Senat-kritikk av Norfunds angolanske partner

I rapporten ”Keeping Foreign Corruption out of the United States” har granskingskomiteen i Senatet i Washington blant annet tatt for seg den angolanske banken Banco Africano de Investimentos (BAI).

Statseide Norfund har i samarbeid med BAI nylig etablert selskapet Angola Capital Partner for å etablere et Luxembourg registrert investeringsfond, Fundo de Investimento Privado Angola (FIPA). Dette er en finansiell nyskapning som Norfund selv tok initiativ til. Med en kapitalbase på over 160 millioner kroner, begynte FIPA fra årsskiftet arbeidet med å investere i små- og mellomstore bedrifter i Angola.

Godt styresett er et hovedkriteriet ved vurdering av selskaper å investere i.

– Senatets kritikk er alvorlig, men ikke relevant for fondet vi driver sammen med BAI. Etter vår vurdering vil verken BAI eller andre kunne hvitvaske penger gjennom FIPA. Det vil heller ikke kunne brukes til korrupte investeringer, sier Elin Ersdal, investeringsdirektør i Norfund.

FIPA har en egen investeringskomite som består av representanter for BAI og Norfund, samt en uavhengig formann. Vedkommende er ennå ikke utpekt.

– Ingen av partene kan presse gjennom en investering, påpeker Ersdal.

Mer kontroll

Norfund har valgt en partner som senatskomiteen mener har et svært frynsete rykte. Konklusjonen i rapporten er klar:

”BAI burde være objekt for tøffe amerikanske kontroller”. Videre sier rapporten at ”Angola fortsetter å ha svake anti-hvitvaskingskontroller, et banksystem hvor kontantstrømmen er høy og vedvarende korrupsjon. Denne saksgjennomgangen viser hvordan….en angolansk finansinstitusjon som Banco Africano de Investimentos, har brukt USAs banker til å få adgang til USAs finanssystem, ofte ved å omgå vernet mot hvitvasking og systemene for kontroll av politisk suspekte personer. ”

Rapporten bruker begrepet “Politically Exposed Persons” om en rekke personer som tilknyttet BAI enten som direktører, kunder eller eiere.

Rapporten mener at amerikanske finansinstitusjoner er nødt til å skjerpe rutinene sine.

Rapporten tegner et kritisk bilde av BAI, og slår ettertrykkelig fast at det mektige angolanske statsoljeselskapet Sonangol er hovedeier i banken (selv om de formelt bare har 8,5 prosent av aksjene) og har stor innflytelse over banken.

Sonangol er selskapet Statoil og alle de andre norske oljeselskapene involvert i angolansk oljeindustri må forholde seg til. Utenriksdepartementet i Washington er bekymret over manglende innsyn i Sonangol og det statseide diamantfirmaet Endiama. Den mektige amerikanske banken Citibank avsluttet all samarbeid med Angola og Sonangol for sju år siden på grunn av korrupsjonsproblemene i Angola.

Senatskomiteen betrakter hele Sonangol-ledelsen som suspekt – og dermed også BAI.

– Det er nærmest umulig å finne partnere i Angola helt uten forbindelser med oljeindustrien eller makteliten. Men vi ser ikke vesentlig nytt i senatsrapporten. De skriver at HSBC ikke har innhentet anti-hvitvaskingspolitikk fra BAI. Der tror jeg de baserer seg på gammel informasjon. Vi har sett dokumentasjon på at BAI har retningslinjer for antihvitvasking. Det er også viktig å merke seg at rapporten ikke viser til konkrete tilfeller av hvitvasking eller korrupsjon fra BAIs side, men påpeker at kontrollrutinene til deres amerikanske bank er for dårlige, sier Ersdal.

Elitens bank

Med en formue på sju milliarder dollar sier rapporten at BAI tilbyr banktjenester til ”Sonangol, angolanere i olje og diamantindustrien og til folk i den angolanske statsadministrasjonen”.

De betegner BAI som ”en liten angolansk bank som betjener klienter som er politisk eksponerte personer.” Den amerikanske senatskomiteen mener det er flere suspekte personer blant BAIs nåværende og tidligere ledelse, eiere og kundekrets:

* Våpensmugleren og presidentvennen Pierre Falcone, som nå sitter fengslet i Frankrike, var tidligere en medeier av BAI.

* En av bankens tidligere ledere Aguinaldo Jaime, ble senere lederen for den angolanske sentralbanken. Han forsøkte å overføre 50 millioner dollar fra sentralbanken til suspekte bankenheter i USA, men ble hindret. Han er nå lederen for Agencia Nacional para o Investimento Privado, et organ mange av de norske firmaene i Angola må forholde seg til.

