Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, var i går i Kandahar i Afghanistan for å diskutere blant annet Talibans forbud mot at kvinnelige hjelpearbeidere møter på jobb. Bildet er fra møtet med Mawlawi Abdul Salam Baryali som er sjef for Økonomidirektoratet i Kandahar.

Egeland møtte Taliban-ledere:

– Taliban sier det snart kommer nye regler for kvinnelige hjelpearbeidere

Siden desember i fjor har Afghanistans ledere nektet kvinnelige hjelpearbeidere å jobbe, noe som forhindrer mye av hjelpearbeidet i landet. I går var Jan Egeland i Kandahar for å påvirke toppledelsen i Taliban til å skifte mening.

Publisert Oppdatert

– De sa at det vil komme nye regler om ikke så lenge, men ga ingen dato. Det kan skje neste uke eller det kan ta måneder, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen på telefon fra Kabul.

Han er akkurat tilbake fra møter i byen og provinsen sør i landet som er Talibans absolutte kjerneområde. Det var her i Kandahar bevegelsen oppsto, og det er der lederen Hibatullah Akhundzad og hans nærmeste rådgivere holder til.

– Nærmer oss katastrofe

Siden slutten av fjoråret har Taliban nektet kvinnelige hjelpearbeidere å gå på jobb.

FN anslår at nærmere 30 millioner afghanere trenger nødhjelp, men Talibans forbud gjør det langt vanskeligere for Flyktninghjelpen og de mange andre hjelpeorganisasjonene i landet å jobbe.

Det rammer millioner av afghanere. Foreløpig har det internasjonale samfunnet ikke lykkes i å få Taliban til å skifte mening – verken om jenters utdanning eller om kvinnelige hjelpearbeidere.

Forbudene både mot kvinnelige bistandsarbeidere og mot utdanning for jenter kom fra ledelsen i Kandahar. Derfor var det viktig for Egeland å møte Taliban der. Tirsdag hadde han blant annet møter med assisterende guvernør i Kandahar, Maulvi Hayatullah Mubarak, som ifølge Egeland har tett bånd til lederen Hibatullah Akhundzad.

– Mitt budskap var tydelig: vi har veldig liten tid på oss for å unngå en fullkommen katastrofe i Afghanistan. Vi og andre hjelpeorganisasjoner får nå mindre støtte fra giverlandene og vi har nedskalert vårt arbeid. Dette skyldes i all hovedsak Talibans politikk med å nekte kvinnelige hjelpearbeidere å jobbe samt utdanning av jenter ut over barneskolen.

Skylder på Vesten

Fikk du noen forståelse for dette hos Taliban?

– De mener at krisen i hovedsak skyldes det de ser på som Vestens økonomiske krigføring mot Taliban og Afghanistan. Men de forstår nå at vi ikke kan jobbe med bare menn – noe som medfører at vi ikke når mange av de aller mest sårbare. Vi vil heller ikke jobbe med bare menn, det vil sette en fryktelig presedens for vårt arbeid i resten av verden, sier Egeland.

– Taliban sa altså til deg at reglene for kvinnelige ansatte i hjelpeorganisasjoner kommer snart. Stoler du på det?

– Jeg stoler på at det kommer noen regler og vet at de har jobbet med dette en god stund. Men jeg har blitt skuffet før og de ga ingen dato. Det kan skje neste uke, det kan ta måneder.

– Må være pragmatiske

Selv om Taliban ikke ga konkrete datoer eller løfter om verken kvinners rett til å jobbe eller utdanning, understreker Egeland at møtet var nyttig.

– Vi ble blant annet enige om en «mellomløsning» som tillater at våre kvinnelige ansatte i Kandahar kan få lov til å arbeide for og med kvinner i nød. Hvis vi får det til i Kandahar, som har den posisjonen, så kan vi få det til andre steder i landet også.

– Forbudet mot kvinnelige hjelpearbeidere og også begrensingene på kvinner og jenters utdanning setter jo hjelpeorganisasjonene i en ekstremt vanskelig posisjon. Er det slike pragmatiske og lokale løsninger som denne i Kandahar som blir måten å jobbe på fremover?

– Flyktninghjelpen vil selvsagt søke pragmatiske løsninger der vi kan – som vi gjør innen helse og utdanning. Det er det som gjør at vi faktisk fortsatt kan gjennomføre tre fjerdedeler av vår arbeid. Men det er nå veldig viktig at ingen organisasjoner går med på å jobbe bare med menn og for menn. Det er helt avgjørende at organisasjonene står samlet her.

– Må ikke svikte nå

Egeland understreker at det nå er helt avgjørende av Norge og andre giverland ikke snur ryggen til Afghanistan.

Flyktninghjelpen anslår at de vil miste rundt 40 prosent av sin pengestøtte til arbeidet i Afghanistan. Organisasjonen har allerede stengt flere kontorer og sagt opp rundt 220 ansatte.

– Konsekvensene av mindre hjelp er enorme. Det betyr at millioner av afghanere sulter og lever i nød, at barn og unge ikke får gå på skole og ikke får helsehjelp. Det ville være et nederlag – moralsk og strategisk – hvis giverlandene i Vesten etter å ha brukt 20 år og flere billioner dollar nå lar Afghanistan i stikken. Det er helt avgjørende at vi står løpet ut i denne krisesituasjonen.

Abdul Rahman Habib, en talsmann for Taliban, sier til Associated Press at det er for tidlig å snakke om nye retningslinjer for hjelpeorganisasjonene i landet.

«Når tiden er inne, vil vi kunngjøre det offisielt,» sier han.

Powered by Labrador CMS