Tilbake til livet

1997, i en landsby i Bale-området sørøst i Etiopia: Smerten er uutholdelig. Hun skriker, presser, holder pusten og presser på nytt. Noe er galt, men hun vet ikke hva. På fjerde døgnet ligger 16-årige Hawa Kadir og forsøker å føde. Det er 300 kilometer til nærmeste sykehus. Hun ber at hun skal klare enda en natt og at barnet skal komme levende til verden. Hun ønsker at smertehelvetet skal ta slutt, men vet ikke at dette er begynnelsen på et 17 år langt mareritt.

Etter fem døgn henter ektemannen folk fra nabohusene. Sammen bærer de ungjenta gjennom det tørre ørkenlandskapet, over fjellene og ned i dalen, til nærmeste helseklinikk. Etter to dager er de fremme, men helsepersonellet der har verken kunnskap eller ustyr nok til å hjelpe henne. Hawa blir sendt til sykehuset. Men det er for sent. Legen utfører keisersnitt og tar ut et dødt barn. Hawa vil gråte, men det kommer ingen tårer. Hun er så uendelig lettet over at alt er over.

Uvisshet og skam

Den første natten på sykehuset våkner hun i en våt seng. Urinen renner konstant, med bare korte opphold. Legene finner ingen feil og snart er hun på vei hjem igjen. Hawa presser lårene sammen, men den varme urinstrålen er ustoppelig. Hun føler at alle ser på henne, hvisker og flytter seg bort fra pølen med urin under henne. Hun er flau og lurer på hvordan hun skal klare å skjule dette for mannen som venter hjemme. Ser han henne sånn som dette så forlater han henne, det er hun sikker på. Hawa drar ikke hjem. Hun flytter tilbake til foreldrene. Snart blir den våte sengen en vane. Hawa slutter å gå ut, mister all selvtillit. Ofte tenker hun på å ta sitt eget liv.

Isolert

Hawa har fått fistula – en fødselssykdom som rundt to millioner av verdens kvinner lever med. Fistula oppstår etter langvarig press mot bekkenet, som følge av at barnets hode er for stort, morens bekken for lite eller at barnet ligger i en vanskelig posisjon. Presset fra barnets hode hemmer blodsirkulasjonen og fører til at vevet dør. En fistel – et hull – blir dannet mellom skjeden og urinblæren. I flere av tilfellene sprekker også endetarmen slik at både urin og avføring renner. De fleste som får fistula lever i utviklingsland der fattigdom og mangel på helsetilgang gjør at kvinner ikke får hjelp under graviditeten. Mange er altfor unge til å føde.

Hawa lever med urinlekkasjen i to år før hun tar mot til seg og går et døgn til fots til nærmeste helseklinikk. Klinikken sender henne videre til sykehuset i den sentraletiopiske byen Goba. Også der er det mangel på kapasitet. Legene ber henne om å dra til fistula-sykehuset i hovedstaden. Uten penger til transport blir hun nødt til å dra hjem igjen. De neste 15 årene holder hun seg innendørs, uten kontakt med omverden.

– Ubeskrivelig ensomt

2014, Sykehuset i Assella: Det lukter urin og rengjøringssprit. I sengene inne på fistula-avdelingen ligger åtte kvinner og venter på operasjon. Noen er tenåringsjenter, andre er har levd med fistula i mange år.

– Jeg kan fremdeles kjenne smerten. Jeg lå hjemme i mange dager. Da jeg kom frem til sykehuset var barnet mitt dødt, sier Gebayanesh Mamo (50). Den vanskelige graviditeten var begynnelsen på 28 år med fistula.

– Omtrent samtidig som urinen begynte å renne ble jeg forlatt av mannen min. Jeg var såret og lei meg, men bestemte meg for å leve, sier hun.

Innerst i rommet ligger en kvinne og ser ut i luften. Smilet kommer plutselig. Hawa er blitt 33 år. Etter 17 år med fistula er det bare timer igjen til operasjon.

– I alle år har jeg trodd at jeg var den eneste. Det er en lettelse å møte andre som meg. Ensomheten jeg har følt kan ikke beskrives med ord, sier hun.

Kvinnenes historier ligner på hverandre. Alle kommer fra landsbygda, langt fra asfalterte veier, telefon-forbindelse og sykehus. De fleste har aldri gått på skolen og de lever av hva jorden gir. Alle har levd med tanker om at de er alene om problemet sitt og mange tror at de er besatt av djevelen. Skam, sorg og isolasjon er en fistula-rammets hverdag og majoriteten blir forlatt eller utstøtt av sine ektemenn.

Norskfinansiert avdeling

Fistulaavdelingen som åpnet dørene for to år siden, drives av organisasjonen Women and Health Allianse (WAHA). Den norske organisasjonen The Ethiopia Fund finansierer driften. Støtte fra norske givere gir hjelp til over 150 kvinner i året.

