Hvorfor gjør en omstridt havneavtale at flere unge slutter seg til al-Shabaab?

– Det er selvfølgelig slik at ingen andre stater har rett til å inngå en avtale som omhandler Somalias landområder, sier UD-statssekretær Andreas Kravik (Ap).

Etiopia og Somaliland har signert en avtale hvor Etiopia kan få tilgang til Somalilands strategiske kyst, med kommersielle havner og mulighet til å opprette en militærbase ved leie av en 20 kilometer lang kystlinje i femti år. Avtalen, et Memorandum of understanding (MoU), er oppsiktsvekkende fordi Somalia betrakter Somaliland som del av eget territorium – og fordi uavhengigheten ikke er anerkjent av noen andre land.

Somalia har anklaget Etiopia for «angrep» på landets suverenitet – og president Hassan Sheikh Mohamud har signert en lov som «nuller» havneavtalen.

Afrikas Horn «er preget av økt spenning og en rekke konfliktlinjer», sa Espen Barth Eide (Ap) i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget denne uka. Utenriksministeren fremholdt at den diplomatiske knuten mellom Etiopia og Somalia «bidrar til skiftende allianser og uforutsigbarhet». Situasjonen er del av bakteppet for at han har sendt sin statssekretær på en dialog-reise i en svært spent region.

– Under denne reisen, til Etiopia, Somalia og Kenya, understreker jeg at alle parter må snakke sammen. Vi har vært tydelige overfor somaliske myndigheter at det er deres rett å forsvare eget territorium, men at veien videre må handle om dialog. For det siste denne regionen trenger er enda en konflikt, sier Kravik når Panorama snakker med ham på telefon fra flyplassen i Mogadishu.

– Marinebase skapte reaksjoner

Også den tidligere topp-diplomaten Jens-Petter Kjemprud, som nå jobber for Genève-baserte Centre for Humanitarian Dialogue (HD) besøkte nylig Mogadishu.

– Somalias president Hassan Sheikh Mohamud ser på avtalen mellom Etiopia og en ikke-anerkjent stat som svært problematisk. Hovedpoenget med mitt besøk i Mogadishu – etter et forutgående besøk til Addis Abeba – var å bidra til å dempe de emosjonelle i reaksjonene. Presidenten er veldig klar på at Etiopia må trekke seg fra avtalen, sier Kjemprud når Panorama møter ham etter hjemkomst i Oslo.

Han forteller at spesielt to momenter bidro til de sterke reaksjonene i Mogadishu.

– Ambisjonen om å etablere en marinebase gjorde dette annerledes enn Etiopias tidligere avtaler om import og samarbeid om drift av Berbera-havnen i Somaliland. Så det var det militære aspektet i avtalen som først og fremst førte til så sterke reaksjoner. I tillegg var avtalen knyttet til etiopisk anerkjennelse av Somaliland, sier Kjemprud.

– Man trenger ikke veldig livlig fantasi for å se den åpenbare sprengkraften her. Men hva vil egentlig Etiopias statsminister Abiy Ahmed med en slik avtale?

– Absolutt. Noe av bakgrunnen er nok at Etiopia ikke har lykkes med å få tilgang til Assab-havnen i Eritrea. I tillegg har avgiftene for bruk av Djiboutis havner steget de siste årene. Dette har gjort at Etiopia søker alternative havner, sier Kjemprud.

Han mener mangel på tilgang til havet har vært et åpent sår i Etiopia i mer enn 30 år.

– Det har blitt spekulert i at man kunne få til en avtale med Eritrea, men tenkningen i Addis Abeba har dreid seg mot at Somaliland er den enkleste måten å sikre Etiopia tilgang til havet. Dersom Etiopia hadde konsentrert seg om en toll- og avgiftsavtale, og ikke inkludert ambisjonen om en marinebase, ville nok ikke reaksjonene vært så sterke.

– Kan dette også handle om at Abiy Ahmed vil være den som skaffet Etiopia tilgang til havet?

– Jeg tror nok at en havneavtale som inkluderer en marinebase og en etiopisk kontrollert korridor ville gitt ham et godt omdømme for ettertiden, sier Kjemprud.

Kløktig kenyansk diplomati?

Også Kenyas president William Ruto har engasjert seg for å lette spenningen mellom Etiopia og Somalia, ifølge The East African. 

Både statsminister Abiy Ahmed og president Hassan Sheikh Mohamud har nylig besøkt Nairobi, melder avisen som peker på at Kenyas president ønsker å hindre at stridighetene mellom de to nabolandene i nord «koker over».

– President Ruto har søkt å dempe spenningen ved et kløktig diplomatisk håndverk. Der statsminister Abiy har spilt på innenrikspolitiske stormaktsambisjoner og president Hassan Sheikh Mohamud har respondert på innenrikspolitisk press for å besvare det som sees som en etiopisk provokasjon, må vi nå håpe at de unisone internasjonale reaksjonene vil få partene til å dempe seg, sier Kjemprud.

Han har også vært i dialog med etiopiske myndigheter etter at havneavtalen ble annonsert – og forteller at han ser tegn til at Etiopia nedtoner avtalens betydning.

International Crisis Group frykter at havneavtalen kan true Etiopias og Somalias samarbeid om å nedkjempe al-Shabaab, der et «sammenbrudd i forholdet» mellom nabolandene kan føre til et sikkerhetsvakum, som terrornettverket kan utnytte.

Al-Shabaab har ofte fremstilt seg som den eneste aktøren som er i stand til å stå opp mot etiopiske ambisjoner på somalisk territorium, og International Crisis Group mener nettverket nå rekrutterer basert på en fortelling om at somaliske myndigheter er svake.

