Siden årtusenskiftet har Norge brukt over to milliarder kroner i Sudan. Til nå har om lag 40 prosent av norske midler gått til humanitær innsats. Nå forandrer Norge kurs i landet som har vært en av de største mottakerne av bistandsmidler i mange år.

– At vi nå skal drive statsbygging i Sør-Sudan er et viktig veiskille. For Sør-Sudan handler det ikke om å drive gjenoppbygging etter krig, det handler om å bygge fra bunnen av, sier utviklingsminister Erik Solheim til Bistandsaktuelt.

Lavt utdanningsnivå

Det finnes ingen oppskrift på hva som er vellykket statsbygging. Og sjelden har verden sett en ny stat med et vanskeligere utgangspunkt enn Sør-Sudan, som blir Afrikas 54. land. De politiske utfordringene er gigantiske – samtidig som folk på bakken krever forandring. Rask forandring. Det kan bli en utfordring for president Salva Kiir og hans mannskap, ettersom heller ikke den langsiktige utviklingsplanen for de neste årene er ferdig.

Å bygge en stat nærmest fra bunnen av handler om å få på plass en grunnlov, rettsapparat, helsesystem, utdanning, kloakk, hær, politi, politiske systemer, og en statsadministrasjon – alt som skal til for at et land skal fungere. Sør-Sudan er stort. Samtidig finnes bare noen få kilometer med asfalterte veier, og kun fem prosent av de som er ansatt i staten har universitetsutdannelse.

Vil ikke ha ny ettpartistat

Dette er den gigantiske oppgaven Norge og andre store givere skal være med på. Norge har satt av 600 – 700 millioner kroner i år til utviklingsarbeid i Sør-Sudan og Nord-Sudan i år. Trolig vil satsingen ligge på det samme også de neste årene.

– Det blir nå en dreining mot mer langsiktige prosjekter, selv om vi selvsagt vil trå til om det skulle komme en stor humanitær krise. Vi ønsker å unngå at Sør-Sudan utvikler seg i feil retning, derfor er demokratisering et viktig stikkord for statsbyggingen, sier underdirektør i Utenriksdepartementet og prosjektleder for Sudan-satsingen, Odd Magne Ruud.

Når Norge nå dreier retningen for bistandssatsingen er det to hovedfokus: Olje og økonomistyring. Flere tiår med krig har ikke bidratt til å bygge landets byråkratiske og økonomiske kompetanse.

– Sør-Sudan er en stat med betydelige inntekter fra olje, men som ikke har en sterk tradisjon for å forvalte slike inntekter. Vi anser antikorrupsjonsarbeid som et særlig viktig innsatsområde, sier Ruud.

– Har utviklingen i Sør-Sudan kommet langt nok i forhold til hvor mye penger som er brukt?

– Tatt i betraktning at Sør-Sudans ledere for kort tid siden var geriljakrigere har de sørsudanske myndighetene gjort en stor innsats, men det er mye som står igjen, sier Ruud.

Opplæring

Det handler om å gi opplæring, ofte helt fra grunnen av. Norge og andre givere vil utplassere eksperter og rådgivere i finans- og oljedepartementene i Juba. De skal drive kursing og overføring av kunnskap, samtidig som de skal bistå med å etablere en forvaltning og gode rutiner for økonomistyring.

– Det er så store behov at mye må gjøres lokalt, og det er ekstremt viktig at det er åpenhet omkring inntekter og bruk av oljepenger i framtiden, sier Endre Stiansen, fagdirektør i Utenriksdepartementet.

I tillegg til satsing på olje og finans støtter også Norge et kapasitetsbyggingsprogram med kursing av offentlig ansatte fra Kenya, Uganda og Etiopia. UNDP-programmet tar sikte på at minst 1000 fagpersoner fra nabolandene vil komme til Sudan for å delta i kapasitetsbygging av ansatte i det nye statsapparatet. De første gruppene ankom Juba i forrige uke.

