Equinor betaler mer i skatt til Afrika enn Norge gir i bistand
Norges totale bistand til Afrika er liten sammenlignet med beløpet som det statlige oljeselskapet Equinor betaler til de fire afrikanske landene selskapet opererer i.
Publisert
Oppdatert
I fjor betalte Equinor til sammen 32,7 milliarder kroner til myndighetene i Angola, Algerie, Libya og Nigeria. Beløpet omfatter skatt, produksjonsavgifter og andre avgifter, samt bonuser og myndighetenes andel av produksjonen i vertslandet. Direkte skatt til myndighetene i disse landene utgjorde 8,7 milliarder kroner, går det fram av selskapets årsrapport for 2022.
Equinors skattebidrag til statsfinansene er dermed større enn beløpet som gikk ut av kontoene til Utenriksdepartementet og Norad til afrikanske land i fjor. 7,8 milliarder kroner av bistandsbudsjettet var i 2022 øremerket bistand til Afrika. Bare en liten del av den norske bistanden (669 millioner kroner) går direkte til offentlig sektor i de afrikanske landene der Norge gir bistand.
Nødvendig for bærekraftsmålene
– Det er umulig å finansiere FNs bærekraftsmål uten en utvidelse av skatteinntektene til utviklingsland. Vi vet at jo mer åpenhet det er rundt statsfinanser, både på inntekts- og utgiftssiden, jo lavere risiko for korrupsjon. Jo åpnere Equinor er om sine regnskapstall, jo bedre, sier Arvinn Gadgil, leder for FNs globale styresettsenter i Oslo, til Panorama nyheter.
Han påpeker at skatt alltid har vært viktig for å bekjempe fattigdom.
– Men det vi ser nå, er at mer enn 60 land har store utfordringer med å finansiere selv de mest grunnleggende tjenester. Det er derfor viktigere enn noen gang at det blir betalt riktig skatt, på riktig sted og til riktig tidspunkt, sier Gadgil.
FN har flere ganger understreket at «skatt er et mektig redskap for å finansiere oppnåelse av FNs bærekraftsmål» og at det kan «fremme inkluderende og bærekraftig utvikling på andre måter».
– Mange utviklingsland har en for lav beskatning av økonomien sin. Det internasjonale pengefondet (IMF) anbefaler at skattleggingen bør utgjøre minimum 15 prosent av brutto nasjonalinntekt. Mange utviklingsland ligger langt under dette måltallet. I Norge utgjør skatteinntektene over 40 prosent av brutto nasjonalinntekt.
Skatt viktigere enn bistand
– Noen estimater har vist at selv med lav skatteinngang målt i andel av brutto nasjonalinntekt, så er inntektsstrømmen til myndigheter i Afrika sør for Sahara mye større enn andre pengestrømmer. Noen undersøkelser viser at summen av skatteinntekter, selv om man skattlegger under det IMF anbefaler, utgjør opp mot fire ganger mer enn all bistand, alle investeringer og alle pengeoverføringer til sammen, påpeker Gadgil.
Algerie, Angola, Libya og Nigeria skårer alle dårlig på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Korrupsjon oppfattes som omfattende i de fire landene, selv om oljesektoren i noen av landene er velorganisert med klare anbudsregler og kontrakter.
– Kan skatteopplysningene fra Equinor brukes i anti-korrupsjonsarbeid?
– Skatt skaper et bånd mellom innbyggere, næringsaktører og staten. Dette båndet gjør at det er større sannsynlighet for at dårlig styring og maktbruk blir straffet, og for at god styring blir premiert. Denne sosiale kontrakten skaper bedre samfunn for alle.
– Med bistand har man en viss idé hvordan det brukes for å fremme utvikling – kan man vite at inntektene fra Equinor fremmer utvikling?
– Det er ingen garanti for at skatteinntekter blir brukt kun til å forbedre folks liv, men vi vet at økte skatteinntekter for staten betyr at staten investerer mer i grunnleggende offentlige tjenester som helse, utdanning og sikkerhet, sier Gadgil.
