Ny Afrika-strategi:
Dugnad for å tegne et nytt Norge-Afrika-kart
Norges nye Afrika-strategi er på tegnebrettet. Det er en krevende oppgave i en tid der terrenget stadig er i endring. Innspillsrunden fra blant annet afrikanske kolleger i FN og andre internasjonale fora, norske sivilsamfunnsorganisasjoner, afrikansk diaspora, forskere og norsk næringsliv er avsluttet. Vi har vært tilstede ved noen av møtene.
Publisert
Oppdatert
Den nye Afrika-strategien skal være klar før sommeren, og i disse dager legges siste hånd på verket i Utenriksdepartementet. Spørsmålene som stilles er mange – og av høyst ulik karakter: Skal man satse på fattigdomsbekjempelse i færre land? Er Norfunds satsing på ren energi like viktig som Equinors gassinvesteringer? Hvordan skal Norge forholde seg til land som fengsler og dreper homofile? Hva er rollen til afrikanske diasporamiljøer i Norge?
– Vi må ha øret mot bakken, og ikke minst høre fra kontinentets egne. Formålet med strategien er å tegne kartet så det ligner mer på terrenget, sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) da arbeidet med strategien startet i mars i fjor.
Det er 16 år siden sist det ble laget en offentlig strategi for norsk tilnærming til Afrika som helhet. En bunke med regionale strategier og emnestrategier er det blitt i mellomtiden. De fleste av disse ligger godt arkivert.
Global krisetid
Interessen for kontinentet er ikke blitt mindre med årene. Krigen i Ukraina, usikkerhet om framtidens FN, jakten på mer olje og gass, store regnskoger, samt kampen om strategiske mineraler, har gjort at Afrika nå får ekstra oppmerksomhet fra mange land, inkludert Norge.
– Afrikas rolle blir stadig viktigere. Det påvirker interessene og engasjementet vårt. Og det påvirker de afrikanske landenes tilnærming til dialog og samarbeid med oss, sa daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til en fullsatt sal på Litteraturhuset i Oslo, da startskuddet for arbeidet med strategien gikk.
– Dersom Afrika mislykkes kan det få store konsekvenser, også for vestlige land, ikke minst når det gjelder trygghet, klima, helse og migrasjon.
Forsker Stein Sundstøl Eriksen fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mente at utfordringen for Norge i utformingen av en ny strategi er hvordan man vekter norske interesser versus afrikanske.
– Det som tjener Norge, er ikke nødvendigvis det som tjener Afrika. Det er også et spørsmål om hvilke kanaler som skal benyttes, påpekte Eriksen.
Forskningsinstituttet laget et eget notat for UD om Afrika i en global krisetid.
Innspill til strategien har kommet fra mange hold; gjennom møter med afrikanske kolleger i FN og andre internasjonale fora, fra norske sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med Afrika, forskermiljøene i Trondheim, Bergen og Tromsø og næringslivet.
Til de afrikanske stormaktene
Med blinkende blålys fra politieskorten seilte kortesjen til Norges utenriksminister avgårde på motorveien, forbi fabrikkbygg, slum, prangende reklameplakater og en by i kraftig vekst. Dette var Huitfeldts første tur til Afrika etter lanseringen av arbeidet med Afrika-strategien.
At det første besøket gikk til Lagos og Nigeria var ikke tilfeldig. Nigeria er med sine 220 millioner innbyggere Afrikas største økonomi og Norges viktigste handelspartner på kontinentet. Til storbyen Lagos kommer norske firmaer og privatpersoner som ønsker å slå seg opp.
Målet med reisen var å lære mer om utfordringene nigerianerne står overfor, og hvordan Norge og regjeringen skal forholde seg til afrikanske land i rask utvikling.
Utenriksministeren snakket om både bistand og handel.
– Vi ønsker at flere selskaper skal etablere seg her. Nigeria i seg selv er et stort marked med stor innovasjonskraft og afrikanske økonomier er i rask vekst. Potensialet er enormt, og arbeidsmarkedet i Afrika vil bli større enn i både Kina og India i fremtiden. Her er både sterk økonomisk utvikling og store muligheter, sa Huitfeldt til Panorma.
Fra Nigeria gikk reisen videre til Sør-Afrika, som tross sine mange problemer, ofte er omtalt som den andre økonomiske stormakten i Afrika.
Statskupp og ambassadestengning
Men allerede i løpet av noen måneder krevde endringer på det afrikanske kontinentet at noen streker måtte tegnes på nytt.
Tre måneder etter Nigeria-besøket var det statskupp i Nigerias naboland i nord, Niger. Med ett var det politiske landskapet i Sahel-regionen endret.
Militærjuntaen i Mali hadde allerede bedt FN-styrkene og Frankrike om å forlate landet, noe som skjedde i desember. Det tok ikke lang tid før Norge bestemte seg for å stenge ambassaden i Bamako, Mali, etter knapt seks år.
– Ikke undervurder kunnskapens betydning
En sensommerdag tok utviklingsministeren fri fra kommunevalgkampen for å diskutere Afrika-strategien med forskere, stipendiater og andre fra NTNU.
NTNU har 3000 tidligere studenter fra Afrika, ifølge universitetet.
– Man kan ikke undervurdere kunnskapens betydning i Afrika, understreket Marit Reitan, prorektor for utdanning.
Fortsatt kledd i Senterpartigrønt, måtte Tvinnereim starte møtet med å forsvare regjeringens krav om at ikke-EØS-studenter må betale skolepenger. Hun lovde en ny stipend-ordning.
