Ny FN-indeks: Norges største bistandspartnere sliter tungt 

Overordnet beskriver den nye UNDP-indeksen at dagens utvikling representerer en historisk stagnasjon i menneskelig utvikling. Slik er situasjonen også for Norges fremste bistandspartnere, hvorav flere er blant verdens aller fattigste. 

I tillegg er de fleste i en krigstilstand.

– I flere tiår har vi vært på vei for å nå en verden med svært høy menneskelig utvikling innen 2030, men denne nedbremsingen signaliserer en veldig reell trussel mot global fremgang, sier UNDPs øverste leder Achim Steiner i en pressemelding.

Han advarer om at hvis «treg framgang», som i 2024, blir den nye normalen, kan 2030-målet «glippe med flere tiår – gjøre verden mindre sikker, mer delt og mer sårbar for økonomiske og økologiske sjokk».

Norges største bistandspartner er nr. 87

Norges største bistandspartner Ukraina ligger på 87.-plass på en internasjonal rangering av «menneskelig utvikling», UNDPs såkalte HDI-indeks. Rett foran seg på listen har det krigsherjede Ukraina land som Mexico, Colombia, Brasil, Palau og (nabolandet) Moldova.

Like bak – med noe lavere rangering enn Ukraina – finner vi Ecuador, Den dominikanske republikk, Guyana og Sri Lanka.

Mens UNDPs statistikere vurderer at Ukraina hadde en svært positiv utvikling fra 2000 til 2010, gikk det svakt tilbake fra 2010–2023. Landet har vært i krig siden 2014, men det var i februar 2022 at Russland gikk til fullskalainvasjon av nabolandet.

UNDP og flere andre internasjonale givere anslo nylig kostnadene til en gjenoppbygging av landet til astronomiske 5500 milliarder kroner. 

India går fram 

På årets hovedindeks (HDI) er Ukraina på plass 87 av 193 land. Norge ligger til sammenligning på andreplass, bare slått av Island, mens Sveits (3), Danmark (4), Tyskland (5) og Sverige (6) kommer på de neste plassene. Verdens dominerende stormakter kommer lenger ned på listen. USA er nummer 17, Russland 64 og Kina 78.

Indiske medier gleder seg på sin side over at landets rangering for menneskelig utviklingsindeks steg fire hakk, fra 130 i 2022 til 134 i 2023. Dermed ligger de langt foran nabolandet Pakistan (168), og plasserer seg sammen med Bangladesh (også 130) i kategorien «middels menneskelig utvikling».

Helt nederst på listen ligger fem fattige afrikanske land, alle med pågående militære konflikter: Sør-Sudan (193), Somalia (192), Den sentralafrikanske republikk (191), Tsjad (190) og Niger (189).

Palestina var Norges nest største bilaterale bistandsmottaker i 2023. Den palestinske staten, som per mars i år er anerkjent av 147 av FNs 193 medlemsland, ligger på 133.-plass. Kommende års rapporter vil – som følge av Gaza-krigen – gi staten en ytterligere negativ utvikling. 

Syria, som var Norges tredje største mottakerland, kommer på 162.-plass. Siden datagrunnlaget til denne UNDP-indeksen forelå, har imidlertid landet lagt en ødeleggende krig bak seg. 

Palestina faller mest, deretter Ukraina 

Fire av Norges ti største bistandsmottakere har rykket fram på HDI-indeksen i perioden 2015-2023. De fire er: Moldova (fem plasser), Indonesia og Etiopia (begge: fire plasser), og Mosambik (en plass). Fire andre har falt ned på rankingen, noen også med store fall: Palestina (21 plasser), Ukraina (10 plasser), Afghanistan (sju) og Syria (tre). Sør-Sudan har samme rangering som sist, det vil si nr. 193 og sisteplass. For Somalia finnes det ikke datagrunnlag for hele perioden.

Slik er utviklingsrangeringen for landene som var Norges ti største bistandsmottakere (2023):

• Ukraina: 87
• Palestina: 133
• Syria: 162
• Afghanistan: 181
• Etiopia: 180
• Sør-Sudan: 193 – aller nederst
• Moldova: 86 – plassen foran nabolandet Ukraina
• Somalia: 192
• Indonesia: 113
• Mosambik: 182