Den hvitkledde og ruvende 44 år gamle presidenten i Gambia har styrt landet med jernhånd siden han kom til makten i 1994. Yahya Jammeh tok først makten ved et statskupp, deretter gjennom valg to år etter.
En rekke kontroversielle uttalelser og handlinger har gjort at president er blitt mer og mer omdiskutert. Han har innført en streng medielovgivning, truet med å kutte hodene av homofile og lesbiske, og erklærte i 2007 at han selv har evner og medisiner som kan kurere aids og astma. Staben hans arrangerer hyppige tilstelninger der den mektige mannen legger sine magiske hender på syke gambiere.
– Jeg kan behandle både astma og hiv/aids. Innen tre dager bør personen testes på nytt, og jeg kan forsikre om at han/hun vil bli negativ, sa presidenten Jammeh til utenlandske diplomater i 2007.
Han forsikret samtidig om at han ikke selv skulle regnes som heksedoktor.
– Enten er man heks eller så er man lege, sa Jammeh.

Hvem drepte tanten?

Heksejakten som presidenten nå har engasjert seg i startet med at tanten hans døde brått på nyåret. Etter dette startet han en omfattende heksejakt i landet med hjelp fra heksedoktorer fra det afrikanske landet Guinea. Nærmere 1000 mennesker ble internert med grunnlag i hekserianklager, ifølge Amnesty. Rapportene sier at hele landsbyer er tatt til fange. Hensikten har vært å finne heksen som han mener tok livet av tanten.
– Presidentens handlinger må ses i sammenheng med hans øvrige virke. Det har vært preget av mangel på aksept for politisk motstand, sier Tone Sommerfelt, stipendiat ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.
Sommerfelt, som har gjort antropologiske studier i det lille landet siden begynnelsen av 1990-tallet, understreker likevel at Jammehs motiver ikke bare kan forklares i et maktperspektiv. Grensene for hva som er tro og hva som er manipulasjon blir lett uklare i en gambisk virkelighet.

Hekseri vanlig

– Sakens forhistorie og utforming tilsier at hekseri er noe annet enn et rent «påskudd» for president Jammeh. Hekseri er en del av gambieres sosiale virkelighet. Man må betrakte det som en realitet og ikke redusere hekseri til å handle om noe annet, for eksempel politisk makt, sier Tone Sommerfelt.
Den norske sosialantropologen registrerer samtidig at «heksene» i Gambia nå er sluppet fri igjen, etter at presidenten har demonstrert sin makt overfor befolkningen.

Også flerpartisystemer

Det er ikke bare i eneveldige regimer at hekseri spiller en rolle. I mer og mindre demokratiske flerpartisystemer er hekseri kanskje enda vanligere, mener forskere Bistandsaktuelt har snakket med.
– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri har økt fra og med europeernes tilstedeværelse, altså kolonitiden, og er en respons på modernisering i Afrika, sier Rune Flikke som er førsteamanuensis i antropologi ved Universitetet i Oslo.
Han mener hekseri øker med innføringen av moderne fenomener og i møte med det uforståelige, som for eksempel flerpartisystem.

Kriser

Makteliten blir både utsatt for hekseri og bruker hekseri som beskyttelse.
– Hekseri brukes til å forklare det man ikke kan forklare, som for eksempel hvordan enkeltpersoner lykkes og kommer i maktposisjoner. Derfor er makteliten ofte beskyldt for hekseri – de bryter med gamle relasjonskoder og gjør ting som er forbundet med hekser ved å skille seg ut på forskjellige måter. I maktposisjoner er afrikanske politikere derfor også svært utsatte, sier han.

Hekse-etterforskere

Hans eget materiale er fra Sør-Afrika, et av regionens mest utviklede land.
– Etter 1994 og avskaffelsen av apartheid økte hekserianklagene dramatisk. Dette hadde å gjøre med at befolkningen ble kastet ut i en ny virkelighet og søkte å få kontroll på sin skjebne. Dette ledet også til at Sør-Afrika etablerte en såkalt Occult Crimes Unit i politiet. Den har til hensikt å etterforske i hekserisaker, sier Flikke.
Han mener dette sier noe om hvor stort problemet er blitt og hvor vanlig det er.
Flikke forteller at det er mange historier om politikere i Sør Afrika som blir utsatt for hendelser de tolker inn i et hekseri-rasjonale og som de må beskytte seg mot.
– Et eksempel var en høyerestående politiker som kom på jobb og fant dørhåndtaket til kontoret sitt tilgriset. Han nektet å åpne døren til kontoret før en spirituell spesialist hadde ordnet saken, forteller Flikke.

