Holder fast ved anklager om folkemord
Rwandiske styrker kan ha begått handlinger i DR Kongo som kan betraktes som folkemord, fastholder FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) i en kontroversiell rapport som ble sluppet i dag. - Uakseptabelt og løgn, svarer Rwanda.
Rwanda reagerte kraftig på beskyldningene som ble lekket fra en uferdig versjon av rapporten. Rwanda har blant annet truet med å trekke sine styrker ut av FN-operasjonen i Darfur, der landet er en viktig bidragsyter.
I dag ble den endelige versjonen av rapporten sluppet, etter spekulasjoner om hvorvidt referansene til folkemord ville bli strøket eller tonet ned. Rapporten er nøye i språkbruken, men holder fast ved at handlinger begått av Rwandiske styrker i Kongo i krigsårene 1996 til 2003 kan karakteriseres som folkemordshandlinger.
Sørafrikaneren Navi Pillay, FNs høykommisær for menneskerettigheter, ønsket på sin side å tone ned diskusjonen om folkemord da rapporten ble lagt fram i dag.
- Rapporten understreker at dette spørsmålet bare kan avgjøres av en kompetent domstol. Dette er først og fremst en rapport om Kongo, uttalte Pillay ifølge FNs nyhetstjeneste.
Den 550-siders rapporten beskriver til sammen 617 voldshandlinger som fant sted i Kongo mellom mars 1993 og juni 2003. De angivelige folkemordshandlingene er bare en del av dette.Rapporten beskriver perioden som «et av de mest tragiske kapitlene i Kongos nyere historie», preget av gjentatte kriger og etniske konflikter som førte til at «hundretusenvis, om ikke millioner av mennesker» mistet livet.
Folkemord og krig
Over 800.000 mennesker mistet livet under folkemordet i 1994, hovedsakelig tutsier og moderate hutuer.
Folkemordet tok slutt da den tutsidominerte opprørsgruppen Rwandan Peoples Army, RPA tok makten. To millioner hutuer flyktet over grensen til DR Kongo i frykt for represalier. Sammen med dem flyktet de ansvarlige for folkemordet; restene av den gamle rwandiske hæren og den hutuekstremistiske organisasjonen Interahamwe.
FN og det internasjonale samfunnet hadde forhold seg passive mens folkemordet pågikk. Nå rykket de inn med massiv nødhjelp. Flyktningene slo seg ned i leire like over grensen til DR Kongo. Samtidig kunne folkemorderne utnytte situasjonen til å omgruppere seg og bruke flyktningleirene som base for nye angrep, både i Rwanda og i Kongo - noe nødhjelpsorganisasjonene valgte å overse.
Situasjonen varte helt fram til Rwanda til slutt angrep leirene i 1996. Kort tid senere begynte rwandesiske tropper og kongolesiske opprørere i AFDL-bevegelsen å marsjere sør- og vestover mot Kinshasa for å styrte diktatoren Mobutu sese Seko. Dette ble kalt den første kongokrigen, raskt fulgt av den andre kongokrigen (da den nye regjeringen i Kongo forsøkte å kaste ut Rwanda), som varte fram til 2003 og på sitt meste involverte åtte afrikanske land og en lang rekke væpnede grupper.
Hutuer systematisk angrepet
Et av spørsmålene FN-rapporten stiller er om folkemordet i Rwanda ble fulgt av nye folksmordhandlinger - denne gangen med hutuer som ofrene. Rapporten lister opp til sammen 104 angrep på hutuer i Kongo som den mener kan utgjøre folkemordshandlinger i løpet av krigsårene.
«Selv om bare en del av hutubefolkningen i Zaire(nå DR Kongo, red. anm.) ble gjort til mål for angrep og utryddet, kan det likevel være en folkemordsforbrtyelse dersom dette var intensjonen til gjerningsmennene», heter det i rapporten.Den slår fast at flere av hendelsene dokumentert i rapporten rettet seg mot Hutuer som gruppe, ikke bare mot tidligere folkemordere. Den rwandiske hæren og AFDL forsøkte i mange tilfeller ikke å skille mellom sivile og medlemmer av folkemordgruppene Interahamwe/FAR, eller slå fast hvorvidt de var flyktninger.
«Den utstrakte bruken av skarpe våpen (hovedsakelig hammere) og den tilsynelatende systematiske naturen til massakrene på overlevende etter at leirene hadde blitt tatt antyder at de mange dødsfallene ikke kan tilskrives krigens risiko eller betraktes som tilfeldige sivile tap. Flertallet av ofrene var barn, kvinner, eldre og syke, som ofte var underernærte og ikke utgjorde noen trussel mot de angripende styrkene», står det å lese.
Rwanda: Uakseptabelt
«Rwanda vil kategorisk slå fast at rapporten er uakseptabel», slår Rwandas regjering fast i en offisiell kommentar til rapporten. Rwanda understreker at landet avviser «hele rapporten, ikke begrenset til snevre definisjonsspørsmål eller spesifikke beskyldninger».
I sitt tilsvar framholder landet at FN har blitt manipulert av krefter både i og utenfor organisasjonen som ønsker å «skrive om historien, gi et galt bilde av ansvaret for folkemordet som fant sted i Rwanda og fyre opp under konfliktene i Rwanda og i regionen». Rwanda beskylder også rapporten for å ikke ta i betraktning de historiske omstendighetene rundt hendelsene og for å ha alvorlige metodologiske problemer, inkludert en overdreven bruk av anonyme kilder.
Å sammenlikne titusenvis av døde av mange nasjonaliteter i Kongo med 800.000 døde i folkemordet i Rwanda er å «trivialisere folkemord», mener Rwandas regjering.Les hele Rwandas svar til rapporten her.
Også Uganda, Angola og Burundi kritiserer rapporten, som også retter anklagende pekefingre mot disse landenes væpnede styrker.Uganda kaller rapporten «et kompendium av rykter, med dypt mangelfull metodikk, kildearbeid og bevisførsel».
Les hele rapporten og andre relevante dokumenter på OHCHRs nettsider.
