– Å utdanne jordmødre tar en femtedel av tiden det tar å utdanne en lege, og de kan på håndtere rundt åtti prosent av komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel, sa Edna Adan Ismail da Bistandsaktuelt besøkte sykehuset hun har etablert i Somalilands hovedstad i 2016.

Templetonprisen 2023:

Mor Teresa fikk prisen i 1973 – nå har også Edna Adan Ismail fått den, for sin «ekstraordinære innsats» for mødrehelse

Hun hadde toppjobb i FN, men så fikk Edna Adan Ismail nok av tettskrevne rapporter og reiste hjem for å styrke jordmoryrket i Somaliland. Nå har 85-åringen fått prestisjepris for sitt engasjement.

Publisert Oppdatert

Edna Adan Ismail mottar prisen for sin «ekstraordinære innsats for å utnytte vitenskapens kraft», slik at kvinner kan «blomstre fysisk og åndelig», heter det i kunngjøringen. Stiftelsen bak prisen påpeker at sykehuset hun grunnla i Hargeisa for vel 20 år siden har bidratt helt vesentlig til å redusere mødredødelighet i Somaliland.

Templeton-prisen, på nær 1,4 millioner dollar, ble etablert i 1973 av forretningsmannen og filantropen Sir John Templeton, og skal ifølge statuttene hedre individer som «utforsker de dypeste spørsmål om, og menneskehetens plass i, universet».

– Jeg er beæret over å motta prisen, sier Edna Adan Ismail i en uttalelse.

– Den beste gaven er kunnskap

I likhet med Mor Teresa, som mottok den første Templeton-prisen for femti år siden, har Edna Adan Ismail dedikert mye av livet til å kjempe for noen av klodens mest sårbare. Og arbeid mot kjønnslemlestelse har vært den viktigste kampsaken i fem tiår.

– Islam forbyr kvinnelig kjønnslemlestelse. Hver eneste dag gjenopplever jeg smerten fra da jeg var 7 eller 8 år, sier Edna Adan Ismail i et ferskt videointervju.

Ifølge Templeton-stiftelsen er årets tildeling den største individuelle prisen som noengang er gitt en afrikansk kvinne. Jordmoren og sykehusgründeren uttaler at prispengene blant annet vil bli brukt til å videreutvikle sykehuset i Hargeisa, blant annet med innkjøp at nytt utstyr, og ved at det ansettes flere jordmor-lærere «som kan trene neste generasjon helsearbeidere – som Øst-Afrika så desperat trenger.»

Da Bistandsaktuelt besøkte Edna Adan Maternity Hospital i Hargeisa i 2016, fortalte sykehusgründeren at utdanning av jordmødre er helt essensielt for Somaliland.

– Den beste gaven jeg kan gi mitt folk, er kunnskap. Min strategi er å utdanne jordmødre og sende dem tilbake til landsbygda, hvor det ikke finnes en helsestasjon eller en jordmor, slik at de kan følge opp kvinner både før, under og etter graviditeten. Det er min master-plan, sa Edna Adan Ismail til Bistandsaktuelt den gang.

– Dette er stygt, men det må vises frem

Edna Adan Ismail har vært både Somalilands førstedame og utenriksminister, og gjennom en årrekke jobbet hun for Verdens helseorganisasjon (WHO). Til Bistandsaktuelt fortalte hun at hun fikk nok av tettskrevne FN-rapporter om langsiktige mål, at hun ville tilbake til jordmor-gjerningen hun en gang hadde utdannet seg til. Så hun pakket FN-livet i kofferten og startet Edna Adan Maternity Hospital i Hargeisa.

– Vi må ha tålmodighet, vi må vi tørre å snakke om utfordringene, og vi trenger en større armé. Jeg tror ikke kampen vil vinnes i min levetid, men jeg skal utdanne nok soldater til at den vil vinnes etter min død. Dette er mitt lille bidrag, min battlefield, og jeg skal dø med støvlene på, sa Edna Adan Ismail da Bistandsaktuelt møtte sykehusgründeren i Hargeisa i 2016. Nå har hun fått pris for sitt livslange virke for bedre mødrehelse.

Edna Aden Ismail bruker tydelige bilder for å synliggjøre problemene somaliske kvinner står overfor. Enten det er hygiene, bestemødrene som tar i mot spedbarn i sanden, eller den store kampsaken:

Vi sitter i sykehusets bibliotek, den dagen i 2016, når hun slenger en liten pamflett på bordet. «Female Genital Mutilation Survey in Somaliland», står det på forsiden.

– Stålsett deg. Dette er stygt, men det må vises fram, sier Edna Adan Ismail.

Undersøkelsen er blant få som er gjennomført i denne delen av verden de siste tiårene. Edna Adan Ismail blar opp på en side med tre illustrasjoner, slik det vil se ut etter en kjønnslemlestelse. De to første viser mer «moderate» inngrep, mens den tredje viser såkalt infibulasjon, den verste formen. FGM type 3 betyr at klitoris og kjønnslepper fjernes, men også sammensying av vulva med unntak av et bittelite hull, slik at menstruasjonsblod og urin kan passere.

– Kjønnslemlestelse er et stort monster. Jeg har kjempet i førti år for å få det til å forsvinne. Jeg vet hvilke skader det gjør, for jeg er selv et offer. At jeg ikke har fått barn, klandrer jeg FGM for. I tillegg ser jeg hver eneste dag hvilken skade det gjør og hvor vanskelig det er å gjennomføre en fødsel når kvinnens fødselskanal er helt ødelagt.

– Ikke et stort mirakel

Edna Adan Ismail er den femte kvinnen, og den første afrikanske kvinnen, som mottar Templetonprisen. I tillegg til Mor Teresa (1973), har erkebiskop Desmond Tutu fra Sør-Afrika (2013), antropolog Jane Goodall, kjent for årelange studier av sjimpansen (2021), og den 14. Dalai Lama Tenzin Gyatzo (2012), også mottatt prisen.

– Vi er glade for å hedre en kvinne som har brukt sin tro, sin egen families påvirkningskraft og sin utdannelse for å bedre helsen til noen av verdens mest sårbare kvinner og jenter, sier Heather Templeton Dill, president i John Templeton Foundation.

Edna Adan Ismail ble født i en innflytelsesrik, tverreligiøs familie i det daværende britiske Somaliland i 1937. Moren var katolikk, og faren, en fremtredende muslimsk lege, sørget for at hun fikk en utdanning i det skjulte. Selv om hun i utgangspunktet var interessert i kirurgi, oppmuntret faren henne til å satse på å bli jordmor.

Da Edna Adan Maternity Hospital åpnet i 2002 fantes bare 10 jordmødre i hele Somaliland – som på det tidspunktet hadde 3,5 millioner innbyggere.

Siden 2010 har universitetssykehuset, hvor 80 prosent av de ansatte er kvinner, ifølge nyhetsbyrået AP utdannet nær 4000 jordmødre, helsearbeidere og leger. Og i følge et intervju publisert på Templeton-prisens nettside, håper 85-åringen at enda flere jordmødre skal bli utdannet – for å bedre kvinners helse i et av klodens fattigste land.

– Jeg er blant dem som ser noe som må gjøres, og sier: 'Vel, da får jeg fikse det.' Så jeg prøver bare å fikse verden. Men det eneste jeg gjør er å utdanne folk eller behandle folk – det er ikke noe stort mirakel. Men, det blir sett, og satt pris på. Kjærligheten til mitt folk er veldig sterk. Og gjennom arbeidet, ser jeg min Gud, sier Edna Adan Ismail.

Powered by Labrador CMS