Reagerer på Langsikts kuttliste:
– Infostøtten viktig for norsk bistand
At informasjonsstøtten til norske organisasjoner er på Langsikts nye kutt-liste, vekker reaksjoner. – Målet for bistand skal være fattigdomsreduksjon, men det er ulike veier til målet, sier Kirkens Nødhjelps Anne Marte Skaland.
Publisert
Sist oppdatert
Langsikt foreslår en rekke omprioriteringer i norsk bistand.
I et ferskt notat, vil tankesmien blant annet kutte de rundt 60 millioner kronene norske organisasjoner årlig får for å informere om utviklingsspørsmål. Langsikt vil i stedet bruke pengene på bistand mer direkte på fattigdomsreduserende tiltak – i utviklingsland.
«Evalueringer av informasjonsstøtten har vist at det ofte er uklart i hvilken grad støttede tiltak faktisk når ut til målgruppen eller påvirker deres forståelse av utviklingsspørsmål», heter det i Langsikt-notatet.
Anne Marte Skaland, leder for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp, er imidlertid ikke enig i Langsikts kuttforslag, og påpeker at ikke alle effekter av bistand kan måles
– Målet for bistand skal være fattigdomsreduksjon, men det er ulike veier til målet, sier hun til Panorama.
– Vi når et mangfold av individer
Skaland mener det trengs ulike verktøy for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom.
– Norges avtrykk i verden er mye større enn antall kroner vi gir i bistand. Politikk på klima, global helse, Oljefondet, skatteregler og global gjeldshåndtering har store konsekvenser for verdens fattige. Organisasjonene som mottar infostøtte, jobber med å påvirke norsk politikk til å ha flest mulig positive og færrest mulig ødeleggende konsekvenser for de fattige. Kuttes infostøtten, vil mye av arbeidet stoppe opp, mener Skaland.
– Men er det slik at «mange kampanjer primært når de som allerede er opptatt av utviklingsspørsmål», uten å engasjere bredere deler av befolkningen?
– Organisasjoner som mottar infostøtte, har ulike forgreininger til det bredere laget av befolkningen. Kirkens Nødhjelp styres av oppdragsgiverne våre, som er en bred sammensetning av kirkesamfunn. Gjennom kommunikasjonsarbeidet vårt og dialogen med kirker og menigheter når vi et mangfold av individer, sier Skaland.
Flere stillinger i Kirkens Nødhjelp
Av den totale infostøtten på 60 millioner kroner, mottok Kirkens Nødhjelp 2,7 millioner kroner i informasjonsstøtte fra Norad i fjor.
Pengene finansierer nesten tre stillinger, og blant resultatene organisasjonen kan vise til, er rapporten «Vesten mot resten? Norsk politikk i en polarisert verden», som ble lansert under et frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo i februar 2024.
Kirkens Nødhjelp skisserer i rapporten åtte overordnede globale trender som bygger oppunder økt splittelse mellom «Vesten og resten», som igjen fører til mindre tillit og mer polarisering og gjør det vanskeligere for verden å løse store globale utfordringer.
De tre stillingene Kirkens Nødhjelp har knyttet til informasjonsstøtten, jobbet alle med å «Vesten og resten»-rapporten som ifølge organisasjonen «sparket i gang utenriks- og utviklingsdebatten opp mot stortingsvalget 2025» og kommer med anbefalinger til norske partier for den neste stortingsperioden.
Skaland mener informasjonsstøtten har et bredt nedslagsfelt, og viser til at Kirkens Nødhjelp også, i samarbeid med ungdomsorganisasjonen Changemaker, hvert år arrangerer foredrag for konfirmanter over hele Norge.
– Andre organisasjoner når andre grupperinger og bevegelser, og det er sannsynlig at et aktivt sivilsamfunn for internasjonal solidaritet har noe å si for at oppslutningen om bistand er så stor som den er i Norge, sier Skaland.
– Trengs en opprydding i bistanden
– Hva tenker du om det generelle budskapet i notatet – at norsk bistand bør omprioriteres slik at mer brukes på «effektiv bistand» i de fattigste landene?
– Vi er enig i at det trengs en opprydning på bistandsbudsjettet, men det er viktig å også holde fast på ordninger som ikke har den mest tellbare effekten. I en tid med minkende bistand og økende klimaendringer og ulikhet, er det avgjørende at Norge fortsetter å prioritere arbeidet for å endre strukturelle årsaker til fattigdom, sier hun.
Skaland peker på Norads program «Skatt for utvikling», for å tydeliggjøre budskapet:
– Det bidrar til at land i Afrika får inn mer av sine rettmessige skatteinntekter, og gir således store effekter på utvikling, selv om resultatene ikke kan telles fra år til år.
– Men om det trengs «en opprydding» – hva bør kuttes?
– Det trengs konkrete tiltak for å stanse utvanningen av norsk og internasjonal bistand. Det er for eksempel uholdbart at utgifter til mottak av flyktninger i Norge tas fra bistandsbudsjettet, sier Skaland.
Hun forteller at Kirkens Nødhjelp også er opptatt av å styrke lokalt ledet utvikling og bistand til kvinners helse og rettigheter.
– Dette er områder som trues av internasjonale bistandskutt, men som også er viktige for å sikre effektiv bistand på både kort og lang sikt. Når bistanden reduseres internasjonalt, er det ekstra viktig å støtte prosjekter som bidrar til strukturell endring, sier hun.
