Forvent deg flere sultkatastrofer i fremtiden

Rett før jul kom meldingen om en sultkatastrofe ute av kontroll i Sahel- beltet. Værfenomenet El Niño har ført med seg omfattende tørke; dyrene dør og avlingene svikter. Etiopia er ett av landene som er hardest rammet. Katastrofen var varslet, likevel har verken landene selv eller det internasjonale hjelpeapparatet klart å forhindre den verste sultkatastrofen i landet på 30 år. Les mer om det her

– Disse krisene er sykliske, vi vet at de kommer. I Etiopia er det til enhver tid mange mennesker som er kronisk avhengige av nødhjelp. I kriseår kan antallet komme opp i 4- 6 millioner, det klarer myndighetene å håndtere selv. Men nå har regntiden sviktet tre ganger på rad, og hvis vårregnet svikter i år, kommer den virkelig store krisen, sa Knut Andersen i Utviklingsfondet i debatt på Litteraturhuset i Oslo mandag 11. januar. Han jobber selv i Etiopia.

Landene i Sahel- beltet er nå helt avhengige av internasjonal hjelp for å håndtere krisen. I tillegg til Etiopia, er Malawi og Zimbabwe hardt rammet.

Mer folk, mer tørke og sult

– Vi vil i fremtiden se flere sultkatastrofer i dette området. I Etiopia for eksempel, regner man med en befolkningsvekst på 20- 30 millioner. Landet er stadig mer utsatt for klimaendringer og det slår direkte inn på matproduksjonen. Mer folk og mindre mat – det er et regnestykke som ikke går opp, sier Knut Andersen i Utviklingsfondet.

El Niño er et værfenomen som gjentar seg hvert 3- 7 år. Den fører til mer regn og nedbør på det amerikanske kontinentet, og mer tørke i Australia, Asia og Afrika. Samtidig er allerede jordbruket i store deler av Afrika fortsatt ineffektivt og lite modernisert. Befolkningsveksten de neste 35 årene vil fordoble antallet mennsker på kontinentet, fra 1 til 2 milliarder.

Tor-Henrik Andersen, som leder enhet for Afrikas horn i Utenriksdepartementet, sier at også UD ser for seg et scenario hvor klimaendringene med stor sannsynlighet vil føre til at land som Etiopia også vil bli rammet av flere matvarekriser i årene som kommer, og legger til:

– Når det er så tørt som nå, blir det en dobbelt krise hvis regnet plutselig skulle komme. Jorden vil ikke klare å absorbere vannet, og vi får flom samtidig. Det er som å helle vann på en helt inntørket svamp.

Løsningen er en kaftig økning i matproduksjonen. Men det er utfordrende å få det til. og Andersen fra Utviklingsfondet ser mørkt på det;

– I mange afrikanske land eier staten jorden, for så å låne ut små jordstykker til hver familie. Dette lille området skal så fordeles mellom barna, som så skal fordele det til sine barn igjen. Oppstykkingen gjør det vanskelig å modernisere landbruket fordi mekanisering krever store områder. Dette er ikke et tema internasjonale donorer kan gjøre noe med, annet enn å påpeke problemet.

Klimasmart landbruk

Bodil Maal er seniorrådgiver i Norad og jobber med kvinner og jordbruk.

– For at ikke krisene skal utvikle seg til sultkatastrofer må man arbeide med forebygging og klimatilpasning i jordbruket. Det er de fattige, og spesielt kvinner og barn, som rammest hardest.

Det finnes måter å hjelpe småbøndene til å få mer ut av avlingene sine:

– Vi kaller det klimasmart landbruk. De handler om å tilpasse seg virkeligheten vi nå lever i og jobbe for å få mer mat ut av hver avling. Hvis man tar vare på det lille vannet man har og velger riktig avling, kan man få noe ut av en regntid som bare varer 1- 3 måneder. Blant annet reduseres vannforbruket hvis jorden ikke pløyes, men det tar tid å overbevise en bonde om å slutte å pløye jorden sin, forklarer Utviklingsfondet som investerer mye i denne typen arbeid.

– Men uten store investeringer og modernisering av landbruket vil vi ikke klare å øke matproduksjonen nok, sier Andersen.

Etiopia – en unødvendig krise?

I internasjonal presse har flere hevdet at denne sultkrisen burde vært unngått.

– Hvorfor klarer man ikke å forhindre store sultkatastrofer når de er varslet på forhånd?

– Myndighetene i Etiopia har gjort mye riktig; det er investert i bedre infrastruktur så maten lettere kan komme frem til områdene som er rammet. De har større matlagre og bedre varslingssystem som forutser sultkriser, sier Andersen i Utviklingsfondet.

Allerede i mai var det tydelig at det ville bli stort behov for nødhjelp. Men etiopiske myndighetene informerte om krisen i først i desember 2015, da var den allerede ute av kontroll med over 10 millioner mennesker akutt avhengige av hjelp.

– At rapporten først kom i desember var i seneste laget. Etiopia har vært opptatt av hvordan landet blir oppfattet utad. Mange husker fortsatt sultkrisene på 1980- tallet som ble verdenskjent gjennom Live Aid- konsertene. Myndighetene ville vise at de kunne håndtere dette selv, sier han.