Folkeopprør for å verne isbreer

I fjor så det ut som om Argentina skulle få beskyttelse for isbreene sine. Senatet og Kongressen hadde blitt enige om en lov som forbyr aktiviteter på og rundt isbreer, som kan påvirke deres naturlige tilstand. Men president Kristina Kirchner la ned veto. Hvorfor la hun ned veto hvis isbreene ikke er truet? Dette undrer de seg over, småbøndene som protesterer mot den nye gullgruven på argentinsk og chilensk side av Andesfjellene.

- Regjeringene i Argentina og Chile bryr seg ikke om miljøet, sier Mauricio Ríos, leder av rådet for forsvar av Huascos natur, på den chilenske siden av Andesfjellene. Chile begynte på et lovforslag om vern av isbreer allerede i 2005, men det kommer aldri noen lov, fortsetter han. Jeg er overbevist om at det ikke kommer noen lov innen gruvevirksomheten settes i gang.

Det var en gruppe småbønder på den chilenske siden av Andesfjellene som sammen med kirken varslet myndighetene om miljørisikoer ved gullgruveprosjektet i 2005. Sammen med organisasjonen Orca opprettet de en folketribunal, som dømte Barrick til utvisning for planlagt miljøkriminalitet. Den gangen var planen nemlig å flytte de tre isbreene til ovenfor gruven. Dommen har naturligvis ingen juridisk kraft, men de sosiale protestene førte til at prosjektet stoppet opp i flere år. Barrick har nå lovet å utvinne gullet uten å skade isbreene.

- Så langt har jeg ikke sett noe forslag som viser hvordan de skal kunne utvinne gullet uten å påvirke isbreene, sier Rodrigo Herrera, leder for Green Peace i Chile. Gullet ligger jo under dem.

Green Peace har til og med kritisert prosjektet for håndtering av giftige stoffer og miljøforurensning av vann. Og det er det som bekymrer bøndene mest.

- Andre elver som ligger i nærheten av gruver i Chile, har tørket opp, sier Ríos.