Afrikanske it-folk ser østover

Kineserne er ikke fremmede for Rwanda. I nærheten av Tingiris kontor, installerer Rwandatel, landet største teleselskap, et nytt trådløst telefonnettverk produsert av Huawei, Shenzen. Afrika har verdens mest hurtigvoksende marked for trådløs telefoni, og Huawei - med kontorer i 14 afrikanske land - kaster seg over markedet og sender utallige ingeniører til kontinentet for å bringe en ny generasjon lavkostteknologi til noen av de fattigste i verden.
Motivert av profitt og markedsandeler, snarere enn filantropiske holdninger, utkonkurrerer Huwei amerikanske og europeiske rivaler på grunn av lavere priser, hurtigere service og større grad av vilje til å arbeide under vanskelige forhold. Ifølge Chris Lundh, Rwandatels amerikanske sjef:
- Det er slik ting fungerer i Afrika nå. Kineserne gjør alt sammen.

Er ikke alene Kina er ikke alene. Over hele området sør for Sahara i Afrika, markerer også ingeniører fra India seg - med teknologi som er perfeksjonert på deres hjemmemarked. India forsyner Afrika med datakurs, de beste vannpumpene, og rismølleutstyr til lav pris samt dusinvis av annen teknologi.
Den plutselige tilstrømmingen av kinesisk og indisk teknologi representerer en "asiatifisering" av afrikansk teknologi som i lang tid har vært dominert av amerikanere og europeere som har villet gi en reddende hånd for å løse afrikanske problemer.

- Det er en massiv overgang til østen med rystende implikasjoner, sier Calestous Juma, en kenyansk professor ved Harvard Universitet som er rådgiver for den Afrikanske unionen (AU) innen teknologi.
Det er skjedd en stor endring i utdannelse. Det er omtrent 2000 afrikanske studenter i Kina, hvorav flesteparten tar ingeniør- og vitenskapstudier. Ifølge Juma, er det ventet at antallet vil dobles i løpet av de neste to årene, noe som gjør Kina til Afrikas ledende destinasjon for vitenskapelig- og ingeniørutdannelse.

Vil skyte fart. Økning av asiatisk teknologi i Afrika er kun på barnestadiet, men overgangen kommer til å skyte fart. Kinesiske og indiske ingeniører kommer fra steder som har mye mer til felles med det hverdagslige Afrika enn behagelige Silicon Valley eller Cambridge. Afrika er også et testområde for asiatisk designet teknologi som ennå ikke er klar for de amerikanske eller europeiske markedene.
Et godt eksempel er en komfyr fra India som er basert på solenergi. I India har de eksperimentert med slike komfyrer i flere tiår. Vedkomfyrer er skyld i mye av avskogningen i Afrika, og i mange afrikanske byer, der ved er den viktigste form for brensel, er prisene skyhøye. De indiske komfyrene som er under utvikling, er foreløpig altfor store og ikke sterke nok til å tåle påkjenningen i afrikanske landsbyer. Men med Indias enorme interne marked har mange designere et incentiv til å arbeide for å forbedre den. Hvor mange designere i Amerika eller Europa kan si det samme?
Selvfølgelig kunne en overføring av teknologi fra Kina og India kun være en tåkelegging av en ny asiatiske imperialisme med sikte på å utnytte afrikansk olje, mat og mineraler. De senere årene har Kinas regjering alene investert milliarder av dollar i afrikansk infrastruktur og ressursutvinning, og mistanken er vekket om at en ny kamp om Afrika er underveis.

Trenger teknologi Men afrikanerne trenger virkelig utenlandsk teknologi, og kineserne spesielt, går til store anstrengelser for å fylle hullet. I år kjøpte Nigerias regjering en kinesiskprodusert satellitt, og de betalte til og med kineserne for å sende den ut i verdensrommet i mai. Kina var så ivrige etter å forsyne Afrikas mest folkerike land med romfartsteknologi at de slo ut 21 andre tilbydere for en kontrakt som var verd 300 milliarder US dollar.
Kinas teknologistreiftog er vanligvis mindre dramatisk, men ikke desto mindre talende. Innenfor afrikansk medisin vinner kinesiske urter og farmasøytiske midler markedsandeler i det stille. For eksempel, er kinesiskprodusert malariamedisin blitt en del av standardbehandlingen bare i løpet av få år.
Likeledes kan Kinas kontroll over bittesmå, billige, "mikrovanndamanlegg" som kan generere elektrisitet av selv den minste vannstråle få gjennomslag i et Afrika som er rikt på elver men fattig på kraft. Titusener av mikrovannsystemer er i drift i Kina, nesten ingen i Afrika.
Amerikanske velgjørere som Nicholas Negroponte, med sin 100-dollar laptop har identifisert det sammee problemet; Afrika ligger langt etter teknologisk sett og det å ta hurtige sprang framover er mulig. Kinesiske og indiske vitenskapsmenn argumenterer med at Afrika kan dra nytte av et teknologisk vaktskifte. De kan få rett.

G. Pascal Zachary er forfatter av The Diversity Advantage: Multicultural Identity in the New World Economy og stipendiat i The German Marshall Fund.
Oversatt av Renee Vasal