Ny rapport: Klimalån gjør fattige land til gjeldsslaver

Fattige land bruker mer penger på å tilbakebetale klimalån enn de får i klimastøtte.

Det viser en ny rapport fra Oxfam og Care, som tar utgangspunkt i tall fra 2021 og 2022.

Nær 70 prosent av verdens offisielle klimafinansiering kommer i form av lån, ifølge rapporten. For hver femte dollar det globale sør mottar, skal de betale syv dollar tilbake.

– Lån presser sårbare land dypere inn i gjeld og tvinger dem til å betale for en krise de ikke har skapt, sier John Nordbo, medforfatter av rapporten og seniorrådgiver for klimaendringer i Care Danmark.

Det fører til at gjelden til fattige land vokser. Systemet presser utviklingsland opp i et hjørne der de ofte må kutte i andre offentlige ressurser som helse, utdanning og klimatilpasning, påpeker Nordbo.

– Dette forsinker tiltak, øker risikoen for lokalsamfunn og rammer særlig de minst utviklede landene og små øystater, der halvparten av klimafinansieringen – også en stor del av klimatilpasningen – kommer som lån.

Fattige land mottok rundt 62 milliarder dollar i klimalån i 2022. Med renter og tilbakebetaling risikerer disse landene å måtte tilbakebetale 88 milliarder dollar, ifølge rapporten. Det tilsvarer en 42 prosent avkastning for lånegiverne.

– Når klimatilpasning finansieres som gjeld, blir prosjekter utsatt, lokalt eierskap svekket og de fattigste, spesielt kvinner og jenter, rammet hardest, sier Nordbo.

Norge gir mer i lån

Politisk rådgiver i Debt Justice Norway, Sofie Rusten Grastveit, peker på at Norge har en lang tradisjon for å levere klimafinansiering i form av gavebidrag. 

– Dette har bidratt til den tyngden og tilliten Norge har hatt i de globale klimaforhandlingene, sier Grastveit.

Men de siste årene har også Norge dreid i en mindre gavmild retning, mener hun.

– Dessverre har Norge de senere årene beveget seg bort fra dette viktige prinsippet, om at vi som har bidratt mest til klimaendringene tar regningen for å bøte på skadene i form av gavebidrag, til fordel for garantier, investeringer og lån. Dette bidrar til å svekke tilliten i forhandlingene.

Debt Justice Norway mener Norge fremover må gi en større andel av klimafinansieringen som gaver, særlig til tilpasning, tap og skade.

– Eventuelle garantier for klimainvesteringer som utstedes må ha gode analyser av statlig gjeldsbærekraft i forkant slik at vi ikke pålegger utviklingsland med store gjeldsbyrder å påta seg finansielle forpliktelser de ikke realistisk kan overholde, sier Grastveit.

Også Nordbo oppfordrer Norge til å gå foran.

– Norge kan gå foran ved å kanalisere mer støtte gjennom ordninger basert på tilskudd, for eksempel UNFCCC-fondene, og ved å stille krav som hindrer gjeldsskapende finansiering til klimatilpasning og tap og skade.

Alt for lite til klimatilpasning

Rapporten viser også at penger til klimatilpasning i fattige land, er lav. Norge er sammen med Østerrike, Italia og Spania landene som ifølge rapporten gir «bekymringsverdig» lite penger til klimatilpasningstiltak. 

I gjennomsnitt gikk 12 prosent av Norges klimapenger til klimatilpasningstiltak i 2021-2022.

– Den norske regjeringen bør justere sin finansiering av klimatilpasning. Parisavtalen krever balanse mellom utslippsreduksjon og tilpasning. I dag går bare rundt en tredel av offentlig klimafinansiering til tilpasning globalt, sier Nordbo.

Klimatilpasningstiltak kommer i mange former, men er avgjørende for å håndtere de økte forekomstene av klimakatastrofer. Eksempler på slike tiltak kan være flomvern, skogbevaring eller varslingssystemer, men også lagring av mat og omlegging av landbruk til mer klimarobuste former.

