Solheim i kattepine om lån til kullkraftverk

Både i Verdensbanken og i USA har lånet på tre milliarder dollar til byggingen av kullkraftverket vært omstridt – og Norge er ikke noe unntak. Rådgivere i Norad og Miljøverndepartementet er uenige seg imellom, og har gitt helt forskjellige råd til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim om hvordan Norge bør stemme i bankstyret.
Når Bistandsaktuelt går i trykken er konklusjonen ennå ikke klar i Utenriksdepartementet. Det blir en avveining mellom sprikende råd: To notater skrevet av miljøverndepartementets rådgivere argumenterer mot at Norge skal støtte lånet til kraftverket Medupi helt nord i Sør-Afrika. Grunnen er at klimautslippene i Sør-Afrika vil øke med cirka seks prosent om kraftverket blir satt i drift.
Norad på sin side legger større vekt på økonomiske og utviklingspolitiske argumenterer og anbefaler at Norge (Nordens og Baltikums representant) stemmer ja til å finansiere dette kullkraftverket når det er til behandling i Verdensbanken:
«Manglende støtte til Medupi kan tolkes som at verdenssamfunnet ikke respekterer Sør-Afrikas egen nasjonale planlegging og ikke har tro på at landet kan leve opp til sine forpliktelser… Prosjektet tilfredsstiller strenge og generelt aksepterte standarder rundt miljø og sosiale forhold.» skriver Norads eksperter.

Departement mot Norad om lån til kullkraftverk

Ber Norge si nei til Verdensbanklån til kullkraftverk

Miljøuro

På Stortinget har Kristelig Folkeparti stilt seg kritisk til at Verdensbanken skal støtte prosjektet. Både Norges Naturvernforbund og Forum for utvikling og miljø viser til at viktige frivillige organisasjoner i Sør-Afrika er negative. De ber Norge og andre rike land bidra til at dette prosjektet ikke blir godkjent av Verdensbankens styre.
– Naturvernforbundet mener at Norge bør ta klar stilling mot dette prosjektet, både fordi det er et ille prosjekt i seg selv og som et symbol på at Verdensbankens utlånspolitikk i energisektoren går i helt feil retning, sier Lars Haltbrekken (bildet), leder i Norges Naturvernforbund.
Han viser til at fra 2006 til 2008 økte Verdensbankens utlån til utbygging av fossil energi med 102 prosent, altså mer enn en dobling. I samme periode økte utlånet til utbygging av fornybar energi med bare 11 prosent.
– Her må det gjøres noe fundamentalt, og vi ber om at Norge stiller veldig klare krav til Verdensbanken om å fase ut subsidiering av fossil energi og trappe opp satsingen på fornybar i stedet. Dersom Verdensbanken gir lånet til det sørafrikanske energiselskapet Eskom, vil det bli det største Verdensbank-lånet til Afrika noensinne. Da er det et dårlig tegn at det går til et kullkraftverk, sier Haltbrekken.

Fattige bærer byrden?

Den sørafrikanske mijøorganisasjonen GroundWork frykter miljøødeleggelsene som vil følge av økte utslipp. I tillegg mener organisasjonen at det er fattige sørafrikanere som vil måtte bære byrden når Eskom må tilbakebetale lånet fra Verdensbanken.
Mens den eksportrettede storindustrien fortsatt får billig strøm, øker prisen for vanlige husholdninger med 25 prosent i år – og vil øke med ytterligere 26 prosent de påfølgende to årene. Dette har satt sinnene i kok hos energisultne sørafrikanere, og på Kvinnedagen 8. mars var det demonstrasjoner utenfor Eskoms hovedkvarter i Johannesburg.
En rapport utarbeidet av organisasjonen GroundWork trekker fram at kullgruvene som utvikles for å mate Sør-Afrikas nye og restaurerte kullkraftverk fører til stor forurensing av lokale elver. De er heller ikke overbevist om at Eskom mener alvor når de snakker om at de skal satse på fornybar energi.