Juba-fokus

Det var først i fjor at det ble gjort en folketelling i landet og det ble fremskaffet en rimelig oversikt over levekårene til sivilbefolkningen. Da ble den første offisielle statistikken utgitt. Den forteller at det er langt frem – i alle sektorer, ikke minst i avsidesliggende strøk.

Kritiske røster har påpekt at for mye foregår i Juba, sentrum for den nye makta i Sør – og kanskje like viktig: hovedsete for mange hjelpeorganisasjoner. Utenriksdepartementet påpeker at man må starte ett sted.

– Vi snakker om et land med ti delstater, folk skal ha like rettigheter til tjenester fra staten uansett hvor de kommer fra. Utfordringen er at dette tilbudet blir svakere jo lenger bort du kommer fra Juba, sier Stiansen.

Politi-kurs

Men norsk støtte dreier seg ikke bare olje og finans: De siste årene har Norge blant annet støttet et prosjekt som driver opplæring i «hvordan være polititjenestemann”. Av de som er i politistyrken nå kan mange verken lese eller skrive og vet lite om menneskerettigheter.

– De får bred opplæring i hvordan man skal være politi. Det handler også om at de som er anklaget for noe har rettigheter, sier Stiansen.

Norges millioner vil i stor grad gå via FN-systemet. Etter fredsavtalen ble det såkalte Flergiverfondet opprettet – for å koordinere ulike bistandsgiveres innsats. Men etter et par, tre år stod mange hundre millioner dollar fortsatt på bok og lite skjedde på bakken. Norge valgte å stoppe utbetalingene i 2009. Norge bidro også til å opprette et felles giverkontor.

– Fondet vil gradvis bli faset ut, siden det ikke kommer inn friske penger. Men det felles giverkontoret vil bestå som en instans for faglig rådgivning i bistandsmiljøet i Juba, sier Odd Magne Ruud.

Mer effektivt?

Flergiverfondet blir nå erstattet av mindre fond basert på sektorer. Håpet er at det skal bli mer effektivt og gjøre det lettere å drive mer målrettet utviklingsarbeid. I den sårbare situasjonen Sør-Sudan nå er i, er det en stor fordel, både politisk og økonomisk at landet har gode venner i det internasjonale samfunnet. Og gode venner som USA, England – og Norge satser langsiktig:

– Det er signalisert sterk politisk vilje til å være i Sudan i et langt perspektiv. Håpet er likevel at det ikke skal være så stort behov for vårt bidrag om ti år, sier Stiansen.

Slik lever folk i verdens nyeste land

Ferske statistikker forteller hvilke utfordringer myndighetene og bistands­giverne står overfor i Sør-Sudan. Nesten ingen kan lese, nesten ingen har toaletter og nesten halvparten er kronisk underernært.

• Det bor 8,8 millioner mennesker i Sør-Sudan
• Halvparten av befolkningen er under 18 år
• 51 prosent lever på under én dollar om dagen
• 47 prosent er kronisk underernært
• 85 prosent av den voksne befolkningen er analfabeter
• 83 prosent bor på landsbygda
• 48 prosent av barn i skolepliktig alder er innskrevet i skolen.
• Mer enn 13 prosent av barna dør før de fyller fem år
• Tre av fire har jordbruk som viktigste næringsvei
• 38 prosent må gå mer enn 30 minutter hver vei for å hente drikkevann

Kilder: The Economist, The World 2011, Statistisk Sentralbyrå Sudan/Norge, South Sudan Household Health Report (2006)

Sør-Sudans økonomi

98 prosent av inntektene til regjeringen i Sør-Sudan kommer fra olje.

I 2009 var oljeinntektene i Sør-Sudan på 1,9 milliarder dollar. Tilsvarende tall for Nord-Sudan er 3,2 milliarder dollar. Dette er en nedgang på nesten 40 prosent fra 2008.

Bistanden til Sør-Sudan var i 2010 beregnet til 1,2 milliarder dollar.

Kilder: Statistisk årbok for Sudan

Advarer mot bistandskaos

Det hjelper lite med mye penger, om ikke mottakeren har kapasitet til å ta i mot. Forskningssjef ved FAFO, Morten Bøås, advarer mot å pumpe for mye bistandspenger inn i Sør-Sudan. – Det kan gjøre ting verre, sier han.

