesker lever med akutt matusikkerhet. Særlig kritisk er det for 400 000 personer i den krigsherjede Tigray-regionen nord i landet.

Harde kamper mellom Etiopias føderale regjering og Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) har siden november 2020 ført til høye dødsfall, store fluktstrømmer og matmangel. Mange flere er tvunget på flukt etter hvert som konflikten spredte seg fra Tigray til regionene Afar og Amhara. En humanitær våpenhvile ble inngått i slutten av mars, og siden april har flere humanitære konvoie fått kjøre inn i Tigray. Men situasjonen er fortsatt uforutsigbar. Ifølge FN når lite av hjelpen frem til sivilbefolkningen. I tillegg er flere områder sør og øst i landet rammet av den verste tørken på 40 år.

Hele 29,7 millioner i Etiopia er nå avhengige av nødhjelp utenfra, flere mennesker enn i noe annet land i verden.

Les også: Hovedsykehuset i Tigray har gått tom for mat - pasienter sendt hjem

Somalia

  • Langvarig tørke
  • Vedvarende konflikt
  • Høye matvarepriser

Sist Somalia sto overfor en alvorlig hungersnød, i 2011, mistet 260 000 mennesker livet. Halvparten av dem var barn. Nå opplever seks millioner mennesker akutt matusikkerhet som følge av langvarig tørke, økte matpriser og vedvarende vold i landet.

I likhet med Etiopia opplever landet den verste tørken på over 40 år. Regnet er uteblitt de tre siste regntidene, og nedbørsprognosene er dårlige. Husdyr dør som følge av tørst og mangel på fôr, avlingene svikter og folk tvinges på flukt. Hundrevis av mennesker har allerede mistet livet som følge av sult i år, men tallet antas å være langt høyere.

I Somalia, som importerer mesteparten av hveten sin fra Russland og Ukraina, nærmer matvareprisene seg allerede samme nivå som under hungersnøden for et drøyt tiår siden. I tillegg sliter bistandsorganisasjoner med å levere nødhjelp sør i landet, som i stor grad kontrolleres av den militante islamistgruppen al-Shabaab.

Les også: Slik rammes barna av sultkatastrofen på Afrikas Horn

Nigeria

  • Omfattende, langvarige konflikter
  • Makroøkonomiske utfordringer
  • Høye matvarepriser

Antallet mennesker som lever i akutt matusikkerhet i Nigeria antas å være 19,5 millioner. Det er det høyeste tallet noensinne. Situasjonen er særlig bekymringsfull i de konfliktrammede områdene i nord, der det i over et tiår har pågått kamper mellom islamistegrupperingen Boko Haram og nigerianske sikkerhetsstyrker.

Den betente sikkerhetssituasjonen begrenser tilgangen og gjør det vanskelig for bistandsorganisasjoner å levere nødhjelp til millioner av mennesker. Hele 2,2 millioner mennesker er fordrevet fra hjemmene sine , og det anslås at rundt 600 000 mennesker ikke vet hvor deres neste måltid kommer fra.

Sør-Sudan

  • Intern konflikt
  • Makroøkonomiske utfordringer
  • Flom og uteblivende regnsesong

Sør-Sudan har lidd av mangel på stabilitet helt siden uavhengigheten i 2011. Bare to år etter at landet ble erklært selvstendig, brøt det ut borgerkrig. Ved årsskiftet var mer enn 4,3 millioner mennesker på flukt, og matvaresikkerheten var verre enn noensinne.

Nå trues 7,7 millioner mennesker av akutt matusikkerhet. For 87 000 av dem er situasjonen katastrofal og hungersnød er nært forestående, ifølge FN.

Vedvarende kamper og intern konflikt, inkludert plyndring av humanitære forsyninger og angrep mot hjelpearbeidere, hindrer at nødvendig nødhjelp når frem til sivilbefolkningen i enkelte områder. Tidligere i år måtte Verdens matvareprogram kutte mathjelpen to en tredel av mottagerne i Sør-Sudan på grunn av manglende midler.

Situasjonen forverres ytterligere som følge av at avlingene uteblir som følge av langvarig tørke, eller ødelegges av perioder med styrtflom.

Les også: WFP må kutte nødhjelpen – i Sør-Sudan spiser folk ugress og urter for å overleve

Jemen

  • Krig og konflikt
  • Økonomisk krise

I krigsherjede Jemen, som ofte omtales som en av verdens verste og mest oversette humanitære kriser, står 19 millioner mennesker i fare for akutt matusikkerhet. Det tilsvarer langt over halvparten av befolkningen. Antallet mennesker som er i ekstrem fare for hungersnød, anslås å femdobles de kommende månedene – til mer enn 160 000 – sammenlignet med anslaget fra januar til mai i år.

Det er særlig i Hajjah-regionen nordvest i landet at faren for hungersnød er størst. Tallene er basert på en forutsetning om vedvarende konflikt, økonomisk krise og økende givertretthet. Jemen har vært rammet av borgerkrig siden den Iran-støttede houthi-bevegelsen tok kontroll over hovedstaden Sanaa i 2014. Året etter gikk en koalisjon ledet av Saudi-Arabia – med støtte fra blant annet USA og De forente arabiske emirater – til krig mot houthiene på vegne av den internasjonalt anerkjente regjeringen.

FNs nødhjelpssjef og FNs spesialutsending til Jemen kunne allerede i februar i år melde om at over halvparten av organisasjonens store hjelpeprogram måtte nedskaleres som følge av blant annet mangel på finansiering. En våpenhvile inngått mellom regjeringen og houthiene i april har redusert kampene i betydelig grad, men det er fortsatt usikkert hvor lenge den vil vare. Krigen i Ukraina vil sannsynligvis bidra til å forverre krisen ytterligere, ettersom matvareprisene fortsetter å stige.

Afghanistan

  • Økonomisk krise
  • Høye matvarepriser
  • Vedvarende tørke

I Afghanistan forventes det at nær 19 millioner mennesker vil stå i fare for akutt matusikkerhet de neste månedene. Tallet anslås å være nesten 60 prosent høyere enn for samme periode i fjor. Etter tyve år med massiv internasjonal støtte til myndighetene ble pengekranen skrudd igjen nesten over natten da Taliban tok makten i august i fjor. Store givere som Verdensbanken, USA og Norge stanset nesten all bistand. Afghanistan befinner seg dermed i en dyp økonomisk krise som kombinert med vedvarende tørke og høye matvarepriser truer millioner av liv.

I tillegg er FN bekymret for at Ukraina-krigen medfører at givernes oppmerksomhet avledes fra Afghanistan. På toppen av det hele ble landet rammet av et kraftig jordskjelv natt til onsdag 22. juni. Det katastrofale skjelvet skal ha tatt livet av mer enn 1000 mennesker, ødelagt veier og ført til at mobilnettet er nede.

Akutt underernæring er et utbredt problem i 28 av landets 34 provinser, og 4,7 millioner barn og gravide og ammende kvinner antas å være berørt i 2022.

Situasjonen er også kritisk i Den demokratiske republikken Kongo, på Haiti, i Sudan, Syria og i Sahel-regionen, samt i Kenya. Sistnevnte er for første gang på listen over land som opplever akutt matusikkerhet. Også i disse områdene forventes det at tilstanden til millioner av mennesker vil forverres ytterligere de kommende månedene.

Les også: – Vi mangler alt. I dag er verre enn i går

Powered by Labrador CMS