Energikrisen i Europa kan være gode nyheter for Afrika, mener banksjef

Eksplosjonene på gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 førte ikke bare til gasslekkasjer, men også til nok en økning i Europas gass- og strømpriser.

– Hva dette viser er at for å få global energisikkerhet, så trenger vi energidiversifisering. Konsentrasjon av energi er en stor risiko for Europa, sier Afrikabankens sjef Akinwumi Adesina.

Men det finnes løsninger, mener banksjefen.

– Afrika har over flere hundre billioner kubikkmeter med gassreserver og 40 prosent av alle nye gassfunn i verden.

Adesina tror at Europa vil få øynene opp for dette nå, og at oljelekkasjene utenfor Danmark dermed kan gi flere muligheter i stedet for å ha negative konsekvenser for Afrika.

– Afrika kan og skal være en alternativ leverandør av naturgass for Europa, sier han.

Kan hindre grønn omstilling i Afrika

Bistandsaktuelt møter Adesina og Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim på Nordic-African Business Summit i Oslo, hvor næringslivsaktører, politikere og diplomater møtes for diskutere investeringer på det afrikanske kontinentet.

Sp-statsråden deler ikke banksjefens optimisme når det gjelder gasslekkasjens konsekvenser for Afrika.

– Det vil bidra til uro i markedet, og det kan gjøre at gassprisene presses enda mer opp. Dette vil også påvirke det afrikanske kontinentet, og kanskje mer enn oss fordi vi er mer kjøpesterke.

I tillegg kan det ha langsiktige konsekvenser for grønn omstilling i Afrika, mener hun.

– Jeg mener at det er viktig med en rask grønn omstilling i Afrika, men det er klart at hele det grønne skiftet nå står i fare.

Vil ta tid

– 83 prosent av Den afrikanske utviklingsbankens investeringer i energisektoren er i fornybar energi. Men realiteten er at fornybar energi ikke er nok, sier Adesina.

Banksjefen sier at naturgass er en viktig komponent i Afrikas energimiks, som vil være viktig i energiomstillingen.

– Det er på tide å investere i gassinfrastruktur i Afrika, slik at Afrika kan forsyne seg selv med gass samt energi til kunstgjødsel, men også for å eksportere til Europa.

Gass er nemlig en viktig innsatsfaktor i produksjonen av gjødsel, og det har gjort at mange har sluttet å produsere det fordi det er blitt for dyrt. Som et resultat, har kunstgjødselprisene skutt i været sammen med de økte gassprisene.

Energi og mat henger sammen

– Det er en stor bekymring at det er mangel på kunstgjødsel til rimelige priser, sier Tvinnereim.

Når bønder ikke har råd til å bruke gjødsel, gjør det at avlingene sesonger fram i tid kommer til å bli mindre, forklarer hun.

Sjefen for Verdens matvareprogram, David Beasley, advarte i forrige uke om at 2023 kom til å bli et forferdelig år fordi mat-, gjødsel- og gassprisene henger tett sammen. For første gang har også FN varslet at vi risikerer at det ikke lenger produseres nok mat til å fø verdens befolkning.

– Tidligere har dette vært en tilgjengelighetskrise der maten har vært for dyr eller distribuert feil, men nå kan vi for første gang være i en situasjon hvor det rett og slett ikke finnes mat, sier Tvinnereim.

Norges bidrag

Tvinnereim påpeker at matmangel vil ha negative konsekvenser for sikkerhetsituasjonen i Afrika fordi økte levekostnader, ofte medfører økt sosial uro.

– Jeg mener at vi har et moralsk ansvar til å bidra, men det er også i vår egeninteresse. Vi står overfor en enorm krise som også kommer til å ramme oss selv om vi ikke bidrar, sier hun.

Nå har Norge gått inn med 100 millioner kroner ekstra for å øke støtten til matsikkerhet i Afrika.

– Det skal blant annet gå til å få gjødsel ut til småbrukere i Afrika slik at de klarer å opprettholde matproduksjonen, sier Tvinnereim.