Sudansk bokskatt i Bergen

Bibliotekar Kirsti Hagen Andersen tar på seg hvite bomullshansker. Forsiktig blar hun om sidene i en bok om Sudans flora på 1800-tallet. Vakre, håndtegnede bilder av grønne planter preger sidene.
– Jeg har vært bibliotekar her i 40 år, helt siden utviklingsforskningen begynte i Norge, forteller hun.
– Dette er veldig moro.
Boksamlingen er et eget bibliotek i biblioteket. Et spesialbygd rom med to glassvegger. Døren er låst. Ingen av de 2000 bøkene tas ut av rommet. Den unike samlingen Sudanlitteratur er forsikret for millioner og eid av den sudanske forretningsmannen Mahmoud Salih. Og den befinner seg i Bergen.

Spesialrom for Salih

Forretningsmannen med stor interesse for litteratur og stor pasjon for hjemlandet, ville egentlig sende bokskatten til Sudan. Men etter gjentatte skuffelser konkluderte han med at ingen der ennå var i stand til å ta vare på samlingen. Derfor begynte han å se seg om etter andre muligheter, og fant Universitetet i Bergen (UiB), som har hatt Sudan som forskningsemne siden 1965.
I 2006 overleverte han hele samlingen til Universitetet, og da Bergen Resource Centre for International Development, som eies av UiB og Chr. Michelsen Institutt (CMI), åpnet dørene i september 2009, var det med et spesialrom for Salihs samling.
– Han var veldig begeistret da han så vi hadde et eget rom for bøkene hans, forteller Andersen, som er leder for ressurssenteret.

Bare til låns

Bøkene er på engelsk, fransk, tysk, latin, russisk og arabisk, og har litteratur fra og om Sudan. Samlingen består også av fotografier, litografier og kart. De fleste av bøkene er fra 1900-tallet, men mange er også langt eldre. Her er historie, økonomi, antropologi, politikk, språk, medisin, botanikk og ­zoologi.
Den eldste boken i samlingen,
A Voyage to Aethiopia, made in the years 1698, 1699 and 1700, utgitt i 1709, beskriver en reise av den franske legen Poncet. Legen, som var bosatt i Egypt, ble bedt av keiseren av Abyssinia om å komme og behandle ham for en livstruende sykdom. Boken skildrer et av de aller første europeiske møtene med det indre av Afrika.
Bøkene er bare til låns. Planen er fortsatt at bøkene skal til Sudan når situasjonen tillater det. Fram til det er mulig, sørger universitetsbiblioteket for at stadig flere av bøkene skannes og gjøres tilgjenglig for offentligheten via internett. CD-er med de skannede bøkene sendes også til Universitetet i Khartoum.

Finnes ikke i Sudan

I ressurssenterets bibliotek sitter gjesteforsker Awad Abboud fra Sudan. Han er på et månedslangt opphold i Bergen.
– Samlingen kalles en skatt av forskere, sier han.
– Dette er litteratur du ikke finner i Sudan.
Ressurssenteret ble opprettet for å samle kompetansen innen utviklingsforskning i Bergen. 200 forskere holder til her, samt studenter og gjesteforskere på kortere opphold. Ressurssenteret har også sin egen samling Sudanlitteratur, og samlet regnes dette for å være en av verdens mest omfangsrike samlinger av litteratur om Sudan. 

Forretningsmann og bokelsker

Mahmoud Salih driver forretninger i Egypt, er ofte i hjemlandet Sudan, mens familien bor i England. I årevis har han hatt stor interesse for litteratur, og i 1998 etablerte han et bibliotek i hjembyen Omdurman. I 2004 mottok han et æresdoktorat av Universitetet i Khartoum for innsatsen med å dokumentere og offentliggjøre Sudans historie.
Flere ganger årlig kommer nye bøker om Sudan til Bergen, med post eller ved personlig oppmøte. Bøkene hentes fra auksjoner og private samlere i mange land. Den britiske antikvaren Paul Wilson står for innkjøpene, mens Mahmoud Salih betaler – noe sudanmiljøet i Bergen fortsetter å glede seg over inntil samlingen en dag finner sitt endelige hjem langt sør i verden.