Utenfor Kabul: - Husdyra er bare skinn og bein, barna har kulemager

- Jeg tror ikke de som tar beslutninger i vestlige hovedsteder klarer å fatte hvor alvorlig situasjonen er i Afghanistan nå. Det gjelder faktisk også en del av de som jobber i hjelpeorganisasjonene. Mitt inntrykk er at de tror vi overdriver. Men dette landet har vært rammet av et politisk jordskjelv som er minst like skadelig som et fysisk jordskjelv, sier Astrid Sletten på telefon fra Kabul.

Landdirektøren i Flyktninghjelpen har besøkt flere deler av Afghanistan de siste ukene. Blant annet har hun besøkt Kandahar i sør, og provinsene Herat og Bagdhis, nordvest i landet.

- Så fort man kommer ut av Kabul er nøden stor. I Bagdhis var det for eksempel nesten ingenting å kjøpe. Husdyra var bare skinn og bein. Og barna hadde kulemager og tynne armer og bein. Det har jeg kun sett på helsesentere før, aldri tidligere i et omfang som nå, sier Sletten.

Verdens matvareprogram (WFP) advarte nylig om at over halvparten av Afghanistans befolkning vil stå foran akutt matusikkerhet fra november. Det vil si at 22,8 millioner mennesker ikke vil være sikre på at de får mat hver dag.

Terje Watterdal, landdirektør i Afghanistankomiteen har også reist rundt den siste tiden. Blant annet til Nangahar i sør og til Kapisa-provinsen i øst.

- Økonomien er helt på felgen og fattigdommen øker. Mange butikker er stengt og det er lite folk på markedene. Bøndene som har avlinger å selge har ingen kunder, forteller han.

Konstruktiv dialog med Taliban

Afghanistankomiteen har nylig formelt gjenåpnet hovedkontoret sitt i Kabul. De kvinnelige ansatte er tilbake på jobb. Watterdal sier at dialogen med Taliban er «ganske god» og at organisasjonen i stor grad fortsatt makter å operere effektivt.

- Våre kvinnelige ansatte er tilbake på jobb, og de aller fleste av våre programmer innen helse, utdanning og matsikkerhet går som normalt. Men behovene er mye større enn tidligere, sier Watterdal.

Også Astrid Sletten forteller om et ganske godt samarbeid med Taliban. Hun har hatt en rekke møter med både ministere fra den nye regjeringen og lokale Taliban-ledere.

- Det har gått forbausende bra. De nekter å se meg i øynene, men de forhandler med meg. Vi har fått gjennomslag for at vi må kunne levere hjelp, at våre kvinnelige ansatte må få jobbe. Alle skolene vi driver er i full drift og både jenter og gutter får undervisning, sier hun.

Full krise

Tørke, covid-19 og fullstendig stans i økonomien har skapt en "perfekt storm" i Afghanistan.

Flyktninghjelpen kommer også til stanse en rekke prosjekter på nyåret fordi giverne har trukket seg. Sletten anslår at Flyktninghjelpen for øyeblikket opererer på 20-30 prosent av full kapasitet.

- Den største utfordringen for oss er ikke Taliban for øyeblikket, men den økonomiske krisen. Bankvesenet ligger nede og vi sliter blant annet veldig med å få tak i kontanter, sier Sletten.

Det medfører blant annet at de har problemer med å betale ut lønninger i tide og at prosjekter stopper opp.

Nå fokuserer Flyktninghjelpen på å gi livreddende kortsiktig nødhjelp før vinteren setter inn for fullt. Blant annet jobber de på spreng for på å få konteinere med forsyninger inn fra Pakistan. Sletten forteller at Taliban hjelper til og sørger for at lastebilene slipper å stå i kø ved grensa.

- Dette vil hjelpe rundt 22 000 familier. Men behovene er mye, mye større. Allerede har folk begynt å fryse i hjel. Og derfor må det internasjonale samfunnet handle nå. Man må sørge for at livreddende nødhjelp kommer inn til landet i langt større omfang enn nå. Norge og andre land var villige til å støtte et korrupt regime med milliarder av dollar, mens man nå ikke vil gi hjelp fordi man ikke vil støtte Taliban. Resultatet av det blir at vanlige folk lider og dør, sier Sletten.

Norge kan hjelpe

Også Afghanistankomiteens nærmere 1000 ansatte jobber nå mer med nødhjelp enn vanlig. Watterdal forteller at håpet er en mild vinter med en del nedbør slik at det blir bra med vann til våren.

- Folk har ikke penger til kull eller andre varmekilder. Hvis det blir veldig kaldt, vil det forverre krisen ytterligerem sier han.

Den erfarne hjelpearbeideren mener det avgjørende er at USA, Norge og andre giverland nå bidrar til å løse den akutte krisen i landet.

- Dette er en krise som raskt blir verre, og snart vil påvirke sikkerhetssituasjonen i landet. Angrepet mot et sykehus i Kabul 2. november er kun et forvarsel på hva som vil kunne komme til å skje. Vi hadde ansatte på en helsefagskole som ligger vegg i vegg med sykehuset som ble angrepet, og bidro med evakuering av sårede, sier Watterdal.

I likhet med kollega Sletten i Flyktninghjelpen mener han at det internasjonale samfunnet er nødt til å handle raskt.

- Giverne, med USA i spissen, må i det minste sørge for at den afghanske nasjonalbanken får tilgang til sine egne midler. Slik at økonomien i landet kan komme i gang igjen. Man er nødt til å gå i dialog med fagdepartementene, som helse, landbruk og utdanning, slik at befolkningen kan få tilgang til grunnleggende tjenester. Det er et storpolitisk spill som nå pågår og det afghanske folket holdes som gissel i dette spillet, sier Watterdal.

Han mener det er rom for at Norge kan spille en positiv rolle.

- Norge kan gå foran, i stedet for å sitte og vente på at USA skal finne ut hva de vil gjøre. Norsk UD liker å påpeke hvor god dialog de har med Taliban, her kan Norge faktisk gå foran og spille en viktig rolle, sier Watterdal.