– På min første tur til Etiopia møtte jeg fistula-rammede. Jeg så deres lidelse og visste umiddelbart at disse kvinnene trengte hjelp, sier grunnlegger og daglig leder i The Ethiopia Fund, Anne Berge Pedersen.

I Etiopia har bare én av ti kvinner tilgang til fødselshjelp. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 600 000 kvinner dør hvert år i forbindelse med komplikasjoner under svangerskap og fødsel – det er 1644 hver dag. De fleste bor i Afrika sør for Sahara og i Sør-Asia.

Zubeyda Abdellaa (24) er nyutdannet sykepleier og jobber som jordmor i distriktet Hetosaa, i regionen Oromiya. Zubeyda har bare ett års arbeidserfaring, men har allerede mange historier fra hverdagen på helsesentret der hun jobber.

– Jeg glemmer aldri en mann som kom bærende på sin høygravide kone. Hun hadde store fødselskomplikasjoner. Jeg prøvde å ringe etter hjelp, men det var ingen dekning. Da kvinnen kom frem til sykehuset var hun død. Ifølge etiopisk lov skal det være et helsesenter per 25 000 personer. Det er for lite. Mangel på utstyr, strøm og gjør hverdagen vanskelig. Jeg ønsker å bo i byen, men det er her på landsbygda kvinnene trenger meg, sier hun.

Det nytter

Etiopiske myndigheter jobber for å oppnå FNs åtte utviklingsmål før 2015. Redusert mødredødelighet er et av dem. I følge en fersk rapport fra Redd Barna har det skjedd veldig store framskritt i Etiopia. De siste 15 årene har landet redusert antallet kvinner som dør under svangerskap eller fødsel med to tredjedeler Til tross for det ligger Etiopia lavt på statistikken over mødres kår. I rangeringen for mødre og kvinner i 178 land, kommer Etiopia på 149. plass.

Den etiopiske legen Mulu Muleta er en av verdens fremste fistula-kirurger. Hun har en doktorgrad i fistula-kirurgi fra Bergen og de siste 24 årene har hun jobbet for å hjelpe kvinner med fødselssykdommer. I dag arbeider hun for WAHA, som driver tre fistula-avdelinger i landet.

– 90 prosent av landets gynekologer arbeider enten privat eller i storbyen. Dette er problematisk når 90 prosent av innbyggerne bor på landet, mener Muleta.

Hun og kollegene jobber tett med myndighetene og fokuserer på utdannelse av jordmødre og generell kompetanseheving av helsepersonell på landsbygda.

– Vi har drevet forebyggende arbeid siden starten. Ved å spre informasjon på blant annet kvinnemøter og markeder, får familiene vite at det finnes hjelp å få. Støtten fra Norge bidrar også til utdanning av jordmødre og til bedre levevilkår for de utsatte.

– Kvinnene som kommer hit eier ingenting. De fleste har mistet levebrødet i forbindelse med at mannen forlot dem. De trenger både økonomisk og psykisk støtte og vi gjør det vi kan for å hjelpe. Etter operasjonen får de tøy og penger til å investere i langsiktig trygghet. Mange velger å skaffe seg buskap, sier Muleta.

Fikk hjelp i tide

Fatuma Bete bor med familien midt i et knusktørt landskap, to timers kjøre-tur fra Assella. Hun vet ikke hvor gammel hun er, men sier at hun giftet seg ung. For to år siden lå hun høygravid på jordgulvet hjemme. Hennes historie er identisk med Hawa og de andre kvinnene. Forskjellen er at Fatuma fikk hjelp før det hadde gått lang tid.

– Jeg lekket konstant urin og fortalte om problemet til en nabo. Hun hadde selv fått hjelp på avdelingen i Assella og sa jeg hadde fistula. Det var fantastisk å møte andre med samme problem. Og hjelpen jeg fikk på avdelingen var gratis, sier trebarnsmoren.

Får livet tilbake

I operasjonssalen ligger Hawa naken under et teppe. Hun ser opp i taket uten å blunke. Legen Ambaye Michael får hjelp til å ta på seg operasjonsfrakken. Michael er sammen med Mulu Meleta ansvarlig fistula-kirurg på sykehuset i Assella. De siste 15 årene har hun gitt tusenvis av kvinner en ny fremtid.

– Jeg ser ikke på dette som bare en operasjon. Jeg gir livet tilbake til disse kvinnene. Det er uendelig trist at de lider i det skjulte i så mange år på grunn av uvitenhet, men vi gjør alt vi kan for å gjøre det bedre for kommende generasjoner, sier Michael.

Etter 56 minutter har Michael reparert fistula-skaden. Hun har satt punktum for Hawas 17 år lange -lidelse. Snart kan Hawa begynne livet på nytt.