Norge får del av skylda for vanstyret i Sør-Sudan

I et rapportutkast fra Den afrikanske Union (AU) får Norge, USA og Storbritannia kritikk for dårlig politisk håndverk. Dette kan ha bidratt til den pågående borgerkrigen i Sør-Sudan, heter det.

Det er nyhetsbyrået Reuters som har sett utkastet til AU-rapporten, og som melder dette idag.

Ifølge nyhetsbyrået blir den såkalte «troikaen», USA, Storbritannia og Norge, gitt noe av skylden for den pågående borgerkrigen ved å ha støtte opp om en «en politisk, uimotsagt, væpnet styrke».

Rapporten hevder «troikaen» ivret så mye for å få på plass en fredsavtale at det ble presset fram «en uberegnelig politisk klasse», som nå sitter med makta i Afrikas yngste nasjon.

Rapporten påpeker også at Sør-Sudans president Salva Kiir og hans rival Riek Machar må bli utestengt fra en overgangsregjering og for at det oljeproduserende landet settes under kontroll av Den afrikanske union, ifølge Reuters

Våpenhvile

Det er våpenhvilen fra 2005 som er bakgrunnen for AUs beskyldninger. Avtalen satte punktum for den andre sudanske borgerkrigen, og ble inngått mellom regjeringen i Sudan og opposisjonen i Sør-Sudan.

Rapporten fra Den afrikanske union er ment å belyse hva som har ført fram til borgerkrigen som har sendt hundretusener på flukt det siste året.

Det var Sudan People's Liberation Movement (SPLM) som signerte fredsavtalen på vegne av Sør-Sudan. Den gang var de en væpnet opprørsgruppe, men i dag er de Sør-Sudans eneste politiske parti.

Både Salva Kiir og Riek Machar, som begge i dag kjemper om makten i landet, tilhører SPLM - et parti som det siste året har delt seg i to fraksjoner.

Norske sanksjoner

Nyheten kommer bare dager etter at Norge lanserte sanksjoner mot enkeltpersoner i Sør-Sudans toppledelse, blant annet president Salva Kiir. Et samlet FN-sikkerhetsråd gikk tidligere denne uken inn for sanksjonene som Norge var medforslagsstiller til.

- Etter snart 15 måneder med krig, er det en tragedie for folket i Sør-Sudan at ikke partene viser vilje til fred, sa utenriksminister Børge Brende da.

Den regionale samarbeidsorganisasjonen IGAD har så langt ikke hatt noen suksess i forsøkene på å få en slutt på Sør-Sudans 13 måneder lange borgerkrig. Seks våpenhvileavtaler er blitt revet i stykker så langt.

Resolusjonen om straffetiltak mot ledende personer i begge leirer ble først foreslått av USA. Norge og en rekke andre land var såkalt medforslagsstillere.

Sanksjonene inkluderer reiserestriksjoner mot individer og frys av finansielle og andre midler til individer og enheter som listeføres av sanksjonskomitéen som Sikkerhetsrådet nå etablerer.

Vil ikke kommentere

Rapporten fra AUs menneskerettsseksjon har vært utsatt en rekke ganger, og Norge er blant landene som har krevd å få den offentliggjort, noe som ble poengtert av utenriksminister Børge Brende på NRK Urix i går. I dag fikk han altså deler av rapporten servert gjennom en nyhetsmelding fra Reuters.

Diplomater i AU-systemet sier at rapporten har blitt utsatt fordi det er frykt for at den vil forstyrre fredsforhandlingene mellom president Salva Kiir og hans tidligere visepresident Riek Machar. Begge skal få hard medfart i utkastet som Reuters har fått tilgang til.

Pressetalsperson Frode O. Andersen kommenterer i dag saken på vegne av Utenriksdepartementet:
 
- Hensikten med denne uavhengige rapporten bestilt av Den afrikanske union, er å ta for seg de omfattende menneskerettighetsbruddene som ble begått etter at det brøt ut krig i Sør-Sudan i desember 2013. Det er viktig at denne rapporten blir overlevert til AU, slik at dokumentasjonen blir kjent og de skyldige kan stilles til ansvar.
 
- Det er ikke naturlig å kommentere innholdet i utkastet til en rapport som ikke er offentliggjort. Påstandene som nå fremmes i media, handler om forhold som ligger over 10 år tilbake i tid og er knyttet til en fredsavtale som hadde bred afrikansk støtte.
 
- De pågående forhandlingene for å få slutt på borgerkrigen, som brøt i desember 2013, ledes av den regionale organisasjonen IGAD med mandat fra AU og støttes av Troikaen (USA, Storbritannia og Norge). Troikaens engasjement har full støtte fra de afrikanske landene. Partene i konflikten må ta ansvaret for å sette folkets behov først og få en slutt på konflikten.