* Jose Paiva – styreleder i Sonangol og BAI, er i tillegg utpekt som leder av tre hemmelige selskaper som er deleiere av BAI.

* Toppsjefen i Sonangol, Manuel Vicente, er også direktør i BAI, og deleier av et av stråselskapene med eierandeler i BAI.

* BAIs toppleder Jose de Lima Massano er tidligere direktør i Sonangol.

* Theodore Gilleti, direktør og en av grunnleggerne av BAI er nå også styreleder i Angola Capital Partners, selskapet bak FIPA.

Kredittkort til eliten

I løpet av de siste ti årene har den angolanske banken fått tilgang til det amerikanske finanssystemet gjennom den internasjonale banken HSBC i New York. HSBC har hovedkvarter i London.

BAI har brukt HSBC til å overføre penger, til valutahandel og hatt tilgang til kredittkort med amerikanske dollar – dette til tross for at BAI ikke har gitt det senatskomiteen mener er tilfredsstillende svar på spørsmål om eierforhold eller om anti-hvitvaskingsrutiner.

HSBC har gjort det mulig for BAI å utstede amerikanske kredittkort til sine beste kunder. Nåværende og tidligere brukere av BAIs amerikanske kredittkort innbefatter den angolanske eliten:

* President dos Santos (sluttet å bruke i 2003);

* Presidentens rike kongolesiske svigersønn Sindika Dokolo – som er også sønn av Norges generalkonsul i Kinshasa, DR Kongo. Presidentens datter Isabel betraktes som en av de mest korrupte personene i landet;

* Sjefen for sikkerhetstjenesten.

* Flere statsråder, Sonangol-topper og en rekke forretningsmenn.

Hemmelige eiere?

Fundo de Investimento Privado Angola (FIPA), er kun en liten del av BAIs virksomhet. BAI, som ble etablert i 1996, er etter hvert blitt landets største privateide bank, og banken til Angolas elite.

Norfund har tidligere sagt til Bistandsaktuelt at det var vanskelig å få oversikt over eierforholdene i BAI, men mener at de nå har den nødvendige oversikten. HSBC har tydeligvis slitt med det samme problemet, og rapporten trekker fram at flere eiere er fortsatt ikke kjent. HSBC mener selv at eierne som ikke er kjent har ubetydelige aksjeposter.

Senatsrapporten påpeker at 19,5 prosent av BAIs aksjer eies av fire selskaper med base i skatteparadiser: Arcinella Assets, Sforza Properties, Gebala Establishment og Lobina Anstalt. De kjenner til noen av eierne, men ikke alle.

Norfund kjenner ikke identiteten til eierne av disse selskapene.

– Vi har kartlagt eierskap i BAI ned til en prosent. Vi kjenner ikke fullt ut til siste ledd eierskap. Vi er kommet til at det kan vi leve med. Det går ikke ut over virksomheten til FIPA, sier Ersdal.

I en skriftlig kommentar til senatsrapporten sier Wiecher Mandemaker i HSBC at banken har gjennomført de kontrollene som er pålagt av loven og påpeker at den angolanske banken er med på Verdensbankprosjekter og er del av opprettelsen av det private investeringfondet.

– Vi tror at institusjoner som BAI er en viktig del av bildet i det Afrika trekker flere og flere inn i det moderne banksystemet, skriver Mandemaker.

Patriotloven

Siden 2001 har det vært ulovlig for amerikanske banker å ta i mot utenlandske korrupsjonspenger eller for immigrasjonsmyndighetene å gi visum til utenlandske tjenestemenn eller politikere innblandet i korrupsjon – såkalte "politisk eksponerte personer".

Det er bakgrunnen for at Senatet i Washington har sett nærmere på fire korrupsjonssaker i Afrika hvor penger har havnet i USA. De har avslørt flere svakheter i loven og kontrollrutinene.

I en kommentar til Senatets rapport skriver blandet Africa Confidential: ”Denne rapporten vil ikke gjøre slutt på plyndringen av statens penger av korrupte afrikanske politikere eller amerikanske mellommenn. Men den vil gi ammunisjon til finansielle granskere, statsadvokater og ikke-statlige organisasjoner. Banksystemet påser ikke at loven blir fulg og den tjener på disse kriminelle transaksjonene. Dette vil kanskje endre seg om bankansatte og juristene som bistår slike transaksjoner risikerer fengselstraff. Selv i dagens knus-banken-klima er dette usannsynlig.”

Den internasjonale regjeringsoppnevnte Financial Action Task Force (FATF) har listet 28 land som de mener ikke gjør nok for å hindre hvitvasking av ulovlige penger. Angola er blant verstingene.