– Demokratiet er ikke truet

Torsdag lanserte den internasjonale organisasjonen IDEA en ny, omfattende oversikt om demokratisk utvikling i verden.

Hensikten med rapporten "The Global State of Democracy" er å gi et mer helhetlig bilde enn eksisterende demokratirankinger gjør i dag.

IDEA tar for seg perioden fra 1975 – året etter det statsviter Samuel Huntington kalte ”Den tredje demokratibølgen” startet med den portugisiske regimets fall – til 2015.

Etter å ha målt 155 land på hele 98 indikatorer, konkluderer IDEA fast at verden er blitt mer demokratisk i løpet av disse 40 årene, men at den positive utviklingen ikke er garantert.

– Du kan aldri ta demokrati for gitt, sa IDEA-direktør Yves Leterme under lanseringen på Litteraturhuset i Oslo.

Nyansert bilde

For bildet er nyansert, viser IDEAs rapport:

• Stadig flere lever under folkevalgte regjeringer. 68 prosent av verdens befolkning bor i dag i demokratier, og 56 prosent av demokratiene som ble etablert etter 1975 er ikke blitt mindre demokratiske igjen. Ikke bare blir det holdt flere valg i dag, valgene er også preget av mindre fusk enn for 40 år siden.

• Stadig flere mennesker har grunnleggende politiske og sosiale rettigheter. Likevel er det store variasjoner mellom land. Innbyggere i Mongolia, Senegal og Uruguay har fått styrket rettighetene sine i senere år, mens det motsatte har skjedd i Ungarn og Polen. Midtøsten scorer dårligst på rettighetsindikatorene, tett fulgt av Afrika og Asia.

• Stadig flere land har styrket sine maktfordelingsordninger (checks and balances), deriblant Myanmar, Nepal og Tunis. Burundi, Ecuador, Nicaragua, Makedonia, Thailand og Tyrkia har derimot innskrenket pressefriheten og domstolenes makt.

• Stadig flere mennesker deltar i det politiske liv, er engasjert på grasrota og bruker stemmeretten. Men også her viser IDEA-rapporten store variasjoner. I mange afrikanske og asiatiske land, som Elfenbenskysten, Liberia, Nepal og Tunisia, er sivilsamfunnet blitt mer aktivt. I Russland, Egypt, Aserbajdsjan, Egypt, Russland og Tyrkia er de politiske rettighetene svekket. Når det gjelder valgdeltakelse har den gått ned i Bangladesh, Kypros, Hellas, Guinea og USA. I Angola, Myanmar og Nepal har den gått opp.

• Forekomsten av korrupsjon har holdt seg stabil siden 1970-tallet, og dette er med på å bryte ned tilliten til politikere, partier og institusjoner, ifølge IDEA. Noen land har imidlertid gjort store fremskritt i kampen mot utro politikere og tjenestemenn, deriblant Elfenbenskysten, Gabon, Guinea, Latvia, Kirgisistan, Nigeria, Sri Lanka og Tunisia.

Stille kupp

Ifølge Leterme er populisme, nasjonalisme, ujevn fordeling av penger til politiske partier, ”fake news” og følelser av politisk maktesløshet trusler mot demokratiet.

Det samme er autokrater som bruker eksisterende institusjoner, terrorlover og unntakstilstand til å befeste egen makt.

– Vi ser imidlertid at det ikke er et manglende ønske om demokrati som er problemet, det er tilbudet. Selv om demokratiet er under press og folk ser effektive alternativer, som i Kina, vil de fleste å leve i under et folkevalgt styre, sier Leterme til Bistandsaktuelt.

Problemet er at de folkevalgte ikke leverer, mener Belgias tidligere statsminister.

– Norge og andre land som støtter demokratisering, må rette innsatsen mot tilbudssiden, sier Leterme.