– Målet er ikke bare å skape en strategi, men å få en reell debatt i det norske samfunnet om hvordan vi skal bygge forholdet til Afrika. Norske forskningsmiljøer er avgjørende for å forstå kontinentet, men også for å åpne de riktige dørene, sa Tvinnereim.
Fra professor John Kwadwo Osei-Tutu fikk statsråden tre råd om strategien:
– Den må være realistisk, satt i kontekst og være langsiktig.
Innspillene var mange og varierte:
- Det er bra med grønt skifte, men vi må ikke avskjære Afrika fra bruk av fossil energi
- Fremme entreprenørskap for å utnytte kunnskap og få til utvikling
- Store muligheter innen digitalisering av jordbruk
- Regjeringen må sørge for at miljøundersøkelser ligger til grunn for det Norge støtter, slik at vi ikke gjør forhold verre
Under lysekroner i Rokokko-salen
Under de store lysekronene i den ærverdige Rokokko-salen på Grand Hotel i Oslo møttes deltagerne på årets Nordic African Business Summit (NABA) i begynnelsen av september.
I Sør-Afrika var BRICS-toppmøtet nylig avholdt. Under sørafrikansk ledelse blir BRICS-gruppen (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) utvidet med seks land, to av dem fra Afrika: Egypt og Etiopia. Målet var å styrke samarbeidet mellom utviklingsland og land i vekst.
– Det er et kritisk tidspunkt for Afrika, og for forholdet mellom Norden og Afrika. Det er enestående muligheter for Afrika til å omdefinere sin rolle i verden og delta i omformingen av verdensøkonomien, sa Mathilde Thue, daglig leder i NABA, Norwegian African Business Association.
Tvinnereim gjestet også Chr. Michelsens Institutt i Bergen, der også U4, Universitet i Bergen og Havforskningsinstituttet var tilstede.
– Det er ingen løsning som passer alle land. Det betyr at for Norge er det mange muligheter for å spille en rolle, for å gjøre en forskjell. Vi har lært mye om det som fungerer eller ikke i utvikling. Kunnskapen som forskningsinstitusjoner kan være en del av løsningene, sa forsker Espen Villanger, fra CMI.
Han påpekte at det er en enorm utfordring å lage en Afrika-strategi som faktisk kan brukes, mens Tvinnereim, direkte fra klimatoppmøtet i Nairobi og Matsystem-toppmøtet i Dar es Salaam, ankom Vestlandet med nye impulser i bagasjen.
– Toppledere fra Afrika snakket om mulighetene som ligger i den grønne omstillingen, at Afrika har ressurser som verden trenger, sa Utviklingsministeren.
– Strategien skal ikke bare være retningsgivende for regjeringen, men også stimulere næringslivet og forskere som dere og sivilsamfunnet om å inngå partnerskap med vårt nabokontinent.
– Må lytte til afrikanere
Heller ikke i Bergen manglet det gode råd og innspill:
- Norge må i større grad fokusere på de fire store landene med omfattende og ekstrem fattigdom, spesielt på landsbygda.
- Det er et stort potensial for å bruke norsk kunnskap om bærekraftig fiskeriforvaltning slik at fiskeri og akvakultur kan bidra til å øke matsikkerhet.
- Det er fortsatt behov for å bidra til konfliktløsning.
Et siste innspill om strategien kom fra Carmeliza Rosario, post-doktor-forsker ved CMI.
– Dersom den skal være for Afrika, må det være sammen med Afrika – dere må gi stemme til hva afrikanere mener om dette dokumentet.
Ny gigantavtale
Mens Afrika-miljøene i Norge snakker mest om bistand og ren energi, er det innen olje- og gass at de største samarbeidsprosjektene mellom Norge og Afrika finner sted.
I 2022 ble det utbetalt syv milliarder kroner i øremerket norsk bistand til Afrika. Det var en økning fra 2,9 milliarder nominelle kroner i 2001 (tilsvarende 4,6 milliarder 2022-kroner).
Arbeidet med den nye strategien hadde så vidt kommet i gang da det norske oljeselskapet Equinor annonserte at de sammen med Shell var i ferd med å inngå en gigant-avtale om gass-samarbeid med Tanzania.
De totale investeringene anslås til mer enn 1000 ganger årlig norsk bistand. Fra før av har Equinor betydelige investeringer i Angola, Nigeria og Libya. I 2022 betalte Equinor til sammen 32,7 milliarder kroner til myndighetene i Angola, Algerie, Libya og Nigeria.
Nysgjerrig på prioriteringer
Utover høsten 2023 kom det flere nyheter som omfattet forholdet mellom Norge og Afrika. Norge bestemte seg for å også legge ned ambassaden i Uganda.
Få uker senere valgte Norge å ikke støtte de afrikanske landenes forslag om en ny global skattekonvensjon i FN-regi.
I en historisk avstemning i november stemte et stort flertall av FNs medlemsland for å utvikle en global skattekonvensjon for å redusere skatteflukt og øke skatterettferdigheten. De fleste vestlige land stemte imot, mens Norge avsto fra å stemme.
Trenger ressurser
Til sommeren skal strategien være klar.
Seniorforsker Elling Njål Tjønneland ved CMI mener at den forrige strategien forsvant fort inn i arkivene. Da Tvinnereim gjestet CMI i Bergen i høst understreket han at den nye strategien må bli bedre på flere punkter.
– Den må ha et sterkt politisk eierskap. Den må følges opp av en handlingsplan og ressurser, sa han.
Tjønneland understreker at ressursene må tilpasses forholdene på bakken, og at den nye Afrika-strategien stadig må vurderes og tilpasses virkeligheten.
