Investeringer i Afrika: – Man må tenke på alt fra jordet til bordet

Dagens regjering satser stort på matsikkerhet, og på småskalaproduksjon i Afrika som er viktig del av satsingen.

Men en av utfordringene som må løses for å lykkes med dette, er at det er så godt som umulig å starte opp landbruksprosjekter om man er fattig og mangler tilgang på finansiering.

– For at banker skal gi lån, trenger de å vite at det er sannsynlighet for å få igjen pengene, sier Ellen Cathrine Rasmussen, som leder Norfunds investeringsarbeid innen vekstkraftige virksomheter og grønn infrastruktur.

De vil ofte be om sikkerhet, for eksempel ved å spørre om man har noe å stille til garanti. Mange fattige bønder har ikke det.

Bistandsaktuelt snakker med Rasmussen i forbindelse med Norfund-konferansen i Oslo, som i år markerer at det er 25 år siden det statlige investeringsselskapets i utviklingsland ble opprettet.

Hun mener at det absolutt finnes muligheter og løsninger for fattige.

– Når man tenker på hvordan man skal hjelpe småbønder, er det få som umiddelbart tenker bankenes rolle, sier Rasmussen, og forklarer hvorfor hun mener at bankene burde få mer oppmerksomhet:

– Banker som evner å komme ut fra byene og tilby relevante tjenester til landbruket, kan spille en avgjørende rolle for å nå et langt større antall bønder enn det som er mulig gjennom direkte bistandsprosjekter, som ofte er vanskelig å skalere.

Les også: Småbønder forsyner verden med mat – og hva dette betyr for krisa vi nå opplever

Smarte investeringer

Når så mange tidligere har mislyktes, stilles det gjerne spørsmål om det i det hele tatt er mulig å lykkes med den typen investeringer.

– Mitt svar er at, ja, det er det, men for å lykkes bør man ha tenkt gjennom hele matverdikjeden for å sikre at det i best mulig grad er samsvar mellom det som produseres og hva kundene ønsker, sier Rasmussen.

Hun mener at en nøkkel for å lykkes er å gi lån og egenkapital også til finansinstitusjonene, og lære av det de mer fremoverlente bankene gjør.

– De har en verdikjedetilnærming hvor de stiller spørsmål om hele matverdikjeden. De sjekker om bonden har nødvendig kompetanse, tilgang til frø og gjødsel og til et marked.

Hun forklarer at dette er viktig fordi det hjelper lite om bonden får en flott avling hvis det ikke er samsvar mellom hva som produseres og hva kundene ønsker.

– Man må tenke på alt fra jordet til bordet, sier hun.

Norfund forsøker også å minimere risikoen ved å inngå samarbeid om blant annet kompetansedeling og med forsikringsselskaper, som reduserer risikoen for at bonden ikke vil klare å betale tilbake lån, for eksempel som følge av værforhold.

Småbønder får ikke støtte

Det er det gode grunner til å ikke investere direkte i småbøndene, mener Chris Issac, investeringsdirektør og en av grunnleggerne av det britiske investeringsselskapet AgDevCo.

De gir ut lån og egenkapital til landbruksprosjekter i ti land på det afrikanske kontinentet.

– Å gi svært små lån på bare noen få hundre dollar om gangen til tusenvis av småbønder er både vanskelig og kostbart. Man er sårbar for værendringer og andre risikoer som er forbundet med å investere i landbruket, sier han til Bistandsaktuelt.

Han forklarer at ett av kjerneproblemene er at det ikke finnes rimelige forsikringer som småbønder kan kjøpe i mange afrikanske land, som kan kompensere for tapet av avlinger dersom regnet skulle utebli.

Isaac påpeker at de likevel klarer å hjelpe småbøndene ved å jobbe gjennom større kommersielle gårder og bedrifter.

– Gjennom å gi kapital og lån til de større gjør vi det mulig for dem å kjøpe varer fra småbønder til rettferdige priser.

På denne måten når AgDevCo nær 930 000 småbønder i Afrika.

Les: – Prioriter kvinnene. Da vil produksjonen øke

Vellykkede prosjekter

Norfund kjører en lignende strategi, forteller Ellen Cathrine Rasmussen.

– I våre direkte investeringer, satser vi først og fremst på selskaper som prosesserer landbruksprodukter, sier hun.

En av investeringene er i et meieriselskap i Malawi.

– Meieriet Lilongwe Dairy kjøper inn melk fra rundt 10 000 melkebønder. Gjennom investeringen når vi ut til mange småbønder, som vi ikke hadde hatt mulighet til å nå direkte, sier hun.

Et annet eksempel er avokadoplantasjen Africado i Tanzania, som kjøper inn avokadoer fra småbønder, og dermed hjelper dem å finne et marked.

Africado har fått støtte av både Norfund og AgDevCo, og har gått fra å være en oppstartsbedrift for ti år siden til å blitt en av de største frukteksportørene i Afrika.

– Africado er en pioner innen Tanzanias avokadoindustri, og har blitt landets ledende produsent, sier Isaac.

Les: Matkrisen: – Vi er ofre for en krig som foregår tusenvis av kilometer borte

Investerer ikke i oppstartsbedrifter

Africado startet opp i perioden hvor AgDevCo satset på oppstartsbedrifter, som en av få investorer som var villige til å ta denne risikoen.

– I de første årene etter AgDevCo sin oppstart, var vi ikke lønnsomme fordi vi investerte i oppstartsbedrifter, hvor mange ikke lyktes, sier Issac.

Etter å ha investert i startups mellom 2010 og 2015 skiftet de strategi. Selv om de bidro til utvikling, tapte selskapet penger.

– Vi er villige til å ta stor risiko, men vi må samtidig unngå å tape penger. Våre investorer, inkludert Norfund, er tålmodige, men de forventer samtidig at vi få penger tilbake i tillegg til at prosjektene får positive utviklingskonsekvenser, som for eksempel bedre arbeidsforhold eller mer næringsrikmat, sier Issac.

Det er også derfor selskapet i dag investerer hovedsakelig i godt etablerte bedrifter.

– I dag jobber vi med etablerte selskaper hvor investeringene ofte er mer lønnsomme. Men viktigere, så har vi sett at det å invester i disse selskapene ofte har flere positive utviklingseffekter fordi vi jobber med mer kompetente team som gjør det lettere å oppnå resultater, sier han.

Men det å satse på oppstartsbedrifter er noe de gjerne skulle ha fortsatt med – fordi selv om få av bedriftene blir store, skaper de arbeidsplasser og muligheter for fattige, mener han.

– I dag er vi godt finansiert. Likevel håper vi på konsesjonell finansiering som vil gjøre det mulig for oss å investere i startups igjen, sier Isaac.

Les kommentaren: Industrielt landbruk i Afrika løser ikke sultproblemet

Når alt skjærer seg

Mange tidligere prosjekter har mislyktes, men det vil ikke nødvendigvis si at man gir opp umiddelbart.

Rasmussen forteller at det ikke er ett svar på hva man gjør når man har gjort en investering i et selskap som ikke klarer å tilbakebetale lånet. Men at Norfund forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen for at selskapet skal komme seg gjennom krisen.

– Det kan være å gjøre om deler av lånet til egenkapital, eller å lage en mer langsiktig plan for endringer i bedriften som kan gjøre at den blir vellykket, sier hun.

Les kommentaren: Retten til mat er min jobb nummer én