Norfund åpner opp om million-investeringene som mislyktes

– Folk elsker å snakke om suksess, men nå skal vi snakke om fiasko, sier Marianne Jønsberg, Senior Manager Business Support i Norfund, på taket av Steen & Strøm i Oslo.

Norfund hadde invitert til sin årlige konferanse, direktør Tellef Thorleifsson hadde gitt et innblikk i tallene som snart fremlegges i fondets årsrapport, og utviklingsminister Åsmund Aukrust hadde delt noen tanker om norsk utviklingssamarbeid for en ny tid. 

Så, gjennom sesjonen «When we fail», ville det statlige investeringsfondet «lette litt på lokket» og gi publikum innsikt i krevende investeringer fra de siste årene.

– Vi står overfor flere typer risikoer. Både de som er vanskelige å påvirke og de vi kan og bør kontrollere, sier Jønsberg og viser fram en slide som tydeliggjør landskapet Norfund opererer i – noen av klodens mest krevende investeringsmarkeder:

• 67 prosent av porteføljen er i land med høy eller svært høy politisk risiko.
• Konflikter har påvirket investeringer i land som Myanmar, Etiopia og Mali.
• 17 prosent av porteføljen er i land med høy eller svært høy klimarisiko.
• Ekstremvær, regn og tørke, har påvirket investeringer i flere afrikanske land.

– Norfund er satt opp for å ta risiko – det er i vårt mandat, men vi treffer ikke alltid blink. Og, som alle dere her i dag, vil også vi mislykkes igjen, sier Jønsberg.

Det var et oppspill til det som skulle komme – to utvalgte, mislykkede investeringer, der Norfund «har tapt store summer» og utviklingseffekten har vært begrenset:

Baobab – et soleventyr med tre røde flagg

– Få av våre investeringer skaper samme entusiasme som de vi gjør i solceller for hjemmemarkedet, sier Birgit Edlefsen, Senior Vice President Energy i Norfund, fra scenen.

Et solcellepanel og et batteri, og vipps er det lys, det er strøm i mobiltelefoner og andre enkle elektriske enheter fungerer. Dette er hva Baobab selger, og budskapet var soleklart da Norfund annonserte sin 100-millioners investering i selskapet i 2021: Satsingen skulle, som Panorama omtalte, bidra til at én million afrikanske husstander skulle få strøm.

Slik gikk det ikke, og nå er selskapet blitt et eksempel på hvordan Norfund ikke skal jobbe.

– Da Norfund investerte i Baobab i 2021, var finansieringen rettet mot å styrke selskapet i Elfenbenskysten, Mali, Senegal og Madagaskar. Og så ekspandere til Nigeria og DR Kongo. Siden solcellesystemer for det meste hadde spredt seg i Øst-Afrika, ville vi støtte distribusjon i Vest-Afrika. Vi trodde selskapets tilstedeværelse i regionen og erfaring fra mikrofinans ville kompensere for at de kjøpte produktene fra leverandører, i stedet for å ha egne, som andre selskaper har, forteller Edlefsen.

Men det ble raskt klart at Norfund ikke hadde sett hvor utfordrende det ville være å skalere opp. Ekspansjon til nye markeder spredte selskapet tynt, forklarer hun.

– Andelen av Baobabs kunder som ikke var i stand til å betale, ble uholdbar. En massiv valutadevaluering i Nigeria bidro til problemene. Selskapet endte opp med overgjeld og økonomisk nød, og mistet mesteparten av verdien, sier Edlefsen og forklarer at Norfund tar med seg tre læringspunkter fra den mislykkede investeringen – tre røde flagg:

1. «Selskapet ekspanderte for raskt inn i nye og svært utfordrende markeder. Vi burde vært mer kritiske og gitt bedre strategisk veiledning».

2. «Vi klarte ikke å takle dårlige kundebetalinger og valutautfordringer».

3. «At Baobab+ ikke hadde egne produkter, var mindre ideelt enn vi trodde. Vi klarte ikke å holde kostnadene på et lavt nok nivå».

Norfund har investert 10 millioner euro i Baobab. Det statlige investeringsfondet vil ikke opplyse om hvor mye som er tapt totalt, men opplyser at verdien på investeringen er nedskrevet med 90 prosent. Norfund eier fortsatt 20 prosent av aksjonene i selskapet.

Lake Harvest – og den sunne tilapiafisken

Sola står høyt over Steen & Strøm når Donald Kariuki, Investment Manager i Norfund, entrer scenen. Han tar publikum noen år tilbake i tid. Til 2013, da Norfund ville bidra til å utvikle fiskeoppdrettsindustrien i Afrika – i løpet av bare fem til ti år.

– Vi investerte i Lake Harvest, en fullt integrert tilapiaprodusent som opererte på tvers av tre land: Zimbabwe, Zambia og Uganda. Bakteppet var overbevisende: Tilapia er en av de sunneste, rimeligste og mest bærekraftige kildene til animalsk protein. Og på et kontinent som kjempet med matsikkerhet, kunne det få stor betydning, sier Kariuki.

Med Afrikas mange innsjøer, så Norfund et enormt potensial og planene var ambisiøse.

