Mer enn bare en ku

I Kenya sies det at når en ku dør på grunn av tørke, dør den med nesen vendt mot nærmeste vannkilde. Du har sikkert sett bildene i nyhetene. Bildene av ku-kadaver som ligger og råtner på den tørre, sprukne jorda i Øst-Afrika. Kanskje synes du bildene er sjokkerende, eller kanskje kaster du bare et blikk på dem og tenker “det er trist, men det er jo bare en ku”. For meg er det ikke bare trist å se at et dyr har dødd mens det har forsøkt å finne vann og mat, men det er trist å tenke på at det er en hel familie som var avhengig av akkurat dette dyret både for å få mat og inntekt.

Jeg reiste med bil til Dadaab i Kenya, som nå er verdens største flyktningleir. Det er en åtte og en halv times tur fra hovedstaden Nairobi - og stedet hvor reisen begynner kunne ikke vært mer forskjellig fra stedet hvor den ender. Etter at du forlater den travle storbyen Nairobi, er det en lang reise med stadig færre grøntarealer. Jo nærmere du kommer Dadaab, jo tørrere og mindre gjestfrie blir omgivelsene – og jo flere dyreskrotter kommer til syne.

Omfanget av ku-kadaver – minst en hver hundrede meter – gikk inn på meg. Jeg vokste opp på et lite sted med mange gårdsbruk. Jeg vet hva en ku betyr for en bonde: Det er mer enn et dyr, det er ditt levebrød. Å miste en ku er å miste evnen til å gi mat og omsorg til familien din. Dette er situasjonen til de nye flyktningene som ankommer Dadaab. Mange har solgt sine siste eiendeler eller bare forlatt alt for å komme seg til Dadaab hvor de håper å finne hjelp for seg og sin familie.

Jeg har jobbet med en rekke katastrofer, både i Haiti og i Pakistan, men jeg har aldri sett noe slikt som Dadaab. Folk ankom utsultet og mange hadde gått i flere uker. De slutter seg til de tusenvis av andre mennesker som er i akkurat samme situasjon. Når nye flyktninger ankommer mottakene får de utdelt mat for tre uker.

Jeg var i Kenya for å hjelpe til med å utvikle CAREs nødhjelps-strategi for innsatsen på Afrikas Horn. Vi reagerer nå, med livreddende mat og vann, men vi planlegger også andre tiltak for å hjelpe familier med å reise seg etter denne krisen. Vi må gjenoppbygge lokalsamfunn, både i og utenfor leirene, slik at ingen trenger å gjennomgå en nødsituasjon som denne i framtiden.

Jessie Thomson er nødhjelpskoordinator for CARE i Canada.