
Undertrykkelse og maktkamp i Zimbabwe
Rettighetsbrudd fortsetter under Zimbabwes nye regjering, samtidig som nye maktkamper utspiller seg bak kulissene.
– Ingenting er endret. Det er trist at mennesker som kritiserer den nye presidenten, fortsatt kan bli arrestert, slik det var da Robert Mugabe regjerte, sier den 32-årige ingeniøren Happiness Chironda.
En uke etter valget i slutten av juli ble Denford Ndlovu, som bor i Zimbabwes nest største by Bulawayo, pågrepet av politiet for å ha fornærmet landets nye president Emmerson Mnangagwa. Ndlovu måtte tilbringe natten i en politicelle.
Ndlovu sier at opposisjonsaktivister lever i frykt under Mnangagwas regjering, akkurat som da Mugabe styrte landet.
– Jeg var valgutsending for MDC-alliansen under valget. Fortsatt blir jeg oppringt av anonyme personer som truer med å drepe meg, sier Ndlovu.
Ifølge organisasjonen Zimbabwe Lawyers for Human Rights blir det stadig flere slike skremselssaker.
– Ingenting har endret seg når det gjelder menneskerettigheter i Zimbabwe. Mnangagwas regjering fortsetter å bryte rettighetene, slik Mugabe gjorde, sier en leder i organisasjonen som ønsker å være anonym av frykt for å bli forfulgt.
Da opposisjonspartiet Movement for Democratic Change Alliance planla å markere sitt nittende år i år, kom regjeringen med trusler. Alliansen hadde også planlagt å ta partiets leder Nelson Chamisa i ed som «folkets president» etter at partiet nektet å akseptere Mnangagwas valgseier.
Ikke nytt fenomen
Zimbabwes nye fungerende informasjonsminister Energy Mutodi sier at «ethvert forsøk på å så tvil om regjeringens legitimitet vil ikke bli tolerert, og de som prøver å skape anarki, vil få en nådeløs behandling».
Mutodis trusler mot opposisjonen er ikke et nytt fenomen i Zimbabwe. Under Mugabes styre fikk opposisjonen alltid tøff behandling av politiet når de gjennomførte protester mot regjeringen.
Men det finnes lokale organisasjoner som mener at Mnangagwas styre ikke bare vil føre til mørke og undergang.
– Brudd på menneskerettighetene vil avta fordi Zimbabwe har søkelyset rettet mot seg, og president Mnangagwa vet hva konsekvensene er, sier Claris Madhuku, direktør i demokratilobbygruppen Platform for Youth Development.
Selvstendige arbeidere som Jim Chimedza, som selger frukt på gaten i Harare, har siden valget måttet betale én zimbabwisk dollar (to øre) hver dag til ungdommer fra regjeringspartiet Zanu-PF. De truer med å jage ham ut av byen hvis han ikke betaler for arbeidsplassen sin.
– Jeg er ikke fri. Hver eneste dag må jeg gi penger til mennesker som støtter Zanu-PF, for å ha et sted å selge varene mine. Slik var det også under Mugabes regjering. Dette betyr at ingenting er endret. Ungdomspolitikerne i Zanu-PF truer med å gi meg juling eller jage meg bort hvis jeg sier at jeg ikke har penger, sier Chimedza.
Direktør Dewa Mavhinga i Human Rights Watch i det sørlige Afrika sier:
– President Mnangagwas regjering bør genuint satse på å respektere menneskerettigheter ved å ta ansvar for alvorlige menneskerettighetsbrudd, blant annet volden som soldater utøvde 1. august i år i Harare, der minst syv personer døde.
– Human Rights Watch har dokumentert flere saker om politisk vold som i hovedsak er utført av Zanu-PFs støttespillere på landsbygda, som målrettet angriper kjente eller antatte opposisjonssupportere, sier han.
Maktkamp
President Mnangagwa stilling innad i regjeringspartiet ZANU (PF) ble ikke styrket av valgresultatet, ifølge observatører. Mens partiet gjorde det godt på landsbasis, klarte han så vidt å få nok stemmer til å unngå omvalg. Det er fortsett spenninger mellom grupper i partiet med sympati for den avsatte presidenten Robert Mugabe, og de nye makthaverne. Det er også spenninger mellom militæret, politiet og sikkerhetstjenesten, Central Intelligence Organization. Forholdet mellom Mnaangagwa og hans visepresident Constantino Chiwenga er heller ikke det beste. Chiwenga ledet kuppet mot Mugabe og forventer anerkjennelse for det. Den nye sjefen for hæren skal heller ikke være glad for Chiwengas innblanding.
Blant opposisjonen slikker man sårene og analyserer en valgkamp med et budskap som var mer skreddersydd for en ung urban befolkning enn for folk på landsbygda – der de fleste bor. Opposisjonslederen Nelson Chamisa går vanskelige tider i møte.