Alternativer

Diskusjonene har også gjort seg gjeldende i Verdensbankens ekspertpanel. De skriver at det er to «enkle» alternativer. Det ene er å godkjenne kraftstasjonen og ignorere utslippene på 26 millioner tonn i året. Det andre er å si nei til finansiering, noe de mener vil øke det økonomiske presset på fattige land i regionen og stride mot bankens utviklingsmål.
– Disse to målene representerer et tradisjonelt perspektiv der økonomisk utvikling er i strid med miljømål, og at man må velge det ene eller det andre. Ekspertpanelet foreslår en tredje løsning, hvor miljø- og utviklingsmålene fremmes samtidig, skriver ekspertene Ogunlande Davidson, Neil Hirst og William Moomaw.
De mener Verdensbanken må enda sterkere inn for å støtte opp om Sør-Afrikas planer om å redusere utslipp av klimagasser. Sør-Afrikas langtidsplan går ut på at utslippene vil øke de nærmeste årene som følge av Medupi-anlegget og en annen kullkraftstasjon. Deretter har Sør-Afrika forpliktet seg til en 42 prosent reduksjon i forhold til normalen innen 2025.
Men myndighetene i Sør-Afrika mener samtidig at dette er avhengig av mer internasjonal finansiering, overføring av teknologi og økt utdanning. Derfor håper de – og ekspertpanelet – at Verdensbanken også vil forplikte seg til økt innsats for fornybar energi.

Kull og fornybar energi

Verdensbankens sannsynlige lån til det sørafrikanske statlige kraftselskapet Eskom har tre elementer:
• Tre milliarder dollar til kullkraftverket Medupi.
• 510 millioner dollar til sol- og vindkraftprosjekter.
• 490 millioner for å redusere utslipp ved å støtte bygging av jernbane til et eksisterende kullkraftverk og miljøoppgradering av to andre anlegg.
«Denne finansieringen vil utløse mulighetene for en massiv utvikling av fornybar energi i Det sørlige Afrika i de kommende to tiårene,» mener bankens eksperter.
«Banken bør samtidig forplikte seg til et langsiktig partnerskap og storsatsing på miljøvennlig energi, skriver de.
De trekker fram en rekke nye satsingsområder innen bærekraftig energi, energieffektivisering og bedre rensemetoder.
Parallelt med utbyggingen av et nytt kullkraftverk i Sør-Afrika bør tre millioner hus i Sør-Afrika få installert soldrevet varmtvannsbereder, antall vindmølleparker og solkraftanlegg bør mangedobles og gamle kraftanlegg utfases. Energieffektiviseringstiltak må forseres. Dette bør Verdensbanken prioritere framover, mener de. Norske eksperter er enige om dette, og flere norske firmaer er interessert i å bidra.

Økt innsats

Erik Solheim må vurdere om han vil anbefale at Norge støtter prosjektet når det skal behandles i Verdensbankens styre. Et viktig argument for Norge er trolig om Verdensbanken samtidig lover å øke innsatsen for ren energi i det sørlige Afrika.
– Sør-Afrika har vedtatt ambisiøse utslippsreduksjonsmål og øker nå strømprisene kraftig år for år. Dette vil fremme arbeidet med energieffektivisering og kan gjøre andre fornybare energikilder mer lønnsomme på sikt. I et slikt perspektiv er jeg ikke udelt begeistret for en strategi for energisikkerhet som innebærer nye, store satsinger på kullkraft. Vi er opptatt av å bidra til økt satsing på energieffektivisering og rein energi, både i forhold til utviklingsbankene og i vårt bilaterale samarbeid med Sør-Afrika, skriver Solheim i et brev til Stortinget.
I Norads tilrådning til Utenriksdepartementet ønsker man en oppfølging av løftene som statsminister Jens Stoltenberg kom med da han var på besøk i Sør-Afrika for et par år siden.
«Om lånet blir innvilget og Verdensbanken innleder en dialog med Sør-Afrika innen energi, klima og miljø, bør Norge bidra til at mulighetene for å finansiere tiltak for håndtering av CO2 fra Sasols Secunda-anlegg vurderes. Her produseres bensin fra kull i en prosess som gjør anlegget til verdens største enkeltkilde til CO2,» heter det i Norad-notatet.