Offentliggjøring av hekseri

Andre forskere bekrefter Flikkes vurderinger av forholdet mellom hekseri og modernitet. En av dem er antropologen og hekserieksperten Peter Geshiere som har funnet at det er blitt mer åpenhet om hekseri i afrikanske land i takt med innføring av det moderne som demokratiseringsprosesser er en del av. Ledere av ett-partistater hadde mange hekseri-forestillinger knyttet til seg, med sin autoritære stil og politikk som ble utformet bak lukkede dører. Men sammen med demokratiseringsprosesser har man sett at hekserianklager florerer i mange afrikanske land.
Geshieres egen forskning er fra Kamerun hvor flerpartipolitikk har ført til økt usikkerhet, og dermed også mer utbredt hekseri.
– Hekseri er et våpen mot de som er rike eller de som har makt. Afrikanske statsoverhoder må være sterke, og hekseri brukes som en måte å beskytte seg på. Det er som å spille poker. Alle afrikanske ledere gjør dette, forklarer den nederlandske forskeren.
Det er mange historier om afrikanske presidenter og hekseri. Mobuto i Zaire (dagens DR Kongo, red.anm.), Amin i Uganda og Nkruma i Ghana har mange rykter om hekseri knyttet til seg, og det er blitt sagt at de oppsøkte heksedoktorer for å få hjelp og beskyttelse.
– Av nyere eksempler finner vi i Benin at president Soglo nesten kom for sent til sin innvielsesseremoni, og forklaringen var at han var angrepet av hekseri, sier Geschiere.
I Tanzania har sittende president Jakaya Kikwete også mange rykter svirrende rundt sin person. Han kommer fra Bagamoyo som er et av de viktigste sentrene for heksekraft på fastlandet i Tanzania, og under forrige valgkamp gikk det rykter om skytteltrafikk av store fine biler til stedet, som ligger like ved Dar es Salaam.
Etter sigende skal presidenten ha falt fra talerstolen på den siste dagen i valgkampen i 2005 og mange mente at dette skyldtes hekseri. Da han samme kveld opptrådte på TV og virket frisk, gikk ryktene om at han hadde en sterk heksedoktor.

Hemmelig kunnskap

Geschiere er imidlertid kritisk til tendensen til å lage stereotypier om Afrika og hekseri, og en motsetning mellom afrikanske «dårlige» demokratier og styresett på den ene siden og vestlige «riktige» demokratier på den andre.
– Da gjør vi oss bedre enn andre. Jeg mener tvert i mot at vi finner lignende ting i vestlige samfunn. Politikk er innhyllet i hemmeligheter, og jeg mener at man kan sammenligne heksedoktorer og medierådgivere, begge grupper er forvaltere av hemmelig kunnskap i politikk, sier han.

Hårete valgånd hjemsøker Zanzibar

Antropologi-professor og valgobservatør Kjetil Tronvoll kan fortelle om en rykende fersk hekseopplevelse på øya Zanzibar i Tanzania. Det skjedde under den pågående velgerregistreringen i forkant av presidentvalget neste år.
– En morgen vi kom til registreringslokalet fant vi den intakte rest av et offerritual. Ingen gikk nær den døde høna, de små flaskene og de andre tingene som lå der. Den ansvarlige for registreringen på den gjeldende skolen sa likevel at om det hadde vært skikkelig hekseri, hadde det ikke vært folk der i det hele tatt.
Kjetil Tronvoll har fulgt valgprosessen på Zanzibar i flere år, blant annet under forrige valg i 2005, og er nå i gang igjen med nye studier på øyene i Tanzania.
Velgerregistreringen er godt i gang, og det er allerede rapportert om voldelige opptrinn og sterk rivalisering mellom CCM, partiet som er ved makten, og opposisjonspartiet CUF.
– På Zanzibar, særlig øya Pemba hvor opposisjonen mot regjeringen er sterkest, er det en spesiell ånd, Popo Bawa, som kommer kun under flerpartivalg, forteller Tronvoll.

Lendekledd valgånd

– Denne ånden blir av noen beskrevet som møkkete, veldig svart, fjeset er utydelig, den har hårete kropp, lendeklede og lever oppunder taket. Den er fryktet fordi den voldtar både menn og jenter.
Tronvoll mener at hekseri blir viktigere i konkurransesituasjoner, og valg er i aller høyeste grad konkurranse.
– På Pemba under valgprosessen i 2005, reiste de politiske kandidatene rundt med heksedoktorer på valgkamp. Det var om å gjøre å ha den heksedoktoren som har de sterkeste kreftene, sier han.

Helt dagligdags

Under valgene i 2000 og 2003 organiserte zanzibariske myndigheter utrensning ved hjelp av heksedoktorer. Målet var å bli kvitt valgånden Popo Bawa. Man tror at den opprinnelig ble brukt av regjeringspartiet for å vinne stemmer på Pemba, hvor opposisjonen står svært sterkt. Men så har ånden skapt så mye kaos at myndighetene så seg nødt til å bli kvitt den.
– Hekseri brukes på alle nivåer i politikken. Det er en reell faktor i den politiske diskursen, og har sin egen logikk. Det virker fremmed og eksotisk for oss, men det er helt dagligdags for folk på Zanzibar, og for de fleste afrikanere, sier Tronvoll.