– Rekruttering til al-Shabaab kobles ofte til politiske eller militære aksjoner fra Etiopia. Mye tyder på at rekrutteringen har økt betraktelig etter at avtalen ble kjent. President Hassan Sheikh var bekymret, for dette kommer midt i en situasjon hvor AU-operasjonen er i ferd med å nedskaleres. Somalia har hatt i en offensiv mot al-Shabaab, som nå har stoppet opp og som fort kan bli skadelidende av dette, sier Kjemprud.

Han forklarer at al-Shabaab ofte spiller på somalisk nasjonalisme i sin rekruttering.

– Tanken om et stor-Somalia som inkluderer Somaliland, samt Ogaden-regionen og Somali-regionen i Etiopia, lever i beste velgående. Og disse pan-somaliske følelsene blir vekket til live når Etiopia og Somaliland med avtalen pirker i årelange konfliktlinjer.

– Må handle om mer enn et militært svar

Statssekretær Kravik mener Afrikas horn har nok sikkerhetsutfordringer, og forteller at konflikten med al-Shabaab var tema under samtalene med Somalias president.

– Havneavtalen bidrar dessverre ikke til å redusere spenningene. Det er derfor det er så viktig å få i gang en dialog, og her ønsker vi å bidra. Samtidig må vi være realistiske, for dette er vanskelige spørsmål med lang historikk, sier Kravik.

Han påpeker at det å bekjempe ekstremisme handler om mer enn et militært svar, der også strategier for å inkorporere tidligere al-Shabaab-soldater i samfunnet er viktig.

– Dette tydeliggjorde vi for presidenten, og møtet klargjorde at også han er opptatt av bærekraftig utvikling, fiskeri- og naturressursforvaltning – og hva Norge kan bidra til i et land som viser stor vilje til utvikling, men der mye arbeid fortsatt gjenstår, sier Kravik. 

Han bekrefter at Somalias president uttrykte bekymring for at al-Shabaab skal styrke seg som følge av avtalen.

– Det er vi alle bekymret for, men det er også viktig for somaliske myndigheter å vise at Somalia er en stat som står opp for egne rettigheter, sier statssekretæren.

Kravik forklarer at han ikke har snakket med etiopiske myndigheter om, eller kjenner det konkrete innholdet i avtalen.

– Vi noterer oss at det er ulike meninger her, men vårt hovedanliggende er som Folkeretten fastslår at Somalia har suverenitet over egne landområder. Nå må vi finne en løsning som gjør at Somalia kan fortsette sin utviklingsreise. President Hassan Sheikh Mohamud forstår at det Somalia trenger er å få slutt på militære kamper og få til økonomisk vekst, sier Kravik.

«Memorandum of misunderstanding»

Tross kraftig retorikk, tror Jens-Petter Kjemprud det er en erkjennelse både i Etiopia og i Somalia at begge har en interesse av å holde det bilaterale samarbeidet gående.

– At Somalia trakk tilbake sin ambassadør i noen dager etter at avtalen ble annonsert, men ikke brøt diplomatiske relasjoner, viser jo det. Erkjennelsen av at kampen mot al-Shabaab er viktig fungerer etter mitt skjønn som en slags garanti for at denne konflikten ikke eskalerer ytterligere, sier Kjemprud.

Mange land har vært kritiske til avtalen som blant annet har blitt omtalt som en «Memorandum of misunderstanding». Vi spør Kjemprud om intensjonsavtalen, der Somalia ikke har vært inkludert i dialogen, er klumsete diplomatisk håndverk.

Les også:

Kan få tilgang til strategisk kystlinje: – Enda et uro-moment i en skjør region

– Ja, dette må jo kunne betegnes som litt klumsete politisk håndverk, gitt den sensitivitet dette er omfattet av og dermed de sterkere reaksjonene som man burde ha forutsett. Og her kan man ikke bare bebreide Etiopia, for Somalias president Hassan Sheikh Mohamud møtte Somalilands president Muse Bihi Abdi til samtaler dagen før avtalen ble annonsert, uten at den ble nevnt, sier Kjemprud. 

Han mener Somaliland, «som nærmest har gått bak ryggen på sine brødre i Mogadishu», må bære en stor del av ansvaret for den diplomatiske floken. 

– Dette er foreløpig en intensjonsavtale, og det gjenstår å se om partene går videre med den. Etiopia har ennå ikke anerkjent Somaliland, og jeg tviler på om avtalen videreføres om ikke Somaliland sikres full anerkjennelse, sier han.

Kjemprud forklarer at etiopiske myndigheter i lang tid har uttalt at Etiopia ikke vil være det første landet som gir full anerkjennelse til Somaliland.

– Samtidig har de på mange måter fått en de facto anerkjennelse, med gjensidig utveksling av diplomater og representasjonskontor i hverandres hovedsteder. Men en formell anerkjennelse vil nok sitte litt langt inne, sier Kjemprud.

– Så det blir ingen havnavtale før Etiopia anerkjenner Somaliland?

– Med de sterke, nærmest unisone, reaksjonene man har fått fra Den arabiske liga, fra Organisasjonen for islamske stater, fra Den afrikanske union, ja, fra stort sett alle nasjoner som mener noe om dette, er det vanskelig å se for seg at det blir en etiopisk marinebase i Somaliland. Når det i tillegg er reist kritikk innad i Somaliland, særlig i Awdal-regionen hvor den planlagte marinebasen skulle etableres, tror jeg partene vil tenke seg godt om før de går videre med denne avtalen, sier Kjemprud.