Bøås kom tilbake fra en reise i Sør-Sudan for kort tid siden. Han er sikker på at alle de uavklarte spørsmålene som partene har skjøvet foran seg vil slå tilbake.

– Sør beveger seg mot uavhengighet, men det er nok en uavhengighet de ikke er helt forberedt på. Man vil erklære en ny stat, som etterpå må gå tilbake igjen og se på spørsmål som burde vært avklart før selvstendigheten, sier Bøås.

De neste årene er det ventet at det internasjonale samfunnet vil gå inn med store summer i Sør-Sudan. For en ny stat som allerede har problemer med å håndtere oljeinntektene kan det blir svært krevende å ha kontroll over en massiv bistandsinnsats.

– Det er vanskelig å se for seg at de som sitter med koordinerings­ansvaret vil klare det. Det internasjonale samfunnet bør være forsiktig med å pumpe inn for mye penger. Det hjelper ikke at behovet er stort dersom kapasiteten til å ta imot og koordinere ikke er bra nok. En slik situasjon kan føre til at ting snarere blir verre enn bedre, sier Bøås til Bistandsaktuelt.

– Du høres pessimistisk ut?

– Jeg er pessimistisk. Sør-Sudan står overfor store utfordringer og det er bedre å være veldig tydelig på dette. Det kan også være en fare i at nord forsvinner som en fiende. Hva har folk i Sør da til felles?

Forskningssjefen på FAFO mener at dette og en rekke andre ubehagelige spørsmål blir feid under teppet i bistandsmiljøet.

– Man må stille det ubehagelige spørsmålet: Hva er egentlig Sudan Liberation Peoples’ Movement (SPLM)? En politisk bevegelse? Det er snarere enn koalisjon av ulike fraksjoner brakt sammen i motstand mot felles fiende. Folk ønsker seg uavhengighet, ja, men hva etterpå, hva slags stat er det de ønsker seg, spør Bøås og påpeker at det allerede nå er spenninger mellom de to store etniske gruppene i Sør, dinkaene og nuerne.

- Trenger langvarig støtte

Sudan er allerede EUs største programområde. – Det kan ta tiår før arbeidet virkelig bærer frukter, mener EUs nødhjelpssjef.

EU-kommissæren for inter­nasjo­nalt samarbeid, nødhjelp og krisehåndtering, Kristalina Georgieva, mener derfor at Sudan-satsningen vil måtte fortsette i mange år framover. Selv besøkte hun Sør-Sudan i fjor og forteller at hun aldri har sett et område med større behov for internasjonal støtte.

– Sør-Sudan er født med enorme vanskeligheter. Landet mangler en rekke institusjoner, de mangler infrastruktur og de mangler sikkerhet for folk på landsbygda, sier Georgieva.

Hun understreker at det vil ta tid å bygge opp landet og at penger ikke nødvendigvis er nok.

– Vi lærte i Haiti hva det betyr at et land mangler institusjoner. Det internasjonale samfunnet var naive og ga inntrykk av at om vi bare kom opp med nok penger ville Haiti bringes tilbake til normalen. Men å kaste inn penger når det er mangel på institusjonell kapasitet, løser ikke problemene. Det samme gjelder kanskje i enda sterkere grad i Sør-Sudan. Vi vil måtte styrke landets institusjoner og absorberingsevne og vi må tenke langsiktig, forklarer kommissæren.

Hun frykter at det kan bli vanskelig å mobilisere nødvendig støtte til Sør-Sudan, og til Sudan, når området ikke lenger er i medienes søkelys.

– Sør-Sudan vil måtte ta hånd om fredsprosessen med Nord, med vanske­lige grensespørsmål og spørsmål om ressursfordeling. Dette kan fort bli kimer til konflikt. Mulig­heten for suksess er avhengig av det inter­nasjonale samfunnets evne til å gi Sør-Sudan langsiktig støtte, men også evnen til å støtte opp om resten av Sudan. Ikke minst er det viktig at Darfur ikke blir glemt, påpeker ­Georgieva.