Det statlige investeringsfondet ville femdoble den årlige produksjon av tilapia – til 10 000 tonn. Men, som Panorama omtalte i 2018, gikk million-investeringen alt annet enn smidig. Fra scenen forteller Donald Kariuki om hvordan det skar seg:

Økonomien i Zambia og Zimbabwe gikk dårlig. Det var sykdomsutbrudd i fiskemerdene og covid-stengte grenser. 

Så sendte Russlands invasjon av Ukraina fôrprisene til himmels.

– Men la oss være ærlige. Det var ikke bare eksterne utfordringer. Hadde vi støttet et sterkere lederteam, hadde kanskje ikke sjokkene forringet virksomheten så alvorlig, sier Kariuki.

Det nådde et punkt der Norfund måtte dedikere to heltidsansatte for å støtte selskapet i å opprettholde driften.

– Det er ikke bærekraftig, verken for oss, eller for selskapet, sier Kariuki.

Fondet tok flere grep for å rydde opp, og hevder selskapet er sunnere i dag, men når Norfund nå ser tilbake på tilapia-eventyret, veiver minst tre røde flagg, tre lærepunkter:

1. «Vi, en institusjonell investor, gikk inn i en svært teknisk industri – fiskeoppdrett. Med all respekt, pene presentasjons-pitcher og polerte modeller, skaper ikke nødvendigvis gode fiskeavlinger».

2. «Vi hadde et lederteam som levde i kofferter – fly inn og fly ut. Havbruk kan ikke fjernstyres, men krever folk på bakken og problemløsning i sanntid».

3. «Vi ville for mye, fra fôrproduksjon til kjølelogistikk, prøvde vi å ta kontroll over hele verdikjeden. Samtidig startet vi med fiskeoppdrett også i Uganda – mens vårt kjerneteam fortsatt jobbet med prosjektet i Zimbabwe».

Norfund har investert 21 millioner amerikanske dollar i Lake Harvest. Det statlige investeringsfondet vil ikke opplyse til Panorama hvor mye som er tapt på den mislykkede investeringen, men innrømmer at «verdivurderingen i dag er betydelig lavere».

– I ettertid er det lett å trekke konklusjoner. Men dette handler ikke bare om hva som gikk galt – det handler om hvordan vi kan bli bedre, hvordan vi bygger motstandskraft og hvordan vi støtter bedrifter som er modige nok til å mate kontinentet, sier Kariuki.

Mer åpenhet?

I minglesonen etter sesjonen spør vi Per Kristian Sbertoli, fondets leder for samfunnskontakt, om hvorfor Norfund har valgt å åpne litt opp om det å mislykkes.

– Vi er selvfølgelig glade i å fortelle om gode resultater, men jeg tror det er viktig at vi er åpne om at vi gjør feil. Det bidrar til læring, samtidig som vi gir våre interessenter en realistisk forventning om at vi vil mislykkes igjen, sier han. 

Av «sensitivitetshensyn» kan ikke Sbertoli svare på hvor mye Norfund har tapt på de mislykkede investeringene i Baobab og Lake Harvest, men han forteller at det statlige investeringsfondet har erfart at det stilles spørsmål ved om Norfund «tar nok risiko».

– Derfor ønsker vi å bidra til innsikt i risikoen vi faktisk tar, men også i konsekvensene ved å mislykkes, for eksempel i form av merarbeid over mange år, som går på bekostning av muligheten til å bruke kapital og arbeidskraft der utviklingseffektene kunne vært større. 

– Dere har sikkert diskutert hvilke mislykkede investeringer dere ville presentere – hvilke typer feilskjær nådde ikke opp og hva kjennetegner disse?

– Vi så på en del forskjellige investeringer, ja. Vi endte opp med caser der vi tenkte det var tydelig at det handlet om feil vi i Norfund har gjort, som vi har kunnet ta lærdom av. Blant casene som ikke nådde opp, var de i større grad preget av å ha mislykkes på grunn av eksterne omstendigheter, der det var mindre klart hva Norfund kunne gjort annerledes. Vi syntes også det var fint å trekke fram selskaper der vi fortsatt har håp om å lykkes med snuoperasjoner, framfor prosjekter som er helt døde, sier han.

Sbertoli forteller at de til slutt valgte å presentere investeringene i Baobab fra energiporteføljen og Lake Harvest fra satsningen på mat- og landbruk – to prosjekter der Norfund har tapt store summer, og der utviklingseffektene har vært liten.

– Men vi har fortsatt tro på at læring kan brukes til å snu begge selskapene. Og jg tenker dét er vel så interessant, som å høre om som investeringer som endte i konkurs. 

Selv om solceller og oppdrett av ferskvannsfisk er svært forskjellige investeringsområder, mener Sbertoli det er flere likheter i utfordringene Norfund møtte på. Han fremholder at teamene som har vært involvert, blant annet trekker fram behovet for å bremse overambisiøse planer, og at dyp kunnskap om selskapets kompetanse er viktig. 

– Vi ønsker å bruke Norfundkonferansen til å diskutere dilemmaer vi står ovenfor. Kanskje kan det at vi åpne og ærlige om det å mislykkes, inspirere til mer åpenhet i andre deler av bistandsbransjen også?