Det er vanskelig for fattige land å få støtte til klimatilpasningstiltak. Støtten til denne typen tiltak faller samtidig som behovet øker kraftig, ifølge den ferske Adaptation Gap-rapporten fra FNs miljøprogram (UNEP). 

Uten globale løfter i form av gaver og rettferdig finansiering risikerer man at klimatilpasning blir et nytt gjeldsproblem for fattige land, slår UNEP-rapporten fast.

– Norge bør sette tydelige mål om minst 50/50-foredeling og prioritere tilskuddsbaserte ordninger til de fattigste landene og små øystater. På COP30 bør Norge støtte kravet fra gruppen fattige land om å fastsette et nytt tilpasningsmål for 2030, ettersom dagens mål utløper i år, sier Nordbo.

Overvurderer egen klimafinans

Rapporten fra CARE og Oxfam hevder også at mange land overvurderer verdien av sin egen klimafinansiering. Rike land rapporterte selv at de hadde gitt nesten 115 milliarder dollar i klimafinansiering for 2022.

Men reelt sett er verdien av midlene bare 28–35 milliarder dollar, hevder rapportforfatterne.

For å motvirke overdreven selvrapportering, etterspør forfatterne større åpenhet.

En av de konkrete anbefalingene er å kun telle penger som reelt sett er gitt som gaver i rapportering av egen klimafinansiering. I tillegg mener rapportforfatterne at det bør stilles mye tydeligere krav til åpenhet i rapporteringene.

– Ærlig rapportering er avgjørende – uten den faller tilliten til klimafinansieringssystemet sammen. Norge kan bidra til å bygge den opp igjen ved å gå foran med åpenhet, kvalitet og rettferdighet. Norge har en sterk tradisjon for åpenhet og menneskerettigheter. Landet kan vise samme lederskap ved å sette klimatilpasning og lokal motstandskraft i sentrum for klimafinansieringen, sier Nordbo.

Mandag sa utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) til Panorama at regjeringen gir fem milliarder kroner i klimafinansiering gjennom Verdensbankens International Development Association (IDA). 

IDA-mekanismen er en ordning for de fattigste landene, der Verdensbanken gir gunstige lån. Noen midler kommer også som gaver og tilskudd. IDA blir generelt sett oppfattet som en gunstig mekanisme for fattige land.

UD: Prioriterer gaver til de fattigste landene

Statssekretær Stine Renate Håheim (Ap) i UD understreker at det aller meste av norsk klimafinansiering gis som gavebistand. 

I 2024 ga Norge 12,9 milliarder kroner i offentlig klimafinansiering. 81 prosent av disse (10,5 milliarder kroner) ble gitt som gavebidrag eller tilskudd, opplyser statssekretæren.

– Lån og garantier brukes i begrenset grad fra norsk side, og primært for å mobilisere privat kapital til utslippsreduksjonstiltak – ikke til klimatilpasning for de mest sårbare. Dette er i tråd med internasjonal praksis.

Norge prioriterer de aller fattigste landene når det kommer til gavebistand, sier Håheim. For mellominntektsland gis klimafinansiering som lån på gunstige vilkår, ofte gjennom Verdensbanken, som er den største leverandøren av klimafinansiering globalt. 

– Dersom alt skulle gis som gave, ville det gå på bekostning av finansiering til de fattigste landene. Norge prioriterer gavebistand til disse landene, særlig i Afrika, sier Håheim.

Håheim understreker at klimafinansiering gjennom IDA-mekanismen i Verdensbanken er «blant den billigste og minst tyngende gjelden som finnes».

– Hver giverdollar til IDA utløser fire dollar i finansiering til mottakerlandene. Dette gir stor effekt for pengene.

Norsk klimafinansiering har mer enn doblet seg fra 2020 til 2024, opplyser statssekretæren. Videre sier hun at regjeringen er i gang med å se på hvordan norsk klimafinansiering kan økes fram mot 2035, slik verden ble enige om under fjorårets klimatoppmøte i Baku.

– Regjeringen vil annonsere et nytt klimafinansieringsmål før dagens mål går ut i 2026.