Fersk FN-rapport:
Å bekjempe ulikhet er viktigere for folks helse enn gode helsetjenester
Levealder påvirkes i større grad av utdanning og jobbmuligheter enn av hva slags helsevesen man har tilgang til, ifølge en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
Forskerne bak studien peker blant annet på boforhold, inntekt, utdanning og diskriminering, som faktorer som spiller inn på folks helse.
De mener samtidig at helseulikhetene i verden øker.
For eksempel har barn født i de fattigste landene 13 ganger større sannsynlighet for å dø før de fyller fem år enn barn født i de rikeste landene. Rapporten viser også at lav- og mellominntektsland står for 94 prosent av mødredødsfall i verden. Slik er situasjonen tross en nedgang på 40 prosent i mødredødelighet fra årtusenskiftet og fram til 2023.
Også helseulikhetene internt i land øker, ifølge rapporten.
– En verden av ulikhet
– Vi lever i en verden av ulikhet. Hvor vi blir født, hvor vi vokser opp, lever og eldes, påvirker vår helse og vårt velvære. Milliarder av mennesker er mer utsatt for sykdom og tidlig død bare grunn forholdene som råder der de er født, sier WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus i en pressemelding i forbindelse med rapportlanseringen.
Studien fra WHO viser at bedrede sosiale forhold kan bidra til en dramatisk reduksjon i levealder – noen ganger med flere tiår – i både høy- og lavinntektsland.
For eksempel vil personer i landet med lavest levealder i gjennomsnitt leve 33 år kortere enn de som er født i landet med høyest levealder, ifølge FN-organisasjonen.
Helseulikhet er nært knyttet til sosial ulempe, heter det fra forskerne som påpeker at «ulikhetene forverres i befolkninger som står overfor diskriminering. Et eksempel er at urfolk har lavere forventet levealder enn ikke-urfolk både i høy- og lavinntektsland».
Målene vil sannsynligvis ikke nås
World report on social determinants of health equity er den første rapporten om temaet siden en WHO-kommisjon i 2008 fastsatte mål om å redusere gapet mellom og innenfor land når det blant annet kommer til forventet levealder og barne- og mødredødelighet.
2025-rapporten viser at disse målene med all sannsynlighet ikke vil nås.
Men WHO mener trenden kan snus, og understreker at tiltak for å håndtere blant annet inntektsulikhet og diskriminering er nøkkelen til å bekjempe global helseulikhet.
– Endring er mulig. Denne rapporten illustrerer viktigheten av å ta tak i sosial ulikhet, og den gir evidensbaserte strategier og politiske anbefalinger for å hjelpe land med å forbedre helseresultater for alle, sier WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus.
Han påpeker at helseulikhet ikke handler om tilfeldigheter.
– Det handler om hvordan samfunnet velger å fordele ressurser og muligheter, forsterket av politiske valg, sier WHO-sjefen.
