Somalias President har reagert kraftig på avtalen mellom Etiopia og Somaliland. Først kalte Hassan Sheikh Mohamud Somalias ambassadør hjem fra Etiopia. Nå har han signert en lov som somaliske myndigheter mener opphever avtalen.
Somalias President har reagert kraftig på avtalen mellom Etiopia og Somaliland. Først kalte Hassan Sheikh Mohamud Somalias ambassadør hjem fra Etiopia. Nå har han signert en lov som somaliske myndigheter mener opphever avtalen.

Somalias president:

Har signert lov som skal oppheve oppsiktsvekkende havneavtale

Somalia-kjenner Stig Jarle Hansen mener avtalen mellom Etiopia og Somaliland krenker Somalias suverenitet. Men han tror ikke på et militært svar. – Den somaliske hæren er ikke sterk nok, sier professoren til Panorama.

Publisert Oppdatert

1. nyttårsdag signerte Etiopias statsminister Abiy Ahmed og Somalilands president Muse Bihi Abdi en intensjonsavtale. Avtalen skal gi Etiopia rett til både kommersiell og militær bruk av utbryterrepublikken Somalilands strategisk viktige kystlinje.

Avtalen, en Memorandum of Understanding (MoU), er oppsiktsvekkende fordi Somalia betrakter Somaliland som en region i Somalia, og fordi ingen andre land har anerkjent Somaliland som selvstendig stat. Signeringsseremonien i Addis Abeba satte umiddelbart tonen for mellomstatlige forbindelser på Afrikas Horn i det nye året:

  • Somaliske myndigheter svarte kjapt ved å hjemkalle sin ambassadør til Etiopia.
  • Nå har Somalias president, ifølge Reuters, godkjent en lov som «nuller» avtalen.

Intensjonsavtalen skal inkludere en leieavtale der Etiopia skal få benytte 20 kilometer av Somalilands kyst – både til kommersiell og militær havnevirksomhet. I bytte vil Somaliland få en aksjepost i det statseide flyselskapet Ethiopian Airlines – og, ifølge Somalilands president, motta en formell anerkjennelse som en suveren stat.

Mener avtalen er ulovlig

Etiopias statsminister Abiy Ahmed uttalte i oktober i fjor at Etiopias eksistens er «bundet til Rødehavet», og la til at «dersom landene på Afrikas horn vil leve sammen i fred, må vi finne en måte å gjensidig dele med hverandre på en balansert måte».

Under signeringsseremonien ble avtalen omtalt som «en gamechanger», og som Panorama tidligere har omtalt, fremholdt Somalilands president Muse Bihi Abdi at Etiopia kommer til å anerkjenne Somaliland som uavhengig stat.

– I henhold til avtalen vi nå har undertegnet, vil vi avgi 20 kilometer av vår kystlinje, mens Etiopia vil anerkjenne oss, sa president Muse Bihi Abdi.

Mens Somalilands myndigheter insisterer på at en anerkjennelse av uavhengigheten er del av avtalen, har etiopiske myndigheter vært uklare når de svarer på konkrete spørsmål om dette. Men avtalen har uansett satt sinnene i kok i Mogadishu.

«I kveld signerte jeg loven som opphever den ulovlige MoU-en mellom regjeringene i Etiopia og Somaliland. Med støtte fra våre lovgivere og vårt folk, er denne loven en illustrasjon av vår forpliktelse til å ivareta vår enhet, suverenitet og territorielle integritet i henhold til internasjonal lov», skrev Somalias president Hassan Sheik Mohamud på meldingstjenesten X i helgen.

Professor: Sensasjonelt

Somalia-kjenner Stig Jarle Hansen mener intensjonsavtalen krenker somalisk suverenitet ved å stille den somaliske regjeringen på sidelinjen. 

Stig Jarle Hansen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Stig Jarle Hansen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– At Etiopia velger å inngå en avtale med en ikke-godkjent regjering, fra en stat som ikke er anerkjent internasjonalt – og som Somalia ser på som en intern opprørsgruppe, er egentlig litt sensasjonelt, sier professoren til Panorama. 

Han understreker at Etiopia tidligere har forsøkt å få på plass lignende avtaler, for eksempel gjennom forsøk på å kjøpe en eierandel på 19 prosent av Berbera-havnen fra selskapet DP World, som drifter havnen mot Rødehavet.  

– Avtalen fra 2018 var mindre omfattende, og Somaliland trakk seg den gang fordi man hevdet at Etiopia ikke oppfylte sin del av avtalen. Men den nye avtalen betyr nok at klimaet mellom Somalia og Etiopia blir dårligere, og Somalia blir nok også nødt til å demonstrere sin suverenitet overfor Somaliland, sier Hansen.

Da avtalen ble kjent sist uke, uttalte Hansen til Panorama at han mener den kan forrykke maktbalansen på Afrikas Horn, spesielt dersom det viser seg at Etiopia faktisk får bedrive militær aktivitet fra Somalilands kyst.

– Tror ikke på et militært svar

Innholdet i avtalen er ennå ikke offentliggjort, men professoren påpeker at det nå har kommet signaler om en militærbase langs Rødehavet for landet uten kystlinje. 

– Dersom avtalen bidrar til at etiopierne får militær tilstedeværelse langs østkysten av Afrika for første gang siden 1993, er det oppsiktsvekkende, sier han.

Havnen i Berbera, driftet av det dubai-baserte selskapet DP World, kan bli blant de viktigste på Afrikas Horn – dersom den omstridte havneavtalen mellom Etiopia og Somaliland gjør at varer til og fra Etiopia skal fraktes gjennom Somaliland, i stedet for via Djibouti.
Havnen i Berbera, driftet av det dubai-baserte selskapet DP World, kan bli blant de viktigste på Afrikas Horn – dersom den omstridte havneavtalen mellom Etiopia og Somaliland gjør at varer til og fra Etiopia skal fraktes gjennom Somaliland, i stedet for via Djibouti.

Professoren forteller at analytikere nå spekulerer i et militært svar fra Somalia, men sier han selv ikke tror det er sannsynlig, spesielt med tanke på alle utfordringene myndighetene står overfor.

– Jeg tror ikke Somalia har kapasitet. Den somaliske hæren er ikke sterk nok til et felttog mot nord, samtidig som man står i en statisk situasjon med al-Shabaab i sør. Jeg tror reaksjonene på denne avtalen blir symbolske, sier professoren.

Den Dubai-baserte havnegiganten DP World drifter en rekke havner i Rødehavet. Professoren peker spesielt på De forente arabiske emiraters (UAE) rolle i regionen, der de nå har havnet i en klemme mellom sine allierte i Addis Abeba og i Mogadishu. Han mener UAEs manøvre fremover er verdt å følge spesielt nøye med på.

– Denne avtalen er del av en større strategi fra etiopiske myndigheter for å gjøre Etiopia mindre avhengig av havnen i Djibouti. At de nå selv uttaler offentlig at de vil føre en politikk for å få tilgang til havner langs Rødehavet, kan bety at det vil komme flere slike avtaler, også andre steder, sier Stig Jarle Hansen.

Powered by Labrador CMS