UBS måtte tidligere i år redde det konkurstruede bankselskapet Credit Suisse. UBS arvet samtidig er rekke vanskelige saker der korrupsjon var inne i bildet. Det norske oljefondet har investert tungt i begge selskapene.

Storbanken UBS ettergir deler av skandalelån til Mosambik

Storbanken UBS, der Oljefondet har investert 21 milliarder kroner, ettergir en liten andel av et omstridt og ulovlig milliardlån til Mosambik. Gjelden har hemmet utviklingen i Mosambik i snart ti år. 

Publisert Oppdatert

Enigheten mellom den sveitsiske storbanken UBS Group AB og regjeringen i Mosambik kom et døgn før en omfattende rettssak om de ulovlige «Ematum»-lånene skulle begynne i London.

UBS overtok sin mindre rival, Credit Suisse, i juni i år. Det var Credit Suisse og den russiske banken VTB som i 2013 og 2014 ga lån på over to milliarder dollar til tre selskaper i Mosambik (Ematum, MAM og Proindicus), som alle ble drevet at sikkerhetstjenestene i landet. Lånene skulle angivelig gå til å etablere en tunfiskindustri og skaffe hurtigbåter for å styrke sjøforsvaret. 

Det var et Abu Dhabi-basert selskap, Privinvest som ifølge avtalen skulle levere skip til Mosambik. Men lånene var ulovlige og ble ikke godkjent av parlamentet.

Viktig eier

Helt fram til Credit Suisse var nær konkurs i fjor, var det norske oljefondet en viktig eier i banken. Da Øystein Olsen, som den gang var leder for Norges Bank, var på et seminar i Mosambik i 2018, ba sivilsamfunnsorganisasjoner om at Oljefondet måtte trekke seg ut av Credit Suisse. Dette ble gjentatt under senere besøk i Norge, uten at Oljefondet reagerte.

En omfattende granskning gjort av Christian Michelsens Institutt (CMI) og Senteret for offentlig integritet (CIP) i Mosambik to år tilbake viste at den ulovlige gjeldsavtalen hadde drevet to millioner mennesker under fattigdomsgrensen.

Den har kostet landet elleve milliarder dollar i økonomisk nedgang, og ville ribbe landet for ytterligere fire milliarder dollar de kommende årene dersom gjelden må nedbetales, ifølge CMI og CIP.

– Mosambiks borgere har trolig vært offer for den mest uhyggelige korrupsjonsskandalen i dette århundret. På overflaten virker avtalen som veldig god sett fra UBS sin side. Om det også er bra for mosambikere, gjenstår å se, skriver Richard Messick i The Global Anticorruption Blog. 

Messick er med i det norskstøttede Korrupsjonsjegernettverket.

Les også: Hemmelige lån drev 2 millioner under fattigdomsgrensen

Den mosambikiske forskeren  Borges Nhamirre sier til Panorama at "for øyeblikket vet vi ikke hvor stor fordel avtalen vil være for vanlige folk, siden vi ikke vet helt klart hvor mye av gjelden som er slettet. Han mener at banken bør betale hele gjelden ettersom det i utgangspunktet var ulovlig.

Ettergir lån

Kilder sier til nyhetsbyrået Reuters at sveitserne skal ettergi en liten andel av lånet fra 2013, som utgjør mindre enn 100 millioner dollar. Avtalene skal også omfatte andre lånegivere.

– Partene har frigitt hverandre fra ansvar og forpliktelser omkring transaksjonene. De er fornøyd med å ha løst denne langvarige uoverensstemmelsen, heter det i en uttalelse sitert av NTB.

Dette er bare en av en rekke tvilsomme saker som UBS arvet da de overtok Credit Suisse, og som de nye eierne nå ønsker å få en løsning på.

Under rettssaken i London ønsket Mosambiks regjering å trekke tilbake sin garanti til et statslån som de mener ble anskaffet av utro tjenere, og som var ulovlig. I tillegg vil de ha kompensasjon fra selskapet Privinvest, som skulle utføre oppdraget. Etter at UBS har inngått forlik, vil rettssaken i London trolig fortsette bare med Privinvest som anklagede.

– La oss håpe for Mosambiks borgernes skyld at USB tilbyr seg å bistå regjeringen i saken mot Privinvest, skriver Messick.

Borges Nhamirre har tro på at Mosambik vil vinne fram i rettssaken i London.

- Vi håper at de ansvarlig blir dømt. Hittil har London-retten fattet gode avgjørelser, blant annet ved å avvise kravet fra Privinvest at saken skal sendes til megling, sier Nhamirre.

Ulovligheter

Lånene til de mosambikiske selskapene ble garantert av Frelimo-regjeringen med daværende president Armando Guebuza i spissen. Daværende finansminister Manuel Chang undertegnet lånegarantiene. Dagens president Filipe Nyusi var forsvarsminister på den tiden. Men lånet ble aldri godkjent av parlamentet i Mosambik, og var dermed ulovlig.

Da de hemmelige lånene ble offentlig kjent i 2016, førte det til umiddelbar stans i støtte fra internasjonale finansinstitusjoner og bistandskutt.

De mosambikiske selskaper gikk raskt konkurs og det ble avslørt omfattende korrupsjon knyttet til låneavtalene der medlemmer av Frelimo-eliten var innblandet. Mosambik klarte ikke å betale internasjonale gjeldsforpliktelser.

Tidligere finansminister Chan ble tidligere i år utlevert fra Sør-Afrika til USA, der han venter på en rettssak hvor han er siktet for hvitvasking av penger og annen korrupsjon.

Et avhengig ettersyn av de tre mosambikiske selskaper, betalt av Sverige, fant rask ut at selskapet Privinvest hadde overfakturert og at skipene som ble levert, var ubrukelige. Nøkkelpersoner i Mosambik mottok bestikkelser. Tre ansatte i Credit Suisse har også innrømmet at de mottok bestikkelser.

Før Credit Suisse ble kjøpt opp av UBS, innrømmet banken at det hadde foregått omfattende bedrageri i forbindelse med de hemmelige og ulovlige lånene til Mosambik.

Banken godtok en bot på fire milliarder kroner fra finanstilsynet i USA og Storbritannia. 1,7 milliarder kroner av Mosambiks utestående gjeld til selskapet skulle også slettes.

 Vil trekke inn presidenten

Privinvest, som eies av franskmannen Iskadar Safa, har på sin side krevd at Mosambik president Filipe Nyusi må møte i retten som vitne. De påstår at de skal ha betalt bestikkelser til Nyusi for å finansiere hans valgkamp. Retten har tidligere avvist at Nyusi er part i saken og sagt at han som sittende president har «immunitet». Fredag fikk selskapet anledning til å anke avgjørelsen.

I en pressemelding skriver Privinvest at det er «ironisk at Mosambik ikke selv opphever immuniteten til sin egen president (…) for at han skal kunne forklare at han ikke har gjort noe galt».

Rettssaken i London, som ble innledet i februar 2019, har ifølge Finansdepartementet i Mosambik hittil kostet 80 millioner dollar.

Saken ble oppdatert 05.10.23 med kommentar fra Borges Nhamirre

Powered by Labrador CMS